Tett byggegjerde rundt Mariakirken
Hærverk gjør at Mariakirken nå blir helt bygd inn med et tett byggegjerde rundt kirken og kirkegården.
– Vi har vært forskånet for hærverk frem til nå, men et innbrudd for en tid siden gjør at vi må sikre oss bedre, opplyser Øystein Mortensen, prosjektleder i Akasia for restaureringen av Mariakirken.
Under innbruddet, der ubudne gjester hadde tatt seg inn i kirken, ble den beskyttende kassen rundt døpefonten veltet. Det medførte at også døpefonten veltet og fikk en skade. Til alt hell var skaden svært liten.
Vi gjør det nå fysisk enda vanskeligere å komme inn i kirken. Samtidig sikrer vi full belysning av kirken og oppgraderer alarmsystemet.
Det er snekkerne Alexander Myrtvedt og Pavel Wysocki som setter opp plankegjerde rundt kirken og kirkegården.
 
Gjerde.jpg
NYTT GJERDE: Pavel Wysocki (nærmest) og Alexander Myrtvedt i arbeid. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
 
 
Ser det unike i hvert barn
111 barn har Akasia Paradis barnehage som sin base i hverdagen. Noe bedre navn på en barnehage finnes vel ikke? 24 voksne hjelper barna i seks ulike avdelinger.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
– Det viktige for oss er å se det unike og spesielle i hvert enkelt barn. Vi voksne er trygge personer som skal være gode veiledere for barna. Men vi skal ikke styre for mye, sier styrer Torunn Sørheim. Hun er 44 år og har arbeidet i barnehagen i ni år.
Paradis 1.jpg
UTVIKLING: Kroppen har vært tema i høst. Foran sitter Mia Andreassen og Andrine Hillestad.

I utvikling
Barnehagen er inspirert av filosofien til italienske Reggio Emilia. Det gir seg konkrete utslag i hverdagen. Men barnehagen følger en rekke program for å utvikle både barna og de voksne.
– Skal vi hjelpe barna, må også vi voksne være i utvikling. Derfor arbeider vi med vår egen vekst på flere ulike områder. I en egen analyse blir hver enkelt ansatt mer oppmerksom på sin styrke og sitt utviklingspotensial. Vi skal være trygge på vår egen rolle. Nå skal vi også arbeide mer med samspillmetoden Dialog, forteller Torunn Sørheim.
Alle de ansatte går på kurs, slik at de blir trygge, gode rollemodeller.
– Jeg liker å tegne med tusj og lage mat, men dette er bare late-som-mat, altså, sier Isabella Lande Faller.
Hun står ved lekekomfyren og koser seg. Her er en halv plastkylling i stekepannen.
Paradis 2.jpg
VELGER SELV: Å lage mat er en hyggelig aktivitet, synes Isabella Lande Faller. Bak står Maja Horntvedt Toften.

Gode opplevelser
Hedda Solheim kommer mot meg med et lite fat med jordbær, sitron og sjokolade. Alt er av plast, men forteller like fullt som stor omsorg for dagens gjest.
– Jeg storkoser meg. Barna gir meg hele tiden så mye. De er så reflekterte og tenkende. Når jeg kommer hjem, ser jeg tilbake på dagen og tenker på de mange fine og gode opplevelsene barnehagehverdagen gir meg, sier Anne-Christine Greve, pedagogisk leder for avdelingen.
Barnehagen er åpen fra 07 til 17. Her er forskjellige lekeområder ute. De aller minste blir spesielt ivaretatt med gummiasfalt på lekearealet. Her er faste måltider og samlingsstunder. Alle avdelingene for store barn er ute og leker eller går etter lunsj. Småbarna er ute om formiddagen.
«Kropp, bevegelse og helse» er tema i høst. Barna lærer noe om verdien av å være i bevegelse og de ansatte vet at det også har god innvirkning på språkutviklingen. Barnehagen legger også stor vekt på å ta bilder av det barna gjør. Årlig får hvert enkelt barn en aktivitetsperm som dokumenterer hva det har vært med på.
– Vi tror dette er et godt redskap for at barna og foreldrene skal være oppmerksom på den utviklingen som har funnet sted, sier Torunn Sørheim.
Programmet «Steg for steg» blir også benyttet som redskap for å arbeide med følelsene. Blir et barn lei seg, tas det på alvor. Det handler ikke minst om at barnet skal bli kjent med seg selv.
Godt arbeidsmiljø
– Hvordan trives du selv i barnehagen?
– Jeg liker å arbeide med mennesker. Daglig går jeg rundt og ser hvordan barna og voksne har det. Vi forstår hverandre og utvikler noe sammen. Jeg gleder meg over samhold og et godt arbeidsmiljø og trives godt, sier Torunn Sørheim.
Hun gir de ansatt medbestemmelse, men de vet at det til syvende og sist er hun som må bestemme og ta avgjørelsen. Å lede en barnehage er en utrolig spennende og variert jobb. Styrerens arbeidsdager kan bli lange, men hun gleder seg over det de alle får til i fellesskap.
Akkurat nå står pepperkakebaking og juleforberedelser på programmet. Adventslys tennes og adventskalenderen tas frem. Det skaper trivsel både for små og store.
Paradis 3.jpg
TRIVSEL: Nadine Williams har stor glede av dukken.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Nymalt kirkerom
Hektisk arbeid pågår i St. Jakob kirke om dagen. Gulvet og veggene er malt. Varmepumpene er snart ferdig montert. Nå gjenstår rydding, støvsuging og vask av kirkebenkene før gudstjenesten søndag.
Kirkerom.jpg
NYMALT: Hvete vegger mot mørkt treverk tar seg vakkert ut. FOT: TOR KRISTIANSEN

Nå har vi malt hele kirkerommet og har bare litt igjen helt bakerst, sier Gunnar Andersen.
Han står med et spann maling på galleriet. Sammen med Johnny Bjarnoll har han malt kirkerommet. Det ser vakkert ut.
Varmepumpene er store, men er plassert så diskré at vi nesten ikke legger merke til dem.
En kirke er et spesielt bygg. Vi fant hulrom i galleriet og har lagt rørene der. Nå synes de ikke. Vi har og montert et omluftsanlegg i taket. Noen ventiler trekker luften opp, mens andre sender varmen ned. Dermed får vi utnyttet varmen bedre, sier Tor Morten Ommedal, leder for teknikkavdelingen i Akasia.
Det er teknikerne Dan Myksvoll, Cedric Guibert Stølen og Erlend Undheim som har gjort monteringsjobben. Varmepumpene kan styres via mobiltelefon. Fire pumper har en samlet effekt på 36.000 watt. I tillegg kommer to varmepumper i menighetsalen. 1000 watt gir 4000 watt varme. Pumpene er nedbetalt på seks år.
Gunnar A.jpg
MALER: Gunnar Andersen avslutter malearbeidet.
Varmepumpe.jpg
VARME: Varmepumpene er diskré plassert.

 
Verdig gravferd for alle
Representanter for gravplassmyndigheten i Bergen var sammen med ansatte ved kirkevergenes kontor i fylket på kurs i Bergen denne uken om en verdig gravferd for alle. Hensikten har vært å orientere om praktiske konsekvenser av endringer i gravferdsloven.
– Det var positivt å være sammen. Å ha dialog om disse tema er viktig, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Kurset ble holdt i kapellene på Scandic Neptun. 20 av de 50 deltagerne kom fra Bergen.
De tilsatte i graverferdssektoren møter et større mangfold når det gjelder ønsker og forventninger hos de pårørende og publikum forøvrig. Stortinget har vedtatt endringene i gravferdsloven der det bl.a. står at «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». Flere bestemmelser i loven er endret for at gravferdstilbudet skal være mer imøtekommende for ulike ønsker. Nye forskrifter til gravferdsloven ble gjort gjeldene fra 2013.
SOLHEIM GRAV.jpg
GRAVFERD: Alle sikres en verdig gravferd i Bergen.
I dette kurset orienterte kirkeverge Hans Jakob Nes fra Molde om hvordan endringene påvirker de tilsatte i de lokale gravferdsforvaltningene. Hvordan utfordres vi når det gjelder praktisk arbeid, håndtering av de pårørende og tilrettelegging for ulike gravskikker?
Gravferdsforvaltningen som en del av et offentlig velferdstilbud. Nes kom med konkrete eksempler på paragrafer som berører praksis knyttet til kulturelt og religiøst mangfold. Han orienterte og kort om de mest aktuelle tros- og livssynssamfunnenes gravferdsskikker.
– Vi har her i Bergen lenge tilrettelagt for de ulike behovene vi har møtt i møte med ulike tros- og livssynssamfunn og hatt en livssynsnøytral gravferdsforvaltning. Men det er alltid nyttig å snakke sammen. Vi sørger for eksempel for at en muslim blir gravlagt med ansiktet vendt mot Mekka og har dialog med imamer ved Bergen Moské om nye gravplasser, opplyser Inghild Hareide Hansen.
Kurset ble gjennomført av KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon på oppdrag fra departementet.
 
Vakrere kirke
En del av stillasene er fjernet rundt St. Jakob kirke. Dermed kan vi se at kirken er blitt langt vakrere utvendig. Taket er fornyet og veggene malt.
– Arbeidet har gått raskere og greiere enn vi tenkte på forhånd. Det er vi glad for. Nå er vi spent på å se hvordan ungdommene kan fylle kirken med liv, sier prosjektleder Øystein Mortensen i Akasia.
Taket har fått ny, glasert takstein. Alle vinduene er satt i stand og malt. Murpussen er reparert og veggene malt med silikatmaling. Mesteparten av kobberet er fornyet og en takventil har fått ny kobbertekking. Arbeidet med siste rest av sørveggen vil være ferdig i begynnelsen av desember.
– Nå kan kirken stå i mange år og vi har lagt en plan for kontinuerlig vedlikehold, forsikrer Øystein Mortensen.
Nypusset St. Jacob.jpg
NYPUSSET: Nå ser St. Jacob langt vakrere ut. 
 
Innvendig er kirkerommet som pusses opp. Det er planlagt ferdig til 5. desember. Alle vegger er malt på nytt. Koret er pusset opp. Gulvet er malt på nytt. En ny mobil scene, lysrigg, lydanlegg og videokanon kommer. Det er installert varmepumper i kirkerommet som knapt er synlige. Orgelet holder et orgelverksted på å pusse opp.
Menighetsalen, som har fått navnet Jakobs sal, ble ferdig tidlig i år. Det samme gjelder kjøkkenet, toalettene, eplerommet og «hybelen» der ungdommene kan henge om kvelden. Nå gjenstår bare å få lydstudioet på plass.
Fra første uken i desember tas ungdomskatedralen St. Jakob i bruk for alvor.
 
