Varm takk til de ansatte
Jørn Henning Theis, leder i Bergen kirkelige fellesråd, rettet en varm takk til de ansatte i BKF og Akasia under juleavslutningen i Domkirken sist onsdag.
– Sammen med min kone vandret jeg på en av byens gravplasser her en dag. Da møtte jeg en kvinne som ryddet kranser. Hun fortalte at hun hadde fulgt sin mann til graven tre dager tidligere. «Det er så utrolig vakkert her på gravplassen. Fredfullt, fint og ordentlig», sa hun. Forstår dere ansatte hva dere er med på og hva det dere gjør i kirker og på kirkegårder betyr? spurte Jørn Henning Theis.
Velstelte kirker og kirkegårder i Bergen står i stor kontrast til ustelte kirkegårder og mange stengte kirker i England.
guttekor.jpg
SANG: Fridalen guttekor skapte en ekstra fin stemning.

 

– Det dere gjør betyr noe og utgjør en forskjell i menneskers liv. Mitt lederverv gjør at jeg også selv ser med nye øyne både på kirkevegger og gravplasser. Vi får få oppslag i media på det vakre. Men jeg vil takke dere for at dere speiler Guds himmel. Dere betyr noe for byens barn, unge, voksne og eldre, sa Theis.
Han pekte på at advent er en god tid. Mye lys tennes midt i mørketiden. Men ikke alle følelser er gode. Selv skulle han på julemiddag sammen med unge med brutte relasjoner. Og Betlehemsmarkene er ikke lenger som på julekortene.
– Her er brunsvidde marker, høye murer og krangel selv i Fødselskirken. Derfor sier jeg: Ære være Gud i det laveste, sa Jørn Henning Theis.
Jørn H.jpg
DAGENS TALE: Jørn Henning Theis takket de ansatte.
Juleavslutningen ble ledet av kirkeverge Kjell Bertel Nyland. Her var dempet belysning i Domkirken, juletre med tente lys og god stemning. Det sørget ikke minst guttekoret fra Fridalen kirke for. Med sine lyse stemmer fikk de frem en særegen klang i kirkerommet. Dirigent Jon Flydal Blichfeldt og kantor Knut Christian Jansson, på flygel og orgel, gjorde en god jobb sammen med koret.
Ingrid Rosseland, styrer for Akasia Domkirken og Akasia Landås menighetsbarnehager, leste dikt og gjorde sitt til at juleavslutningen fikk et ekstra fint preg.
Ingrid.jpg
DIKT: Ingrid Rosseland leste dikt.
 

 

Glede over bybudsjettet
Driften av menighetene i Bergen er reddet. Det blir ikke noe av kuttet i budsjettet til kirker og menigheter i Bergen på fem millioner kroner i 2015 slik Høyre og Fremskrittspartiet først hadde foreslått.
– Jeg er veldig takknemlig for det arbeidet som er gjort under budsjettforhandlingene. Fem millioner i reduksjon ville vært dramatisk, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland.
Det er Kristelige Folkeparti, Venstre og Byluftlisten som har fått på plass de fem millioner kronene til kirker og menigheter i budsjettet for Bergen i 2015. Marita Moltu i KrF signaliserte tidlig at hun ville jobbe for det. Også Tor A. Woldseth i Fremskrittspartiet har vært aktiv for å få dette til.
Hadde Bergen kirkelige fellesråd blitt tvunget til å redusere driften med fem millioner kroner neste år, ville det fått store følger. Fem millioner kroner tilsvarer det det koster å drifte to kirker og menigheter. I en tid hvor det alt i dag er for få kirkelige medarbeidere, innrømmer kirkevergen at det ville det vært krevende.
Det er også kommet en god ting til ut av forhandlingene om budsjettet for Bergen i 2015. 500.000 kroner som delfinansiering av en stilling som domorganist II er på plass. Når Karsten Askeland er tilbake som kantor i Mariakirken fra neste sommer, vil en slik stilling være viktig.
Rådhuset.jpg
BUDSJETT: Forhandlingene hindret reduksjon i kirkebudsjettet. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 

 

Ønsker dialog med staten
Kulturbyråd Helge Stormoen ønsker tettere dialog med staten om restaurering av middelalderkirkene i byen. Det er for krevende for Bergen å ta denne utfordringen alene.
– Bergen kommune har sammen med Stavanger kommune vært i dialog med kulturministeren om dette temaet. Staten betaler for restaureringen av Nidarosdomen. Bergen har selv betalt for restaurering av Mariakirken. Nå må staten hjelpe oss med å sette i stand Domkirken og Korskirken, sier Helge Stormoen.
Han besøkte torsdag Bergen kirkelige fellesråd sammen med sin politiske rådgiver Daniel Hägglund og møtte ledelsen i Bergen kirkelige fellesråd ved kirkeverge Kjell Bertel Nyland, økonomisjef Bjørg Sveinall Øgaard, kirkebyggsjef Arne Tveit og gravplassjef Inghild Hareide Hansen.
I den politiske erklæringen for dagens regjering står det at «Regjeringen vil bidra til et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker». Den nye regjeringen ga dermed et viktig signal. Det er dette signalet Bergen og Stavanger har fulgt opp.
HelgeStorm.jpg
MØTE: Kulturbyråd Helge Stormoen, til høyre, og Daniel Hägglund møtte ledelsen i Bergen kirkelige fellesråd.
 
Helge Stormoen har selv vært i Mariakirken, vandret høyt og lavt og sett på arbeidet som er gjort. Han er imponert over det faglige arbeidet og glad for at dette smykke av en middelalderkirke er satt i stand for nye århundrer.
Kirkevergen deler ønsket om at staten må komme inn og bidra med finansieringen til restaurering av de andre middelalderkirkene. Til det er på plass, ber han om forutsigbare rammer slik at arbeidet med Domkirken og Korskirken kan begynne. Det haster å gjøre noe, så ikke skadene blir for store. Bergen kirkelige fellesråd har de siste årene fått 16,5 millioner kroner årlig til restaurering av Mariakirken. Den årlige rammen til restaurering ber kirkevergen Bergen kommune om å opprettholde.
Hensikten med byrådens møte med BKF var å drøfte aktuelle tema. Utbygging av gravplasser i Bergen var et av temaene. Inghild Hareide Hansen informerte om at det vil komme navnede minnelunder på nye gravplasser. Det er de siste årene blitt populært i Trondheim og Oslo og er et godt tilbud til publikum og arealeffektivt.
Kulturbyråden ble og orientert om at Akasia i år går med overskudd og alt nå kan dekke underskuddet fra i fjor. Han fikk også vite litt om arbeidet med en fremtidig organisering av selskapet. 
 
Takket for innsatsen i Slettebakken kirke
Endelig er ventetiden over. Kommende søndag, 1. søndag i advent, er det igjen gudstjeneste i Slettebakken kirke.
Onsdag ble fagfolkene i Akasia takket for innsatsen med rykende varm pizza. Nær 25 medarbeidere samlet seg rundt langbordet i menighetsalen.
– Ja, dette er den kjekkeste delen av jobben, sier murer Øystein Godøy og tar seg et stykke pizza.
Her var elektrikere, malere, tømrere, snekkere, murere, renholdere og fagfolk innen ventilasjon. De har alle stått på dette halvåret og jobbet aktivt for å få det bedre i Slettebakken kirke.
Pizza2.jpg
TAKK: Rykende varm pizza skapte glede.
Ny membran er lagt på dekket rundt kirken. Dermed er de verste lekkasjene fikset over barnehagens lokaler, administrasjonsfløyen med menighetskontorene og speiderlokalene.
– Sluk er byttet ut, noen takplater er skiftet ut og dørene gått over. Et helt nytt ventilasjonsanlegg er også satt inn. Varmepumper er på plass både i selve kirkerommet og i menighetsalen. Her er også nye vinduer, opplyser prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Pizza1.jpg
TAKK: Her var nok til alle.

Linda Ottemo holder på å avslutte arbeidet med renholdet. Når mange har gått ut og inn hele tiden, har renholderne hatt mye å gjøre for å få lokalene i presentabel stand før åpningen. Men Linda skryter av fagfolkene. De har vært flinke til å rydde opp etter seg.
– Det er stor glede i menigheten og i staben over arbeidet som er gjort i kirkebygget det siste halvåret. Vi har fått et varmere og bedre bygg og er kvitt de fleste lekkasjene, sier Edvin Stenhjem Bratli, fungerende administrasjonsleder i Slettebakken menighet.
Linda.jpg
SISTE FINPUSS: Linda Ottemo sørger for at det er rent over alt.