Satser på kunst og bevegelse
Sædalen barnehage satser mer enn andre på kunst og bevegelse. Med flere ulike uteområder har barnehagen bedre mulighet enn andre til å gi barna variasjon og utfordringer.
– Vi har skogen like nær oss og flere naturlekeplasser. Lavvo og gapahuk har vi også. Dermed har vi hatt et utall av muligheter når vi i år har fokusert på kropp, helse og bevegelse. I høst har barna brukt hinderløypen og sett hvordan vinden skaper bevegelse. Det har gitt barna mye å undre seg over, forteller Inger Karin Warberg, styrer for Sædalen barnehage.
Maling 2.jpg
MALING: Barna gleder seg over å bruke farger. Fra høyre, Rune, Sandra Birknes, Mathias, Philip og Daniel (med ryggen til).

Barnehagen, som er en av byens største med 174 barn og 38 voksne, er fra og med i høst knyttet til Akasia. Den er inndelt i 10 avdelinger der avdelingene samarbeider noe på tvers. Barnehagen er inspirert Regio Emilia-filosofien fra Italia.
Kompetente barn
– Det gir seg først og fremst utslag i vårt syn på barn. Vi ser på alle barn som kompetente med iboende muligheter. Vår utfordring er å støtte og hjelpe dem i deres utvikling, sier Inger Karin Warberg.
Barnehagen velger hver høst et felles tema, mens avdelingene bestemmer hvert sitt tema om våren. Høstens tema er bevegelse og kunst. Det legges stor vekt på fotodokumentasjon. Det gjør det mulig å gå tilbake og se hva avdelingene har arbeidet med de siste månedene og er verdifullt å bruke i samarbeid med foreldrene.
«Hiv og hoi. Snart er skatten vår!» synger barna i avdelingen Chagall. De har samlingsstund i garderoben. Joakim Bjermeland har med gitaren og får raskt barna med seg. Snart går de til ulike aktiviteter. Noen maler med vannfarger, andre leker lotto med rimord, mens aktiviserer seg selv med noen leker.
Utforsker det kreative
– Barna ser så sterke farger ute om høsten. Det gjør at de har stor glede av å bruke farger selv, sier Sandra Birknes.
– Vi legger vekt på at barna skal få utforske det kreative. Ved å være sammen med dem i små grupper kan vi lettere se det enkelte barn, sier avdelingsleder Hilde Solheim.
Alle avdelingene har ulike kunstnernavn og viser på den måten at kunst er prioritert i hverdagen.
– Alle avdelingene har atelier og formingsrom. Barna maler også ute. Vi oppsøker kunst- og teatermiljøet i byen og inviterer også kunstnere til barnehagen. Samtidig er dialog viktig. Vi tar oss tid til å lytte til barna, sier Inger Karin Warberg.  
Sang Sædal.jpg
SANG: Barna er med i sangen. Fra høyre Daniel, Marte, Oscar, Ylva, Mathias
 
Tilpasser til alle livssyn
Alle skal ha en verdig gravplass uansett livssyn. Det er slått fast i de nye forskriftene til gravferdsloven som er gjort gjeldene fra i år. Nå samles kirkeverger og driftsledere for gravplasser over hele Hordaland til kurs.
– I Bergen har vi alltid vært livssynsåpne og forholdt oss til ulike religioner. Det er viktig at vi snakker sammen og har en felles praksis på dette over hele fylket, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Det er KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon som arrangerer kurs 12 steder rundt om i landet om praktiske konsekvenser av endringer i gravferdsloven. Kurset i Bergen, som samler sentrale ansvarlige for gravferd i hele fylket, arrangeres 25. november.
Inghild Hareide Hansen mener det er viktig å løfte frem ulike problemstillinger. Det er viktig å møte etterlatte fra ulike livssyn på en god måte.
Kurset vil berøre endringene i loven og gi konkrete eksempler på religiøst mangfold. Her blir det og orientert om hvordan de gravplasstilsatte best møter pårørende og publikum. 
Høst 2.jpg
 
Statsministeren gledet barna
Takket være barna fra Sædalen barnehage og Sædalen og Nattland skoler var det stor stemning da statsminister Erna Solberg kom for å hjelpe ordfører Trude Drevland å felle årets juletre til Newcastle.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
Sædalen barnehage er en av Akasias barnehager. Barna stilte med norske og engelske flagg da de to kjente kvinnene kom på besøk. Og barna sang så det ljomet for Erna og Trude.
Erna og barn.jpg
OPPLEVELSE: Barna gledet seg over å få Erna Solberg på besøk.

– Det er veldig hyggelig å komme til Sædalen barnehage og se at den klarer seg fint. Jeg var her da den ble etablert og husker det var mye diskusjon om en så stor barnehage, sier Erna Solberg.
Hun synes det er en kjempefin tradisjon at Bergen gir et juletre til Newcastle. Vi som har mange, flotte trær, må hjelpe de som har få. 
Barn flagg.jpg
HØYTIDELIG: Barna fra Sædalen barnehage stilte med norske ogbritiske flagg.
– Hvordan er det i en travel hverdag og være med på ting som dette?
– Det er veldig hyggelig. En av gledene ved å være politiker er å være med på ting som dette.
Da ordfører Trude Drevland fikk vite at statsministeren skulle til Bergen denne uken, kastet hun seg rundt og inviterte henne med til å felle årets julegran. Etter fem minutter hadde hun fått ja.
– Det er 65. gang vi sender et juletre over til Newcastle. Vi er stolte av denne tradisjonen og det er ekstra stas å ha Erna med i dag, sier Trude Drevland.
De to kvinnene sager litt før profesjonelle trefellere overtar.
Barna synes de er flinke.
– Jeg har bygget en sånn heisekran i Lego som de heiser treet ned med, sier Sverre fra barnehagen.
– For barna er dette en spennende opplevelse. De er flinke til å synge og har sett frem til dette. Noe så vellykket! sier Inger Karin Warberg, styrer i Sædalen barnehage.
Erna 1.jpg
MATPAUSE: Erna Solberg og Trude Drevland fikk skillingsbolle og skogskaffe.
 
Nytt urnefelt i Fana
Et nytt urnefelt er denne høsten anlagt på gravplassen nord for Fana kirke. Feltet får i alt 225 urnegraver med plass til fire urner i hver grav. En del av feltet vil muligens bli bearbeidet videre og gjort om til minnelund.
Fana urne1.jpg
ANLEGG: Mye fjell måtte sprenges bort. FOTO: INGEBJØRG GARNES

– Arbeidet har vært noe mer omfattende enn det vi i første omgang trodde. Årsaken er at vi måtte sprenge bort en del fjellpartier. Dessuten måtte vi legge dreneringsrør på nytt, opplyser prosjektleder Ingebjørg Garnes i Akasia.
Arbeidet pågår fremdeles. Vi håper å få urnefeltet ferdig om et par uker, og så skifte ut overvannsledningen mot elven etter det. Ledningen ligger i veien mellom urnefeltet og elven. Veien vil derfor være stengt mens utskiftingen pågår.
– Da vi startet opp planleggingen av urnefeltet hadde vi ingen opplysninger om hvor eksisterende drenering lå. Dette fant vi først ut av ved å inspisere ledningene ut fra nærmeste kum. VITEK kom for å kartlegge ledningene og fant en hovedledning med samledren fra kistefeltene på hver side av veien ned mot elven. Kumlokkene lå godt gjemt under veigrusen. Vår anleggsbas Per Oskar Gutvik har snakket med kjentfolk i området og funnet ut at dreneringen ble anlagt i 1963 av Hamre, opplyser Ingebjørg Garnes.
På en trekant vurderer vi å opprette en minnelund. Her vil vi så plen. Den vil først bli klar til sommeren.
Det er revet en garasje for å få plass til den nye urnelunden. Noen av de gamle furutrærne på plassen er tatt vare på, mens vegetasjonen på en kolle bak feltet er tynnet ut.

 
To nye barnehager
Paradis barnehage og Sædalen barnehage er fra og med i høst en del av Akasias barnehager. De er store og gir Akasia ny kunnskap om kunsten å drive barnehager.
– Vi er glad for å ha overtatt driften av disse barnehagene. De er spennende fordi de i sin hverdag har lagt vekt på Reggo Emilias filosofi. Det kan våre andre barnehager lære noe av, sier Edle Damm, barnehagesjef i Akasia.
Sædalen barnehage.jpg
Sædalen barnehage
 
Sædalen barnehage ligger like ved Kiwibutikken i Sædalen. Den har 174 barn og 37 ansatte. Hele barnehagen er inndelt i 10 små avdelinger. Den legger vekt på å la barna utvikle sine iboende muligheter. Barnehagen har eget lavvoområde og minibuss med mulighet til å variere turene.
Paradis barnehage har 111 barn og 23 ansatte. Barnehagen har seks avdelinger og ligger ikke langt fra Fantoft stavkirke. Tre er for store barn, to for små og en for barn fra to til fire år. Barnehagen legger vekt på trygghet og trivsel, friluftsliv og kunst.
Akasia har nå ansvar for driften av 12 barnehager med totalt 780 barn og 180 ansatte. Til våren knyttes en ny barnehage til.
 
Arna kirke nymalt
Arna kirke er pusset opp utvendig i sommer. Med et nytt strøk hvitmaling fremstår kirken ekstra vakker.
– Jeg håper folk i Arna vil legge merke til arbeidet og glede seg ekstra over kirken sin, sier Frank Henriksen i Akasia. Han har vært prosjektleder for arbeidet.
Kirkebygget er malt med silikatmaling. Christer Nilsen, David Johannesen og Rune Angelskår har gjort jobben.
Arna kirke.jpg
NYMALT: Kirken tar seg nå flott ut.
Mer enn maling
Samtidig er vinduer og rammer vølet opp igjen. Det arbeidet har Akasias snekkere Ivar Bakke og Kenneth Henriksen tatt seg av.
Taket er dessuten gått over. Snøfangerne er skiftet ut og renner og rennenedløp sett over. Denne jobben har servicetekniker Odd Einar Olsen og en medhjelper tatt hånd om. Mange vil også legge merke til den vakre døren, malt av Johnny Bjarnoll og Gunnar Andersen.
– Vi er svært glad for arbeidet som er gjort. Dette tror vi skal holde kirken vakker i lang tid, sier administrasjonsleder Marianne Fanebust i Arna menighet.
Jubileum
Arna kirke ble reist i 1865 og er snart 150 år gammel. Den er bygd som en langkirke og har plass til 500 mennesker.
– Alt nå er det bestemt at jubileet skal feires med en stor gudstjeneste 6. desember 2015. Biskopen kommer. Da håper vi kirken også vil skinne innvendig. Det er behov for å kalke veggene og legge ny løper i midtgangen, sier Marianne Fanebust. 
 
Høststemning på gravplassene
høst 1.jpg
Høstfarger på Møllendal. FOTO: TOR KRISTIANSEN
Høstfargene skaper en helt egen stemning på gravplassene i Bergen om dagen. Gulbrune blader på trærne og på bakken gjør det vakkert mange steder.
– Gravplassene kan brukes som de gule lunger de er for tiden. Våre gravplasser er en del av «grøntstrukturen» i byen. De er parker som andre parker og mange verdsetter dem. Veiene er lette å gå på for alle, også de som ikke har topp helse, sier gravplassjef Inghild Hareide Hansen.
Hun gleder seg over de vakre høstfargene og vet at de betyr mye for medarbeiderne. De har en arbeidsplass de kan være stolt av.
Gravplassene er et sted for ettertanke og refleksjon. Slik fungerer de godt om høsten. De betyr noe for enkeltpersoner og for hele byen.
 
Livssynsåpne kapell
Med enkle grep er kapellene på Møllendal gjort livssynsåpne. Dermed kan alle trosretninger bruke dem uten å være redd for at andre religioners symboler skal skape problemer.
Et enkelt kors står på frontveggen. Det kan nå skjules av en gardin.  Gardinen heves og senkes ved fjernstyring. Dermed er det gjort på noen sekunder å gjøre kapellet livssynsåpent. Interiørarkitekt Siri Øijord Haugan fikk ideen da hun besøkte et kapell i Drammen.
– Vi har tenkt oss frem til en enkel løsning. Haveland Markiser fikk oppdraget med å skaffe og montere et nedsenkbart teppe. Produsenten har aldri laget en så lang gardin før, forteller Siri Øijord Haugan.
Møllendal uten.jpg
LIVSSYNSÅPENT: Gardinen, som skjuler korset, kan senkes og heves etter behov.
 
«Store kapell» og «Lille kapell» på Møllendal benyttes til flere seremonier hver dag. Derfor var det viktig å finne frem til en smidig løsning.
– De som ikke er medlem av Den norske kirke ønsker ikke å bli møtt av religiøse symboler. Det har vi respekt for. Derfor har vi lagt vekt på å gjøre kapellene livssynsåpne. Her er alle velkommen. Kapellene kan nå uten problemer brukes av alle. Samtidig åpner vi for at det er mulig å synliggjøre religiøse symboler hvis det er ønskelig under den enkelte seremoni, opplyser Inghild Hareide Hansen. Hun er leder for Gravplasseksjonen i Akasia, som på vegne av Bergen kirkelige fellesråd har ansvar for drift og tilretteleggelse av nye gravplasser i Bergen.
Møllendal med.jpg
ALTERNATIV: Slik ser det ut når gardinen er oppe.
 

   
Egen buss tar barna ut i naturen
Barna i avdelingen «Skogmus» i Nygård menighetsbarnehage drar oftere ute i naturen enn andre barn. Takket være egen buss er det lett å ta barna med ut.
Tekst og foto: Tor Kristiansen
– Jeg tror vi gjør dagene mer spennende for barna. Det er en egen frihet i det å boltre seg i naturen. Vel regner det og barna kan bli både slitne og trette, men vi ser gleden i fjesene deres, sier Trond Erik Lygren, avdelingsleder for «Skogmus».
Han er selv født og oppvokst i nærmiljøet og kjenner naturen godt. Nå tar han barna med til utvalgte naturperler og nyter det selv.

Skogmus tur.jpg
SPENTE BARN: Vi aner forventningene i barnas ansikt.
Egen buss
Det var tidlig i høst avdelingen skaffet seg en egen buss. Den har plass til 24 personer pluss sjåføren. Avdelingen har selv 18 barn og tre voksne og har dermed god plass. Bussen har toalett, kjøkkenbenk og en liten lesekrok for noen få barn helt bakerst.
Avdelingen har base øverst i Lyngbø klubbhus. Her samles alle og leker innendørs før turen går i 10-tiden. Alle går innom toalettet før de drar. Med en egen sanglek klarer Trond Erik å sende dem ut etter tur på en morsom måte. Og ser han at en er lei seg, tar han barnet på fanget og lokker smilet frem igjen.
– Vi har alltid lagt vekt på å være en god nærmiljøbarnehage. Det har vi lykkes med og med denne bussen utvider vi tilbudet og får barna mer med ut i naturen, forteller barnehagens styrer Benedikte Torsvik.
Buss.jpg
I BUSSEN: Sjåfør Erik Hjortland hjelper barna inn i bussen.
Nygård menighetsbarnehage har i dag 67 barn i fire avdelinger og er en del av Akasias barnehager. Barnehagen samarbeider aktivt med idrettslaget, turnforeningen og skolen. Det gir god tilknytning til nærmiljøet. Tanken er at avdeling «Skogmus» bruker bussen til å reise på tur fire dager i uken. Den femte dagen kan en annen avdeling låne bussen for å komme seg ut. Dermed kommer bussen hele barnehagen til nytte.
Naturperle
– Vi reiste litt de første ukene, men nå har jeg tatt dem med til naturperlen Nipedalen. Der har vi funnet et område hvor barna kan kjenne seg igjen. Vi setter opp en gapahuk for å verne oss mot dårlig vær. Her tror jeg vi skal vå det veldig fint i ukene fremover, sier Trond Erik Lygren.
Sjåfør Erik Hjortland sørger for at alle barna har sikkerhetsselen på før han starter bussen. Barna jubler når den ruller av sted og synger «Hjulene på bussen de går rundt og rundt». Vel tar det litt tid å få på alle barna regntøy og gummistøvler. Men forventningen der barna går til nye opplevelser, kan vi lese i barnas ansikter.

Samlingsstund.jpg
SAMLINGSSTUND: Trond Erik Lygren finner på mye morsomt sammen med barna.
 
Verdier for generasjoner
Styringsverdiene for Akasia i årene fremover er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia daglige leder Ove-Christian Fredriksen konkretiserte verdiene på et allmøte i Åsane kirke for 300 medarbeidere mandag.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Verdiene er vår felles plattform som vi er sammen om og jobber ut fra. De skal løfte oss alle og Akasia videre og legger grunnlag for en profesjonalisering av vår organisasjon, sa Ove-Christian Fredriksen da han samlet alle de ansatte mandag morgen.

Ole-Christian.jpg
VERDIER: Ove-Christian Fredriksen i samtale med HR-sjef Gro Gundegjerde før han inspirerte de ansatte.

Akasia er en stor barnehageaktør og –utvikler i Bergen. Organisasjonen forvalter og utvikler en rekke kirkebygg og gravplasser i byen og har ansvar for den daglige driften av gravplassene. Akasia driver også et regnskapskontor. Verdiene skal gjenspeile seg i hverdagen. Alle de ansatte har vært med på å utforme dem det siste halve året.

Gjør hverandre gode
– Vår strategi er å ivareta viktige samfunnsoppgaver og bringe kulturarven videre. Våre ansatte tar personlig ansvar og vi holder det vi lover. Vi vektlegger samarbeid og gjør hverandre gode for å nå felles mål. Våre barnehager ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. Vi tilbyr et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn og fellesskapet samtidig, sa Ove-Christian Fredriksen.
Han understreket at det eneste vi kan forandre er oss selv. De ansatte tilegner seg og deler ny kunnskap og jobber kontinuerlig med å effektivisere arbeidsprosessene. I barnehagen skapes det mening i barnas liv ved å støtte nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Barnets positive ressurser blir sett og utviklet i et fellesskap.
Akasia skal være nyskapende og verdsetter nye og kreative løsninger. Alle individer er like mye verd. Kommunikasjonen er preget av respekt, tydelighet og ærlighet. Organisasjonen er raus og tilgivende i møte med andre.

Resultatmål
Akasias resultatmål er 2,2 millioner kroner i 2014, 4,4 i 2015 og 6,7 i 2016. Innen 2016 skal den ha tilrettelagt 7100 nye graver. Hvert år skal en ny barnehage knyttes til organisasjonen og den skal ta økte oppdrag for eksterne kunder.
– Mange av våre barnehager er menighetsbarnehager med et utvidet kristent formål. I vår plattform konkretiserer vi verdiene og gjør tydelig det vi er sammen om. For meg er det viktig å samle alle ansatte og se dem. Vi står ikke alene med våre utfordringer, men jobber sammen om å utvikle oss, sier Ove-Christian Fredriksen.

Akasias verdier.jpg
ALLMØTE: 300 ansatte var samlet i Åsane kirke.
 
Et kunstprosjekt
Mange vil sperre øynene opp når de ser at gjerdet rundt Assistentkirkegården har fått et nytt og fargerikt innslag. Her viser kunstneren Hans Pulles hvordan det er mulig å gjøre noe annerledes.

Prosjektet er en del av Raff Designuke 2013. Det er fjerde gang Norges eneste designuke arrangeres. Fra 6. til 16. september vil 20 lokale og nasjonale designere vise noen av sine arbeider i Bergen.
Hans Pulles kommer opprinnelig fra Nederland og bor nå i Kvam kommune og er en del av Kunstnerhuset Messen i Ålvik. Han er utdannet smed og designer og har deltatt i en rekke prosjekt i Europa.
Nå tenker han seg at en del av det ødelagte støpejernsgjerdet ved Assistentkirkegården kan byttes ut med et knall gult gjerde i moderne design. Han har fått tillatelse av Akasia og antikvariske myndigheter til å vise hva han tenker.
– Vi synes dette er et morsomt prosjekt som fortjener oppmerksomhet. Vi blir mer bevisst våre omgivelser når vi ser noe slikt som dette. Men Riksantikvaren går ikke med på løsningen. Etter hvert vil vi reparere gjerdet og sette inn en original del, sier gravplassjef Inghild Hareide Hansen i Akasia.
Assistent.bmp
KUNST: Kunstneren Hans Pulles viser hvordan det er mulig å gjøre det.
 
Vil lære av Bergen
Måten Bergen bygger nye og tar vare på gamle gravplasser vekker interesse langt utenfor byens grenser. Gravplassjef Inghild Hareide Hansen i Bergen har vist rundt interesserte fra Stockholm og Asker den siste uken.

– Stockholmsregionens samarbetsorgan i begravningsfrågor, SSIB, hadde lagt turen om Bergen i forbindelse med at de skulle på en nordisk kirkegårdskongress i Oslo. De 31 representantene, kirkegårdsjefer og folkevalgte, var nysgjerrig på hva vi gjorde og fascinert av det de så, forteller Inghild Hareide Hansen.
Hun viste dem de to historiske kirkegårdene Assistenkirkegården og St. Jakob kirkegård, samt byens store kirkegårder, Møllendal og Solheim. De tilreisende ga ros for vår bruk av rhododendron og trær vår evne til å skape miljø på gravplassene.

Fra Asker.jpg
NYE IMPULSER: De besøkende fra Asker gledet seg over det de så. Gro Hauge fra Akasia i Bergen til høyre. FOTO: INGHILD HAREIDE HANSEN

De besøkende fra Asker var knyttet til kirkevergens administrasjon og arbeider ved Asker og Østenstad kirkegårder. De fikk se Assistentkirkegården, St. Jakob kirkegård, Møllendal, Solheim, Biskopshavn og Åsane kirkegårder. De var i Bergen for å lære og styrke eget arbeidsmiljø.
– Det er kjekt å vise rundt. Vi har en utfordring når det gjelder vedlikehold, men visuelt er våre kirkegårder vakre akkurat nå, sier Inghild.
Bergen var tidlig ute med kremering. Edvard Grieg var en av de første som ble kremert. Slikt vekker også interesse. Men de tilreisende var overrasket over at byen har så mange gravminner uten eier.