Fikser lyset i Mariakirken
Snart skal gamle lampetter og lysekroner igjen lyse i Mariakirken. Arthur Nordeide går over alle ledninger, skifter ut holdere og ser til at alt lyser.
– Det er rent putlearbeid det her. Kunsten er å være tålmodig, sier Arthur Nordeide.
Et par dager etter at han hadde fylt 70 år, ble han kalt inn til nye oppgaver i Akasia. Unge fremadstormende elektrikere ville ikke ha jobben. Arthur sa ja.
– Jeg jobber bare når det er regn og overskyet. Skinner solen, nyter jeg den, sier Arthur. Han har fått eget kontor for å konsentrere seg om oppgaven. Rundt han og i gangen står eske etter eske stablet med alle de gamle lysekronene og lampettene han skal gå over. Jobben er ikke gjort i en håndvending.
De historiske lysekronene har Bevaringstjenesten ved Museumssenteret i Hordaland, som holder til på Salhus, tatt seg av. Ikke minst er det Alison Foster som har gjort en tålmodig innsats med å rense og pusse dem. Lampettene har Akasias egne renholdere Wioleta Tomaszewska, Linda Ottermo, Pål Hegre og Adam Pitula pusset. Der det var nødvendig med reparasjoner, har Brødrene Lohne & Theodor Olsen i Vestre Strømkaien tatt jobben.
Ledningene er stort sett greie. Det er særlig holderne som må skiftes. Lyspærene skal ikke henge og slenge. Og arbeidet er omfattende. Enkelte av de 11 lysekronene har 27 aramer. Holderne har ulike dimensjoner. Arthur må tenke og fundere før han finner de beste løsningene. Slike utfordringer trives han med.
Arthur lys.jpg
LYS: Arthur Nordeide har snart fikset en av Mariakirkens lampetter. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Dialog om gravskikker
Nær 20 personer var samlet da Gravplassmyndigheten i Bergen inviterte de ulike tros- og livssynssamfunn i Bergen inn til informasjons møte.
– For oss er det viktige å ha slike dialogmøter for å informere om de skikker for gravlegging vi har i Norge og for å lytte til de ønsker og tanker det enkelte tros- og livssynssamfunn har. Møtene er svært verdifulle, sier Anne Bjordal Jønsson, enhetsleder for gravplassmyndigheten i Bergen.
Det er tredje året hun inviterer inn til et slikt felles informasjons- og samtalemøte. Samtidig åpner hun for individuelle møter med enkelte tros- og livssynssamfunn når det er behov for det.
Temaet på møtet var blant annet innvielse av gravplasser, utvidelse og nyanlegg av gravplasser i Bergen, den siste utredningen om gravplasser i Norge, frister for gravlegging og krav til nedbrytbarhet. Det ble også snakket om hva det er naturlig å legge i en kiste. Her er reglene noe strengere i Norge enn i andre land.
På årets møte deltok representanter for Bergen Moské, Human-Etisk Samfunn, Waqeffana Oromo Religion, Vennenes Samfunn (kvekerne), Islamsk Råd Norge, Felles innvandrerråd i Hordaland, Den norske kirke og Gravplassmyndigheten i Bergen.
Dialog.jpg
INFORMASJON: Dialogmøte samlet mange. I midten bak ser vi kirkeverge Kjell Bertel Nyland og leder for Human-Etisk Forbund i Hordaland, Egil Haugland.
 
Fjerner løvet
Det meste av høstløvet har falt av trærne. Dermed er det tid for å fjerne løvet som dekker Assistentkirkegården.
Akasia har i år valgt å ta løvet opp i store sekker. Fordelen er at de er greie å transportere bort. En stor lastebil kan ta mange slike sekker med seg. Løvet blåses sammen i store hauger og spas opp i sekkene.
Løv Ass.jpg
RYDDER: Kenneth Nygaard spar løvet opp i sekkene. 
 
Mariakirken gjenåpner 21. juni 2015
Det er nå bestemt at Mariakirken åpner sine dører igjen 21. juni. Domkirken menighet arbeider nå med programmet for gjenåpningen.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
Alle Mariakirkens tak er nå satt i god stand. I tillegg er arbeidet med veggene snart ferdig.
– Akkurat nå står det stilas over sakristiet. Taket rehabiliteres. Østveggen til sakristiet er tatt ned. Det var ikke godt nok fundamenter og bygges nå opp igjen. Arbeidet begynner denne uken, opplyser prosjektleder Øystein Mortensen.
– På taket over sakristiet har vi tatt bort alle takbordene for å komme til og inspisere. Noen sperrer er forsterket, men takbordene er i forbausende god stand. De er lagt tilbake og kan holde i hundre år til. Vi legger på ny duk og ny pannestein, opplyser tømrernes leder Gunnar Danielsen.
I fem år har han jobbet med å restaurere Mariakirken nå og synes arbeidet er veldig interessant.
Mariagu.jpg
TAKBORD: Gunnar Danielsen er overrasket over at takbordene over sakristiet er i så god stand.