Olsvik kunstkirke innviet
Vår Herre var selv lysmester da Kjell Nupens nye glasskunst ble innviet i Olsvik kirke fredag ettermiddag. Solstrålene belyste glasset og fikk alle til å løfte blikket oppover.
TEKST: TOR KRISTIANSEN
FOTO: EDVIN STENHJEM BRATLI

– Den mørke blå fargen i glasset, Nupen-blått kaller mange den, har noe himmelsk og uutgrunnelig ved seg. Det spennende i dette kirkerommet er at glasskunsten er satt i sammenheng med alterteppet. Du, Kjell, har gått i dialog med kunsten som har vært i kirken fra før, sa biskop Halvor Nordhaug da han gjennom ord og bønn innviet glasskunsten og den nye belysningen i kirken.
Kirken var nesten fullsatt. Lyden av trompet, trombone, orgel og sang skapte en feststemning under innvielsen som ble innledet med salmen «Store Gud vi lover deg».
Nupen Innvielse Edvin Bratli.jpg
INNVIELSE: Menighetsrådets formann Lars Kristian Stendahl Gjervik fikk av Kjell Nupen overrakt et krusifiks. Ved hans side står Halvor Nordhaug, Kjell Nupen og Trude Drevland.
 
Lyset som pensel
– Alterteppet laget av Else Marie Jakobsen får frem at Gud kom til oss gjennom Jesus og ordet. Og glasskunsten taler om at Jesus kom ovenfra. Vi møter han i kirken i ordet, nattverden og dåpen. Hele Guds fylde er gitt oss, sa Halvor Nordhaug og rettet en stor takk til Nupen og hans medarbeidere.
Kunstneren Kjell Nupen var selv til stede og berømmet menighetens ledere for entusiasme og godt samarbeid gjennom en lang prosess. Han innrømmet har her var spenning til siste slutt. For hans kone hadde fulgt værmeldingen for Bergen. Derfor var også han takknemlig over å se solstrålene.
– En glasskunstner bruker lyset som pensel. I denne kirken er vi i et rom som er større enn oss selv. Den som våger å gå inn, finner en ro. Her skapes en ydmykhet. Jeg håper kunsten kan være til glede og trøst og bidra til kontemplasjon. Selv merker jeg en stolthet i møte med hva kirkerommet kan bety, sa Kjell Nupen.
Sokneprest Gunnar Kolaas ledet innvielsen og understreket at menigheten er fylt av glede og takknemlighet. Mange kjenner seg løftet når de kommer inn i kirkerommet.

Trange kår
Leder av kulturutvalget i Olsvik menighet, Reidun Oanæs Andersen, pekte på at det var trange kår i Bergen kommune da kirken ble reist i 1990. Den var tegnet av Aksel Fronth. Intet var avsatt til kunstnerisk utsmykking. Menigheten tok selv initiativ til og samlet inn penger til å grave ut rom til menighetssal under kirken.
Et lite krusifiks til alterbordet laget av Arne Mæland var det første som kom på plass. Else Marie Jakobsen fikk i oppdrag å skape et alterteppe. «Ordet ble kjød» heter det og har gledet menigheten siden 1999. Hun inspirerte menigheten til å satse på kunstutstilling. I oktober arrangeres den for 16. gang. Keramiker Ingunn Dahlin fikk i oppdrag å utsmykke sideskipet. Så kom tanken om å invitere Kjell Nupen til å utsmykke kirkens vinduer med glasskunst.
– Menighetsrådet trengte mye tid på å drøfte et så omfattende arbeid. Nå kan vi glede oss over den vakre kunsten. Olsvik kirke er i dag et fyrtårn, sa Reidun Oanæs Andersen.

Takk
Menighetsrådets formann Lars Kristian Stendahl Gjervik takket alle som har vært involvert i å realisere glasskunsten. Han nevnte spesielt Kjell Nupen, glassmester Ole Richard Lauritsen, Hole Glass, prosjektleder Kirsti Leiren i Akasia, kulturkonsulent Ragna Sofie Grung Moe ved biskopens kontor og menighetsrådet. Han takket og Bergen kirkelige fellesråd, Bergen kommune og en rekke andre bidragsytere for økonomisk støtte til prosjektet som har kostet 3,5 millioner kroner, ny belysning inkludert.
– Mørke flater møter oss ute. Vi må inn for å se kunsten. Det er som med kirkens budskap, vi må oppleve det innenfra. I dag er Vår Herre selv lysmester og glassbildene endrer seg ut over dagen. Å være med på denne innvielsen er en opplevelse, sa Gunhild Hagesæther, nestleder i Bergen kirkelige fellesråd.
Torstein Sætre, leder i Loddefjord menighetsråd, innrømmet at han var imponert over det nabomenigheten har fått til.

Stor dag
Ordfører Trude Drevland var selv kledd i blått i anledning dagen og gledet seg.
– Da vi fikk høre at Kjell Nupen var spurt om å utsmykke Olsvik kirke, var vi både lettet og begeistret. Han har vakt begeistring langt ut over Norges grenser. I møte med verdens beste bok er det ikke underlig at han lar seg begeistre. Kjell Nupen har evne til å undre og glede oss.  I mange kirker må man gå gang på gang, for kunsten er så gripende. Dette er en stor dag for Olsvik og Bergen, sa Trude Drevland.
Nupen glass v Edvin Bratli.jpg
I TAKET: Den nye kunsten i taket er et mektig syn.
 
Beskjærer trærne i Byparken
Trepleiere fra Akasia og Bergen kommune holder i disse dager på med å tynne og beskjære trærne i deler av Byparken og langs Christies gate, samt Kaigaten der Bybanen går.
Vi «løfter» trærne slik at fotgjengerne greit kan vandre under dem. Grenene skal heller ikke henge så langt ned at de er til sjenanse for de som klipper gresset eller for bilene som henter søppel og har tilsyn med parken, sier trepleier Rune Vike.
Trep i Byparken.jpg
BESKJÆRER: Anders Troye, til høyre, og Rune Vike beskjærer et prydkirsebærtre.

Han jobber sammen med Anders Troye, Markus Schwarzmannseder og Kathrine Haldorsen. Akkurat nå holder de på med et prydkirsebærtre. Lønnetrærne er tatt før. Snart går de og over lindetrærne.
Vi får bedre siktlinjene i parken og får også mer øye på de krokede stammene. Trærne fungerer også bedre som «tak» og alt ser straks mye ryddigere ut, sier Rune Vike.
Byparken er en perle i Bergen sentrum. Kommunen har nylig fått en pris for parken. Det har prioritet å holde den vedlike.
Arbeidet fortsetter den nærmeste uken.
Markus 1.jpg
RYDDER: Trepleier Markus Schwarzmannseder sørger for at det ryddes opp etter arbeidet.
 
 
Mer moderne barnehage
Akasia Nykirken barnehage i Haugeveien 1 C er fornyet fra kjeller til loft. En ny avdeling er skapt. Dessuten er utearealet utvidet og gjort estetisk vakkert.
– Vi er veldig glade og fornøyde. Vi har fått et fantastisk flott bygg. Du skulle sett hvordan det så ut før. Nå har vi en barnehage som holder mål etter dagens krav og standard, sier barnehagens enhetsleder Astrid Nottveit.
Nykirken barnehage er landets eldste menighetsbarnehage. Det er i år 125 år siden menigheten besluttet å reise et forsamlingslokale og en barnehage, eller barneasyl, som det het de første årene. Nykirken sogn var et av landets største med 10.000 mennesker. Siden begge foreldre måtte i arbeid, vokste det frem behov for at noen tok seg av barna. Barnehagen har eksistert siden 1892.
Astrid i barnehage.jpg
TRIVSEL: Precious Kouadio og Vegard Vidi trives i barnehagen. Her sitter de sammen med enhetsleder Astrid Nottveit.
Gammel stil
Det gamle bygget hadde sjel og noe av denne sjelen er beholdt. Portalen over en av dørene i første etasjen er beholdt. Det samme er de sorte og hvite flisene i gulvet. Men mørke furubord er skiftet ut. Her er lette og lyse farger over hele bygget. Det 122 år gamle bygget er fullstendig renovert. I gangen nede har barna fått knagger i god gammel stil. Interiørarkitekt Siri Øijord Haugan har tenkt på mye og får ros for å ha tilbakeført bygget til gammel stil. Akasias murere har fått på plass gammel stukkatur i taket.
– Det er fint å leke både inne og ute, sier Vegard Vidi og Precious Kouadio.
Vaktmesterens gamle leilighet i nederste etasje er gjort om til småbarnsavdeling. Dermed har barnehagen nå totalt fire avdelinger, to for store og to for små barn og i alt 63 plasser. Det er også lettere å rekruttere egne barn til de store avdelingene.

Varmegjenvinning
Et avansert styringsanlegg for lys og varme er montert i det gamle bygget. Kommer det mye sollys inn, dempes innelyset. Akasia har med årene fått god kompetanse på enøktiltak og har fått på plass et moderne og avansert ventilasjonsanlegg.
– Jeg tror vi er oppe i 90 prosent varmegjenvinning og sparer mye strøm i løpet av et år. For oss har barnehagen vært et vellykket pilotprosjekt. Vi kan senere dra nytte av erfaringene i andre bygg, sier teamleder service Tor Morten Ommedal.
Nykirken barnehage.jpg
BEDRE: Uteområdet er blitt langt bedre.

Nye steinmurer og gjerder i smijern har gjort lekeområdet ekstra vakkert. Uteområdet er prosjektert av Akasias landskapsarkitekter.
– Vi har trukket lekeområdet frem til gangstien. Dermed har vi fått et mer samlet lekeområde. Det er også blitt mer areal å leke på. Lys er nedfelt i bakken, fallunderlag og mindre behov for vedlikehold, sier Karsten Hjertholm, prosjektleder for opprustingen.

Kulturbarnehage
Barnehagen disponerer dessuten Margaretastredets lekeplass nærmiljøet og har Akvariet og Nordnesparken like ved.
Inne er det satt opp to moderne tavler hvor det kan vises film og video. Barna har fått nye leker og det er satset på kvalitet i kulturbarnehagen. Her er årlig høstfest, karneval, Luciafeiring, julefest, påskefest og jevnlig samarbeid med i Nykirken med barne- og ungdomsprest og menighetspedagog. Barnehagen besøker og jevnlig biblioteket, Barnas Hus, Bajazz på Verftet, Carte Blanche, Teateret og Vil Vite senteret.
 
Bedre lys og varme i Fana kirke
Fana kirke er en katedral som ruver. Nå skal kirken også få bedre belysning ute slik at den sees bedre i mørket. Nye parkarmatur er alt på plass på nordsiden av kirken.
Stolper og fundament for belysningen blir skiftet ut. Nye flomlys blir montert tidlig på høsten. Mye hærverk på flomlyset har vært et problem for kirken.
Fana kirke.jpg
BEDRE: Nytt parkarmatur rundt Fana kirke fungerer godt. FOTO: TOR KRISTIANSEN

Kirken har også fått et bedre varmeanlegg inne. Det har lenge vært et problem at det var kaldt i kirken på kalde dager. Nå har vi flyttet ovnene fra gulvet og opp under kirkebenkene. Dermed kjennes det varmere å sitte i kirken. Komforten er blitt bedre selv om temperaturen ikke blir så mye høyere på kalde dager, opplyser prosjektleder Kjetil Songstad.
Det har vært et krevende arbeid å utbedre varmeanlegget. Fana kirke er fredet. Benkene er fastmontert til gulvet. Dermed har det vært en strevsom jobb for elektrikere og serviceteknikeren å komme til og gjøre jobben og et puslespill å få alt til.
Vi måtte bare finne oss i å ligge på ryggen og jobbe, sier Akasias elektriker Arthur Noreide
Et lyspunkt er det også at prosjektet er blitt noe rimeligere enn antatt. Det var beregnet å koste 650.000 kroner. Nå ser det ut til at de samlede kostnadene ikke blir på mer enn 620.000 kroner.
Elektrikere.jpg
GJORDE JOBBEN: Akasias elektrikere Arthur Nordeide, til venstre, Jens Erik Sletten og David van Eijndthoven gjorde mye av arbeidet i Fana kirke. Her er de på ny jobb i Olsvik kirke.

Ny og vakker gravplass

Tredje byggetrinn av Åsane gravplass er nå ferdig. Steinmurene gjør gravplassen vakker. Her er plass til 300 urner og 100 kistegraver. Kistegravene er alt brukt.
– Det har vært tekniske komplisert å anlegge denne gravplassen i terrenget. Samtidig har det vært en utfordring at arbeidet med prosjekteringen og anleggsarbeidet måtte foregå parallelt. Behovet for nye gravplasser var så stort at vi måtte få dette til raskere enn vi hadde tenkt, men midlene kom sent, forteller Bjarne Lien, prosjektleder for den nye gravplassen.
Ny gravplass Å.jpg
VAKKERT: Grå stein, sort asfalt, fargerike blomster og grønt gress står fint til hverandre. FOTO: TOR KRISTIANSEN

Du finner den nye gravplassen ved å kjøre inn Dalaveien ved IKEA. Den er på syv dekar og domineres av en vei som fører frem til byggetrinn fem. Her er ganske høye steinmurer. Her er lagt vekt på universell utforming. Svart asfalt på veiene passer i forhold til lys grå stein.
Her er også bygd en hensiktsmessig drifts- og lagerplass. Nødvendige containere står ved siden av hverandre. Her er og 27 parkeringsplasser som også kan benyttes ved store begravelser og bisettelser i Åsane gamle kirke. En oljeutskiller er det og funnet plass til.
– Den nye gravplassen har kostet nærmere 30 millioner kroner. For første gang har Akasia både hatt ansvar for prosjekteringen og vært entreprenør, opplyser Bjarne Lien.
Reinhard.jpg
BYGGER VIDERE: Reinhard Nowatzki er en av de som har gjort mye av arbeidet med å anlegge steinmurene. Nå er han alt i gang med neste byggetrinn. 
 
Tett over Erkebispegården
Karene i Akasia har klart kunsten å få tett tak over den delen av Erkebispegårdens ruin som ligger nærmest byen. Nå gjenstår bare arbeidet med å legge de gamle skiferhellene på plass.
– Se her, ikke en dråpe vann renner langs muren her inne, sier anleggsleder Øystein Godøy og viser oss hvordan det ser ut i ruinen under taket.
Øystein.jpg
SNART FERDIG: Øystein Godøy kan snart avslutte arbeidet på taket.

Taket er tett og ventilene fungerer og medvirker til at muren har tørket ut. Nå renner det ikke lenger vann inn og truer middelalder-ruinen.
Erkebispegårdens ruiner under Nykirken er historisk verdifulle for Bergen. Både Byantikvaren, Riksantikvaren og andre som er opptatt av byens historiske bygg har vært en smule bekymret. Forfall og regn har gjennom årene skadet ruinene. Noe måtte gjøres og nå er det viktigste gjort.
Firmaet Unneland & Juvik har gravd ut nærmere tre meter ned og laget en dreneringsgrøft ut i gaten. Isolasjon og knotteplast er lagt inn for å hindre at vann trenger inn på nytt.
Øystein Godøy og Vidar Henriksen har gjort jobben med å få de gamle steinene på plass. En membran er lagt over terrassen. Nå går de to karene i gang med å få de gamle skiferhellene tilbake. De ble nøye merket da de ble lagt til side. Så dette skal gå bra.
Vidar.jpg
SKIFER: Vidar Henriksen er ikke redd for de tunge skiferhellene.




Restaurerer Norges flotteste prekestol
Med stor forsiktighet restaurerer konservatorer fra Stavanger himlingen og kuppelen over prekestolen i Mariakirken.
De fjerner støv, reparerer og får den til å skinne igjen.

– Å arbeide med så spennende kirkekunst som dette er et flott prosjekt. Det er rett og slett gøy og noe av det mest interessante det går an å arbeide med, sier konservator Lise Chantier Aasen.
Hun arbeider med den øverste delen av himlingen over prekestolen og må gå noen etasjer opp i stillaset for å komme til.
Anne 2.jpg 
KREVENDE: Anne Ytterdal ser at noe må gjøres med øverste del av himlingen.

Vant konkurransen
Malerikonservatorene fra arkeologisk Museum i Stavanger vant konkurransen om å restaurere prekestolen, himlingen og kuppelen over prekestolen, alterskapet og maleriene i Mariakirken.
Selve prekestolen restaurerte de for noen år siden. Maleriene har de tatt med seg til Stavanger. Himlingen og kuppelen over prekestolen tar de i sommer. Alterskapet står på arbeidsplanen for neste sommer.
– Det er lettest å gjøre jobben om sommeren. Temperaturen er grei og vi kan arbeide lange dager, sier den erfarne prosjektlederen, konservator Anne Ytterdal.
Kristin og Alexia.jpg
FORSIKTIG: Med bomullspinner går Alexia Rohmer og Kristin Rattke over noen av delene over prekestolen.
 
Hun har med seg to fast ansatte konservatorer. En er knyttet til prosjektet i to år. Dessuten er en student fra Oslo med på arbeidet denne sommeren.
– Prekestolen i Mariakirken i Bergen er Norges flotteste prekestol, sier Anne Ytterdal.
Vi aner at hun snakker sant når hun uten videre innrømmer at den overgår den flotte prekestolen de har i Stavanger domkirke.

Eneste i Europa
Selv arbeider hun med himlingen under kuppelen over prekestolen.
Den er utsmykket som en globus og eneste prekestolhimling i Europa som er utformet på denne måten. Den forestiller den sydlige halvdelen av himmelglobusen og har blant annet malte bilder av dyrekretsens figurer.
En rekke messingstjerner var festet under himlingen, men de er plukket bort i årenes løp.
Hilde.jpg
I HØYDEN: Hilde Smestad Moore arbeider med yttersiden av kuppelen over prekestolen. 
 
Fremgang i Mariakirken
Mariakirkens to tårn lyser mot oss. Begge er nå ferdig restaurert og stillasene tatt ned.
Nå konsentreres arbeidet om taket og det dekkes til med ny stillas.

– Søndre tårn var så råttent at det holdt på å ramle ned. Nordre tårn skulle det egentlig ikke gjøres så mye med.
Men når vi så nærmere etter, viste det seg at deler av trebjelkene hadde omfattende soppskader, forteller Gunnar Danielsen, bas for tømrerarbeidet.

Råtten 1.jpg
FAGARBEID: Gunnar Danielsen viser oss en av stokkene som måtte skiftes ut.

Fagkunnskap

Nå er begge tak tilbakeført til sin opprinnelige stand både når det gjelder tømrer- og murerarbeid. Tømrerne har beholdt alle bjelker som kunne brukes og bare skiftet ut råtne deler. Arbeidet er krevende. Bjelkene økes til og tømrerne har lett seg frem til bjelker som kan holde noen hundre år.
– Vi har sortert ut det vi trenger ved Solberg sag på Osterøy. 20 billaster med tømmer er gått gjennom. Vi har blant annet funnet noen 250 år gamle furustokker som egner seg utmerket, sier Gunnar Danielsen.
Han og de andre tømrerne har med årene lært seg å plukke ut de beste tømmerstokkene. De samarbeider med fagfolk ved Nidarosdomen og er årlig på kurs på Dovre for å oppdatere seg. Her er også et nært samarbeid med tømrerne i Stiftelsen Bryggen. For Bergen har nå flere fagfolk med solid kompetanse på å restaurere historiske bygg og også yngre tømrere er knyttet til.
Utfordrende
– Hvordan er det å arbeide med å restaurere Mariakirken?
– Det er veldig interessant. Når du har satt opp noen tusen gipsplater, aner du at arbeidet ikke er så spennende i lengden. Her utfordres vi hele tiden, trenger kunnskap, tilegner oss mer kunnskap og arbeider godt sammen. Jeg er stolt over det arbeidet vi gjør, sier Gunnar Danielsen.
Akkurat nå skanter han en av stokkene med øksen for å restaurere en av sperrene i taket.
 
Erik 1.jpg
I HØYDEN: Murer Erik Sørensen holder hånden på den nye gesimsen.
Vann har kommet til ved gesimsen. Derfor er bjelkene som bærer taket, skadet.
Det er rett og slett på høy tid at noe blir gjort. Taket er jekket litt opp for å komme til. Også det har vært krevende.
For taket måtte ikke jekkes så mye opp at muren mot Øvregaten falt ned. Veggen er nå stabilisert med et nytt muranker. Også gesimsen må restaureres flere steder.
Bordkledningen på taket holder. Bare enkelte bord må skiftes ut.
En skatt
Mariakirken er en skatt som er vel verd å ta vare på. Det eldste tømmeret som nå er i kirken, er fra 1480. Kirken er fra 1100-tallet. Den brant både ved bybrannene i 1198, 1248 og antagelig også i 1476. Men den ble redde fra bybrannen i 1702 og restaurert under ledelse av arkitekt Chr. Christie i perioden 1863 til 1876.

Bjarte 1.jpg
SOLID ØKS: Bjarte Fusa bruker hordabile, en kvalitetsøks med bredt blad, når han bearbeider en av de nye bjelkene.

Vakrere på Møllendal
Bed lukes og hekker klippes på Møllendal.
De ansatte står på og gjør det de kan for at byens største gravplass skal se vakker ut i sommermånedene.

Else_Gjemdal_Mollendal.jpg

RYDDER: Else Gjemdal luker et av staudebedene. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
– Vinteren var hard. Derfor har det vært ekstra mye å gjør i sommer. Vi er få folk på jobb og får ikke gjort alt. Men vi gleder oss over å gjøre det vakkert her. Gravplassen er jo også en park og betyr mye for befolkningen, sier Else Gjemdal, avdelingsleder gartner i Akasia med ansvar for Møllendal og Solheim gravplasser.
Hun har lagt kontorarbeidet til side og luker selv et av staudebedene som omkranser den ene vannposten. Områdene rundt vannpostene skal rustes opp i sommer. De gamle benkeplatene skal skiftes ut med nye.

3500 avtaler
Pårørende har tegnet avtale om beplantning ved 3500 graver på Møllendal. I år er det plantet ut en stor begonia, to sølvkranser og fem isbegoniaer ved hver av disse gravene. Blomstene gir gravene et mer helhetlig preg.
– Vi legger vekt på å holde en høy standard i området rundt kapellene, siden det hele tiden kommer mange til begravelsene der. Dessuten tar vi en runde rundt på hele gravplassen hver uke for å fjerne boss, forteller Else Gjemdal

Flere utvidelser
Møllendal gravplass ble anlagt på grunnen til Øvre Møllendal gård og innviet 7. september 1874. Siden den gang er den utvidet flere ganger, blant annet i 1891, 1909 og 1987.
Haukeland gård ble kjøpt i 1907 og gjorde det mulig å foreta en av de store utvidelsene. Den siste utvidelsen ble foretatt da Haukeland gamle skole ble revet. Gravplassen omfatter i dag nærmere 125 dekar.

Et gravkapell sto klart da gravplassen første gang ble innviet. Det ble i 1971 erstattet av to nye kapell, Lille kapell med 50 sitteplasser og Store kapell med 150 sitteplasser. De er tegnet av arkitektene Jørgen Aall og Harald Løkeland. Disse kapellene er begge pusset opp de siste år.
Norges første krematorium ble anlagt på gravplassen i 1907. Det er modernisert flere ganger.
Møllendal_Benk.jpg
FORNYELSE: Benkeplaten skal skiftes ut
 
Telen årsak til veltede gravstøtter
Sterk tele er årsak til at uvanlig mange gravstøtter er veltet på gravplassene i Bergen denne våren. Bare et sted, på Solheim gravplass, er hærverk årsaken.
– Enkelte mennesker blir dypt skaket når de oppdager at familiens gravstøtter er veltet eller står skjevt.
Når de blir informert om at det er telen og ikke hærverk som er årsak til problemet, blir de beroliget.
Da forstår de at det ikke er mennesker som har opptrådt respektløst overfor deres viktige gravminne, sier Anne Bjordal Jønsson, enhetsleder gravplassmyndighet i Akasia, selskapet som har ansvar for alle gravplassene i Bergen.
Både politiet og de som arbeider på gravplassene i byen har fått en rekke henvendelser om hærverk på gravplassene denne våren. Når sakene undersøkes nærmere, viser det seg at telehiv er årsaken til at en rekke gravstøtter er veltet.

På gravplasser som Loddefjord, Storetveit, Fana, Åsane og Mjeldheim i Arna er telehiv årsak til at flere gravstøtter står skjevt eller er veltet. På Solheim gravplass var en hel rekke gravstøtter helt veltet. Der var årsaken tydelig hærverk.
Akasia har ingen fullstendig oversikt over hvor mange gravstøtter som står skjeve eller er veltet, men meldingene til nå, tyder på at det er flere enn vanlig på grunn av vinterens sterke frost.
A
nne Bjordal Jønsson opplyser at det er privatpersoner, den enkelte familie, som eier gravstøttene og har ansvar for at de står trygt. De må også rette de opp hvis de er veltet. Akasia eller et steinfirma kan gjøre jobben. 
-
Steinene er ofte tunge. Er fundamentet også skjevt, kan det være enklere å be andre gjøre jobben enn å prøve å klare det selv.
De som ønsker hjelp til å ta hånd om gravstøtten, kan ringe Akasia på telefon 55593900, opplyser Anne Bjordal Jønsson.
 
TRIST SYN: En hel rekke gravstøtter ble ved påsketider veltet på Solheim gravplass. FOTO: VIDAR MYKLEBOST
 
Nygård kapell pusset opp
Det gamle kapellet på Nygård skinner igjen. Håndverkere fra Akasia har pusset det opp de siste ukene.
Gravplassen på Nygård har i 100 år tjent som gravplass for hele Laksevåg fordi det ikke ble anlagt noen gravplass ved kirken i Kirkebukten. Kapellet på Nygård ble reist i 1912. Da Nygård kirke sto ferdig i 1972, overtok det noe av kapellets rollet. Kapellet har derfor forfalt de siste årene.
– Forfallet kunne ikke fortsette. Vi måtte foreta oss noe, sier Paul Marhaug, eiendomssjef for byens kirkebygg, til BA.
Nygård kapell hadde en viktig funksjon i forbindelse med bombetragedien ved Holen skole undere krigen. Det er medvirkende årsak til at bygget er pusset opp som et minnesmerke. Akasia planlegger også å ruste opp Nygård kirkegård.
PUSSET OPP: Nygård kapell er nå nymalt. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Ser lykken i å beskjære trær
Trepleierne i Akasia klatrer fra gren til gren og går rolig frem når store trær skal felles. Å ivareta sikkerheten er alfa og omega i denne jobben.
– Å, så heldig jeg er som kan få jobbe ute og drive med akkurat dette! tenker jeg når solen skinner og ikke en regndråpe faller fra himmelen. Mange ganger har jeg kjent en følelse av lykke der oppe i tretoppene, forteller Kathrine Haldorsen.
Hun og kollega Markus Schwarzmannseder har vært knyttet til trepleierne i Akasia side 2009. Gruppen «Akasia Trepleie» ble opprettet i 2006 fordi kirkegårdene og områdene rundt kirkene hadde behov for egne trepleiere.  Gruppen som i dag teller tre personer, tar også eksterne oppdrag. Vidar Myklebost som var ildsjelen bak opprettelse av gruppen, leder i dag Akasias avdeling Landskapsdrift. 

I HØYDEN: Kathrine Haldorsen balanserer på grenene, men er trygg i tauet. FOTO: TOR KRISTIANSEN

Tynner og feller
Kathrine henger i tauet i en diger eik utenfor Eidsvåg kirke. Treet står nær flaggstangen og det er nødvendig å tynne det litt. Kyndig kaster hun et lodd og en line over en kløft høyt oppe i treet. Snart har hun festet klatretauet, tar på klatreutstyret og drar seg opp i treet.
Markus Schwarzmannseder tar motorsagen for å felle to bøketrær i alleen opp til kirken. De har tørket helt inn. Nå har de stått slik i to år og vises ingen nåde. Han sager først ut et dypt hakk helt i bunnen av stammen på den siden han vil at treet skal falle. Så sager han fra andre siden. Ikke mange sekunder senere deiser treet i bakken.
Stammen deler han i to meter lange stokker for å ta vare på veden. Grenene kuttes av for å gå i fliskutteren.
– Jeg trives veldig godt fordi vi både har spennende og variert arbeid, sier Markus Schwarzmannseder som både er teamleder og verneombud.

Forebygger skader
Trepleierne i Akasia har fagutdannelse i faget og er med i bransjeorganisasjonen for trepleiere i Norge. De er alle ETW-sertifiserte (European Tree Worker) og er nøye med sikkerheten. De har lært seg å stole på utstyret og tar ingen sjanser. 
Arbeidet kan være fysisk tungt og sportslig utfordrende.
– Vi må holde oss i form. Selv trener jeg i fritiden for å forebygge skader, forteller Kathrine Haldorsen.
Hun har alltid vært fysisk aktivt og de fysiske utfordringene trepleierne møter i hverdagen var nok medvirkende til at hun valgte dette yrket. Hun innrømmer også at solen ikke skinner alle dager. Noen ganger er klærne gjennomvåte.
Trepleierne arbeider primært på kirkegårdene og på områder rundt kirkene og Akasias barnehager. Men de tar og oppdrag for bedrifter, privatpersoner og offentlige organer i og omkring Bergen. Det er bare å kontakte ved å sende mail til trepleie@akasia.no eller å ringe 97019613.

TREFELLING: Markus Schwarzmannseder skjærer seg innover. Snart deiser treet i bakken.

Barnehagen feiret ordføreren

Ordfører Trude Drevland har en fanklubb. Mandag 27. mai feiret Laksevåg kirkes barnehage med sang, dans og fest at deres helt fylte 66 år.
«Vi feirer Trude, hei, hei, hei» sang barna taktfast da de tok imot Trude Drevland i middelalderkostymer på plassen utenfor barnehagen. De sang og danset for ordføreren og tok henne også med i dansen. Og Trude fant lett takten og lot seg rive med av barnas glede.
FEIRET: Ordfører Trude Drevland koste seg sammen med barna Lena og Alva Huidobro-Goya Olsbu.
FOTO: TOR KRISTIANSEN

Takknemlig og rørt
– Noen av barna har vært på besøk hos Trude på ordførerens kontor. Nå synes vi det er hyggelig at alle barna kan gjøre stas på henne, sier barnehagens leder Helen Grotle Stanghelle.
Inne i barnehagen får Trude Drevland hedersplassen ved bordet med barna rundt seg. Her er vafler og is, kake og frukt. Og barna overøser henne med gaver. Hun får en lekefugl, en vitsebok, et halssmykke og en blomsterbukett. Og selvsagt får hun krone på hodet. En høy, rosa krone.
– Dette er et selskap utenom det vanlige, helt fantastisk. Jeg elsker å bli feiret og dette varmer veldig, sier Trude Drevland.
Hun er takknemlig og rørt, småprater med barna rundt seg og får en fin kontakt.
– Det er gøy når vi får besøk. Dessuten liker vi kake og is, sier et av barna, Lykke Madelen Teige.
– Det er hyggelig å feire en strålende dame. Dette tror jeg barna vil huske. Kanskje har vi en fremtidig ordfører blant oss, sier Helen Grotle Stanghelle.

Trygghet og omsorg
Laksevåg kirkes barnehage er mer enn 60 år gammel og holder til midt i den historiske parken ved det lokalhistoriske museet på Laksevåg. Barnehagen har 34 barn i de to avdelingene «Froskedammen» og «Lerkeskogen» og er en av Akasias barnehagger. Bygget den nå holder til i, var nytt i 1990. I år er sosial kompetanse, eventyr og drama satsingsområder.
– Vi legger vekt på trygghet og omsorg. Barna skal bli sett og foreldrene skal kjenne seg trygge når de kommer til oss med barna sine. Vi vil at barna skal ha det så godt som de bare kan det og litt til. Dessuten er vi oppfinnsomme og liker å finne på ting, sier Tove Dale, pedagogisk leder for «Froskedammen».
Da prins William og Kate Middleton giftet seg for to år siden feiret de det med glitter og stas og sendte et digert gratulasjonskort til England. Selvsagt fikk barna takk og svar fra Buckingham Palace.
 
Våningshuset pusset opp

Det gamle våningshuset ved Skjold kirke tar seg mye bedre ut for tiden. Nå er det pusset opp utvendig. De siste dagene er det også ryddet rundt huset.
Det har vært viktig for oss å ta vare på bygget og sette det i stand sier Hege Eeg, områdeleder eiendomsforvaltning i Akasia.
For tiden vurderes muligheten for å bruke huset til barnehage eller andre virksomheter som er forenlig med nærheten til kirkebygget.

PUSSET OPP: Bygget er en liten perle.
 
Ser etter at alt fungerer

Lyset går i en pære, en dør går ikke skikkelig igjen eller en list faller av. Driftsoperatør Knut Ytre-Hauge fikser det meste.
Jeg trives veldig godt i dette arbeidet. Her er variasjon og alltid noe å gripe tak i, sier Knut Ytre-Hauge.
Knut Ytre-Hauge.jpg
REPARERER: Med nødvendig verktøy kan Knut Ytre-Hauge fikse det meste. FOTO: TOR KRISTIANSEN
Han er en av syv driftsoperatører i Akasia. De har alle ansvar for forskjellige kirker, barnehager og andre bygg og har hovedansvar for å se til at alt fungerer. På en måte fungerer de som gammeldagse vaktmestere. De reparerer umiddelbart ting som ikke fungerer og rekvirerer fagfolk om større ting må gjøres.
Denne gang er det en lyspære som lyser opp et kunstverk i gangen inn til Skjold kirke Knut fikser. Han ser at pæren har gått varm og aner at han må skifte mer enn bare lyspæren.
Selv har han hovedansvar for å se til Skjold kirke, Fana kirke og menighetssenteret, Birkeland kirke og kontorbygget like ved kirken, Skjold barnehage og diverse andre bygg.
Jeg tar en runde innom hvert bygg minst hver 14. dag. Det er viktig å fikse de små ting raskt, sier Knut Ytre-Hauge.
Han begynte som kirketjener i Skjold kirke da kirken var ny og har arbeidet i Bergen kirkelige fellesråd og Akasia i nærmere 15 år nå. Dermed kjenner han byggene godt.
Driftsoperatørene har også brannvernansvar for de ulike byggene. De kjører øvelser og lærere opp de lokale i hver menighet i hvordan de opptrer om det skulle begynne å brenne.
Våre driftsoperatører har mye fagkompetanse. De kan noe om det tekniske ved våre store bygg. Her er ventilasjon, tekniske installasjoner, brannvern og mye å forholde seg til. Dermed kan de mer enn en vaktmester og vi er godt fornøyd med det de gjør, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia.
 
 
Hybelhuset snart ferdig

Forstanderboligen ved Møllendal gravplass er pusset opp og gjort om til hybelhus. Arbeidet er ferdig i midten av juni.
– Møllendal er en av byens eldste og største gravplasser. Forstanderen bodde her og for oss er det naturlig å ta vare på dette spesielle bygget, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia, selskapet som har ansvar for kirkene og gravplassene i Bergen.
 
NYMALT: Nå ser boligen riktig flott ut. FOTO: TOR KRISTIANSEN
Det gamle bygget er en liten perle.

Bergen Byarkiv melder at Øvre Møllendal gård ble kjøpt for å sikre seg vannrettighetene til Svartediket. Det ble så vedtatt å legge ut hele gården til gravplass, med unntak av noen få områder. Imidlertid skulle bare delen vest for elven opparbeides i første omgang.
I februar 1870 var Stadsingeniøren, ved ingeniør Daae, ferdig med planene for gravplassen, samt et likhus og en graverbolig i tilknytning til gravplassen. Gravplassen skulle gjerdes inn med et 3 alen høyt steingjerde mot Haukeland og Kronstad, og ellers med jerngitter. Nedenfor gravplassen, mellom Strandveien (i dag Møllendalsveien) og Kronstadveien, som gikk opp til Kronstad, skulle det bygges en graverbolig. Denne skulle også inneholde rom for prestene og for de gravplassbesøkende. Graverboligen står fortsatt, i Møllendalsveien 56.
Senere er gravplassen blitt utvidet flere ganger, først med Grønneviken i 1891. Haukeland gård ble kjøpt i 1907 og gravplassen kunne dermed utvides i 1909 og sist i 1987, da Haukeland gamle skole ble revet.
 
Årstad kirke åpnet igjen
Galleriet i Årstad kirke er forsterket. Dermed er kirken åpnet for normal drift igjen.
– Vi gikk først inn i krypkjelleren og så over søylene. Så forsterket vi søylene på galleriet med noen ekstra bolter. Det er nå ingen fare for at galleriet skal sige eller skape problemer, sier Kjell Edvardsen, enhetsleder for tømrerne og snekkerne i Akasia.

Sist søndag, 5. mai, var det rene feststemningen i Årstad kirke og stor glede over at kirken kunne åpnes igjen.

– Vi er utrolig lettet over at det gikk så raskt og greit å få sikret galleriet, sier Signe Sandberg, sokneprest i Årstad menighet.
Fire barn ble døpt søndag. For familien er en barnedåp en stor begivenhet og storfamilien var samlet rundt barna.
At kirken er åpnet, sikrer også at konfirmasjonen i Årstad kan gå som normalt søndag 12. mai. Det har skapt lettelse i de mange familiene som er knyttet til kirken.
Det var i påsken det ble oppdaget at orgelgalleriet hadde seget noen centimeter på den ene siden. Kirken ble umiddelbart stengt. Akasia gikk raskt inn for å undersøke hva som hadde skjedd og sikre galleriet.
– Vi er glad for at problemet ble tatt alvorlig og at det raskt ble ordnet opp i dette, sier Signe Sandberg.
Kjell Edvardsen opplyser at asbestholdig materiale i krypkjelleren er forseglet for å få løst den akutte situasjonen. På lang sikt må dette materiale skiftes ut.
P4100003.JPG

60.000 stemorsplanter skal plantes ut
Fargene begynner å komme på gravplassene. Utallige påskeliljer er plantet ut. Nå er også utplantingen av stemorsblomstene i full gang.
 
Kulden har gitt oss en ekstra utfordring i år og vi er fortsatt litt spente på hvordan det vil gå fra dag til dag. Derfor har vi valgt å sette påskeliljene tett sammen og satt et nett rundt for å beskytte dem litt, sier Gro Hauge, enhetsleder for gartnerne i Akasia.
Totalt regner hun med at hele 60.000 stemorsblomster vil bli plantet ut på byens gravplasser i ukene fremover. Det er på gravene der Akasia har stelleavtaler de mange blomstene nå plantes ut.
 
Vi er godt forsinket i år på grunn av telen og den langvarige kulden. Derfor er det ekstra hektisk akkurat nå og vi må prioritere fra dag til dag det vi skal gjøre, sier Anne Bjordal Jønsson, enhetsleder gravplassmyndighet i Akasia.
 
Kulden har gjort sitt til at gartnerne ikke har hatt anledning til å gjøre så grundig forarbeid som normalt. Like fullt er det planen at gravplassene skal være vakre før 17. mai.
 
UTPLANTING: Inge Eidsheim drysser litt fullgjødsel rundt de nyutsatte stemorsblomstene på Møllendal gravplass. Sneglegift skal og legges ut
 
Nytt liv av døde gror
Noen uker om våren er det en fascinerende opplevelse å følge Assistentkirkegården. Nettopp her spretter det opp små fargerike blomster av den sorte jord.

BLOMSTERHAV: Blomstene berører alle som legger merke til dem.
FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Først snøklokker, så krokus. Hundrevis av krokus. Ikke mange dager senere oppdager vi tepper av små blå blomster på deler av den historiske gravplassen.Der de døde sover er ikke alt dødt. Her er livskraft i blomstene. Et lite under hver vår som rører og berører oss som vandrer forbi og oppdager blomstene.
Assistentkirkegården, plassen mellom Stadsporten og Jernbanen, ble tatt i bruk som kirkegård i 1837. Under opparbeidelsen ble det funnet et hvalskjelett her. Det henger i dag i himlingen i De naturhistoriske samlinger.
Bergen Byleksikon melder at kirkegården ble utvidet under koleraepidemien i 1848-49. Den fikk sin endelige utforming i 1860 og ble nedlagt i 1919. Like fullt er den beholdt som historisk gravplass. Ole Bull og Fredrik Meltzer er to av de kjente menn som er gravlagt her.
 
Bergen trenger 60.000 nye graver
Befolkningsveksten gir behov for flere gravplasser i Bergen. For å sikre nok areal i alle deler av kommunen, foreslås det brukt 400 dekar for å tilrettelegge 60.000 graver de nærmeste 25 år.
Vi tenker at det er klokere å anlegge noen få store nye gravplasser enn mange små. Hele tiden prøver vi å tenke nytt og se hvordan vi best kan tilrettelegge for fremtiden, sier Inghild Hareide Hansen, leder for Gravplasseksjonen i Akasia, som på vegne av Bergen kirkelige fellesråd som har ansvar for drift og tilretteleggelse av nye gravplasser i Bergen.
De store nye gravplassene kommer særlig i Åsane, Fana, Fyllingsdalen og Tennebekk.
Langsiktig plan
Bergen har i dag 27 gravplasser på nærmere 600 dekar med i alt 100.000 graver. Fem av gravplassene er historiske gravplasser som ikke benyttes til gravlegging. Flere tiår med etterslep på vedlikehold og liten opparbeiding av nye gravplasser har skapt en utfordrende situasjon for Bergen. Derfor har de grep som er gjort de siste år og ny planlegging vært svært viktig.
Bergen kirkelige fellesråd har vedtatt å utvide fem gravplasser og anlegge en ny i årene frem til 2017. Akasia har gått videre og utarbeidet en overordnet plan frem til 2037.
Reserve
– Vi er pålagt å ha en reserve tilsvarende 3 prosent av innbyggertallet, det vil si 8000 ledige gravplasser. Det har vi ikke i dag og får det ikke før de nye gravplassene i Åsane og Øvsttun er ferdig opparbeidet. I Fana og Fyllingsdalen må vi ha på plass nye gravplasser raskt. Årsaken er at vi ønsker å ha en reserve av nye gravplasser i nærheten av der folk bor, opplyser Inghild Hareide Hansen.
15 millioner kroner er avsatt i år til utvidelse av Øvsttun gravplass. Samlet er ervervelse av grunn og opparbeidelse av nye gravplasser her beregnet til å koste 58 millioner kroner. Området på 18 dekar er ferdig regulert og første trinn av utvidelsen kan begynne i år.
I Fyllingsdalen skal den eksisterende gravplassen utvides med 40 dekar. I dag er det bare nok plasser til nye kistegraver i to år til og prekært behov for å tilrettelegge utvidelse. Arbeidet vil foregå i flere trinn. Det første er kostnadsberegnet til 25 millioner kroner.
Fana og Åsane
I Fana er det viktig å få på plass et nytt urnefelt ved den eksisterende kirkegården. For tiden er det bare ledige urnegraver i under ett år. Derfor haster det med å få på plass et nytt område på 700 kvadratmeter.
Storetveit kirkegård er full. Også her er det nødvendig å foreta utvidelser. Areal er tilgjengelig. Det første av tre trinn er beregnet å koste seks millioner kroner.
På lang sikt vurderes det å bruke arealet rundt presteboligen i Fana som ny gravplass. Det er på 83 dekar.
I Åsane skal den eksisterende kirkegården utvides med 13 dekar. Utvidelsen, som innebærer trinn III og IV, er beregnet ferdig i år. Arbeidet til 30 millioner kroner var fullfinansiert i fjor. Men dette dekker bare behovet frem til 2018. Derfor er et nytt område på 25 dekar avsatt. Det er beregnet å koste 45 millioner kroner. Det er også ønskelig å foreta en utvidelse på 30 dekar sør for den gamle kirken.
Livssynsåpent
Tennebekk gravplass på 35 dekar skal avlaste Gravdalspollen og Nygård som kun har kapasitet frem til 2016. Tomten eies av kommunene og opparbeidingen har en ramme på 70 millioner kroner. Her skal det anlegges et livssynsåpent seremonirom. Også i Ytrebygda og Arna vurderes nye gravplasser.
– Hvor mange graver trenges i året i Bergen?
– Normalt dør det 2200 mennesker i løpet av et år. Med stigende folketall øker dette tallet til 2500 i året, opplyser Inghild Hareide Hansen.
Normalt er det plass til 100 kistegraver eller 200 urnegraver på et dekar. 100 dekar gir dermed 10.000 kistegraver eller 20.000 urnegraver. For å ha en tilstrekkelig reserve, har Inghild Hareide Hansen og hennes medarbeidere planlagt for tiår frem i tiden. Planen rulleres årlig. Samlet har de funnet en reserve på nærmere 400 dekar som kan gi 60.000 graver i fremtiden.
Kremasjonsprosenten i Bergen ligger på gjennomsnitt 67 prosent. På enkelte gravplasser settes det av egne områder der mennesker fra andre livssyn kan gravlegge sine døde.
Gjenbruk
Vi arbeider nå med å beregne bedre og sette nye kalkyler for årene etter 2016. Alle graver skal dessuten digitaliseres for å sikre oss en bedre oversikt over hvem som er fester og dermed eier gravene og hvilke graver som kan slettes, sier Inghild Hareide Hansen.
– Når kan en grav brukes på nytt?
– Etter 25 år er det normalt mulig å bruke en kistegrav på nytt, mens en urnegravplass kan brukes etter 20 år. Men mange fester en grav videre for å ta vare på den og stelle den i familien. I en tid hvor det er krevende å utvide gravplassene på grunn av manglende tilrettelagt areal, er det verdifullt at vi har mulighet for gjenbruk på mange av de store gravplassene våre, opplyser Inghild Hareide Hansen.
 Inghild Hansen2.jpg

 
TENKER LANGSIKTIG: Inghild Hareide Hansen vil være i forkant med å tilrettelegge nye gravplasser. Hun verdsetter Assistentkirkegården. Foto: Tor Kristiansen
 
Restaurering av Mariakirken imponerer
 
Ved selvsyn har medlemmer av Komite for kultur, idrett, kirke og næring i Bergen sett hvordan arbeidet med Mariakirken går fremover. Det imponerte dem.
 
Maria.jpg
Å se hvordan det går med store prosjekter vi har satt i gang, er viktig for oss. Dette var spennende og lærerikt, sier komitéens leder Tor A. Woldseth, FrP.
Han synes arbeidet i Mariakirken er solid faglig sett. Her tas et kulturminne vare på for etterslekten og han tenker politikerne kan si når vi trer tilbake at de har gjort sitt. Selv har høydeskrekk, men våget seg likevel høyt opp i det ene kirketårnet. Det er han nå glad for.
Byens smykke
Å ta vare på byens smykke, er for oss en hellig handling. Sementen, som kom på 1700-tallet, har skadet bygget. Vi begynte i 2010 med å meisle bort sementfugene. Murerne holdt på med den tunge jobben i ett år uten sykemeldinger. Det er jeg glad for, sier Akasias sjefsmurer Sverre Faugstad.
Han forteller at murerne i dag bruker en ferdigmørtel fra et fransk firma. Det er produktgaranti og arbeidet som er gjort, vil bli kontrollert hvert 15. år. Mørtel gjør sitt til at bygget vil holde seg tørrere i fremtiden.
Murene kalkes innvendig på en slik måte at de ser gamle ut. Gamle kalkmaleri bevares og noen border rekonstrueres. Tanken fra Riksantikvaren er at forfallet skal stoppes og det som har verdi skal bli bevart, men alt skal ikke lages nytt slik det en gang var.
Jeg er imponert over det vi har fått se. Her er håndverk av meget høy standard, sier komitéens nestleder Oddny Miljeteig, SV.
Spennende
Tømrer Gunnar Danielsen viser dem hvor råttent noe av treverket i taket har vært.
Råtne takbjelker medførte at taket hadde begynt å sige flere steder og tære på gesimsen. Det kunne ført til katastrofe om 15 år, sier Danielsen.
Han viser hvordan de tar vare på holdbare bjelker og bare skifter ut det som er skadet. Håndverkerne bruker øks, ikke sag, for at materialene skal holde i lengre tid.
Å se på nært hold alt arbeidet som er gjort, er veldig spennende. Vi får andre perspektiv ved å se selv. Jeg synes og det er verdifullt at Akasia tar vare på kompetansens og lærer unge fagarbeidere gamle håndverksteknikker, sier Tore Hordnes, H.
Mariakirken er et særlig verdifullt å ta vare på fordi det er det eldste bevarte bygget i Bergen. I hundrevis av år har kirken preget byen. Det skal den gjøre i nye århundrer.
Akasia har bygd opp en verdifull stab av håndverkere. Det bør museene og andre i Bergen trekke veksler på. I Mariakirken får kirken et verdig fornyet gudshus. Det knytter seg mye verdifull kulturhistorie til dette bygget. Den håper jeg kirken kan bli flinkere til å formidle, sier Tor A. Woldseth.
Billedtekst: Politikerne Oddny Miljeteig, SV, til venstre, Ruth Sølvi Brudvik, A, og Harald Myklebust, KrF, til høyre, gledet seg over arbeidet på Mariakirken.
Billedtekst: Tømrer Gunnar Danielsen fortalte engasjert om arbeidet.
 
 
 
Laksevåg kirke fornyet
Noen viktige grep er gjort i Laksevåg kirke. Inne i kirkerommet er det blå teppet skiftet ut med et rødbrunt. Kirken er ferdig sprinklet og våpenhuset er langt vakrere.
– Den rødbrune fargen går igjen i striper i benkene. Derfor valgte jeg rødbrunt teppe. Vi har ikke dekket hele koret og får nå bedre frem det vakre tregulvet, sier arkitekt Siri Øijord Haugan i Akasia.
 
Hun har gledet seg over å fornye Laksevåg kirke og er godt fornøyd med det arbeidet håndverkerne nå har gjort.
En vannmåler skapte problemer i våpenhuset. Den har hun dekket til med en bokhylle for salmebøker. Fire glassmaleri er hengt opp. Tilfeldige hyller er fjernet. Dermed er våpenhuset blitt både vakrere og mer ryddig.
– Jeg er privilegert som kan få arbeide med kirkebygg i Bergen, sier Siri Øijord Haugan.
Kirkerommet har og fått helt nye puter. Der det tidligere sto to toalett, er det nå anlagt ett nytt, stort toalett som også egner seg for funksjonshemmete.
Laksevåg kirke er en trekirke reist i 1875 og påbygd i 1920. Mange har lagt merke til utsmykkingen ved kirkedøren.
 
  Laksevåg ny løper.jpg
Billedtekst: Det vakre tregulvet i koret synes nå bedre. FOTO: Siri Øijord Haugan
 
Ungdomskirken er klar til bruk
De viktigste rommene i St. Jakob kirke er pusset opp. Dermed kan byens nye ungdomskirke alt nå så smått tas i bruk.
– Min drøm er at ungdommene tar alle rommene i bruk og utfolder seg med sine ulike evner og gaver. Her tror jeg de etter hvert vil kjenne seg hjemme og få en tilhørighet, sier Kristin Knudsen, daglig leder i Domkirken menighet og en av de som har stått på i flere år for å realisere ungdomskirken.
Halverte kirkebenker
Arkitekt Siri Øijord Haugan viser henne rundt og forklarer hvorfor hun har lagt vekt på å la en myk hvitfarge dominere sammen med mørk grå fargetone. Menighetsalen er blitt riktig fin og kan egne seg godt for intime konserter. Her er varmepumper og mulighet til å dimme ulike former for belysning. Halverte kirkebenker brukes som møbler. Arne Henriksen fester de siste gulvflisene i linoleum og minner om hvor viktig det er å bone en gang i måneden.
Kjøkkenet har både steamer, tørkeskap, kjøleskap, komfyr, ekstra vask, rikelig med skuffer og skap og en kjøkkenøy. Den kan brukes som anretning eller ungdommene kan samles rundt den til et enkelt måltid. Frode Dyngeland fra Sigdal Kjøkken pusser benkeplaten, mens Helge Birkeland, teamleder for elektrikerne i Akasia, justerer det elektriske anlegget.
Det gamle bårerommet er omgjort til toalettavdeling. Her har Siri valgt mørkebrune dører og snekkerne har lagt brune lister rundt speilene. Her er også et eget toalett for funksjonshemmete.
– Når noe er pent og stilig, gir det ungdommene er signal om at dette er verd å tas vare på og holdes pent, sier Siri Øijord Haugan. Hun har planlagt oppussingen sammen med prosjektleder Øystein Mortensen og prosjektkoordinator Kirsti Leiren.
I andre etasje er datarommet og to samtalerom snart ferdig. Nå står lydstudioet for tur.
 
Nye muligheter
– En kirke som dette gir oss muligheter til å tenke kulturdiakoni på en ny måte. Her kan ungdommene møte noen og drøfte de store, eksistensielle spørsmål med. Tenk om de kunne bruke studioene til å lage sin egen musikk og knytte sitt språk og grafikk til vår kyrietradisjon. Det ville gi kirken nye impulser, sier Kristin Knudsen.
 Hun er godt fornøyd med samarbeidet med Bergen kirkelige fellesråd og Akasia om oppussingen av St. Jakob og tror det kan bli en verdifull ungdomskirke. Kirketorget utenfor kan brukes til marked eller utekonserter.
 Ungdomstinget i Bjørgvin avholdes i april i St. Jakob. Kulturskolen og Sankta Sunniva kammerkor skal i vår ha noen konserter her. Men først til høsten åpnes kirken offisielt for de unge.
 
St  Jakob.jpg
 OPPUSSET: Siri Øijord Haugan (til venstre) og Kristin Knudsen gleder seg over det de ser i kirken.