Innvendig monteres nå orgelet. Denne uken ferdiggjøres arbeidet med å male orgelfasaden. Snekkerne kasser inn stålet som bærer orgelgalleriet.
Folk fra Stavanger arbeider denne uken med resten av rekonstruksjonen av alterskapet. Elektrikere holder på med å flytte sikringsskapet til sakristiet, som blir en egen branncelle. Litt småting gjenstår i de to tårn.
Det dreneres bedre rundt kirken. Nordsiden er tatt og arbeidet er kommet langt på vestsiden. Det er laget en grøft som skal føre overskuddet av takvann og vann fra test av sprinkleranlegget mot Schøtstuene. Der er det laget et fordrøyningssystem for å stabilisere grunnvannet.
Mariadren.jpg
VANN: På nordsiden er dreneringen ferdig.
– Lenger frem i tid ferdigstilles orgelet og resten av orgelgalleriet gjøres ferdig. Rekkverket på orgelgalleriet skal på plass. Her skal to fronter fra 1600-tallet tilbake, samt noe fra 1930. Galleriet får samme stil som det hadde i 1930, sier Øystein Mortensen
Gulvene i kirken skal males og stoler skal på plass. Her blir også varme under stolene. Lampetter, skulpturer og gamle malerier og lysekroner skal også på plass. Kirken får nytt lydanlegg og altertavlen får belysning. Inventaret i kirken skal sikres bedre.
Utvendig skal det gjøre noe arbeid for å få kirkegården til å se bedre ut. Smijernsrekkverket skal blant annet males. 
 
Maler orgelfasaden
Et helt nytt orgel monteres i disse dager i Mariakirken. Denne uken ferdiggjøres arbeidet med å male orgelfasaden. Snekkerne kasser inn stålet som bærer orgelgalleriet.
– Mariakirken er en særpreget kirke å arbeide i. Jeg har aldri vært i Bergen før, så det var kjekt å få et oppdrag her. Men jeg har ikke fått sett så mye av byen. Arbeidet har tatt for mye av min tid, sier Cay Fredriksson, leder for den svenske bedriften Fredrikssons Måleri.
Cay.jpg
I HØYDEN: Cay Fredriksson maler orgelfasaden. Fargene er ikke så gule som dette bildet antyder.
Han og hans firma er spesialister på orgelmaling. Han har tidligere arbeidet med orgler i Tromsø, Bardu, Røros, Elverum, Gjøvik, Tønsberg, Oslo domkirke, Oppegård, Stavanger konserthus og Bømlo.
Han jobber tett med norske og internasjonale orgelbyggere og arkitektene for de ulike kirker. Spesialmaling benyttes. Alt arbeidet gjøres med pietet og det er nødvendig å snakke sammen om fargenyanser. Hele helgen har han jobbet i Mariakirken og haster nå videre til nye oppdrag i Stockholm.
Linn Fredriksson har lakkert treverket som smykker orgelfasaden og holder nå på å legge på gullmaling. Arbeidet er møysommelig, men vakkert blir det. Linn holder til vanlig til i Oslo, men synes det er hyggelig å gi sin far en hjelpende hånd.
Orgelet er produsert av Weimbs Orgelbau i Tyskland. Fasaden er tegnet av den svenske arkitekten Oldeus. Den har samme stil som tidligere, men er noe roligere. Jan Lohne er arkitekt for rehabiliteringen.
– Lenger frem i tid ferdigstilles orgelet og resten av orgelgalleriet gjøres ferdig. Rekkverket på orgelgalleriet skal på plass. Her skal to fronter fra 1600-tallet tilbake, samt noe fra 1930. Galleriet får samme stil som det hadde i 1930, opplyser Øystein Mortensen, prosjektleder i Akasia for Mariakirkens restaurering.
Linn.jpg
NØYE: Med stø hånd legger Linn Fredriksson på gullmaling. FOTO: TOR KRISTIANSEN 
 
Oljer Mariakirkens dør
Om noen måneder skal Mariakirkens dør på plass igjen. Gunnar Andersen holder på å restaurere den.
– Jeg har nå oljet den fire ganger. Senere skal jeg gå over metallbeslagene og male dem sorte, forteller maler Gunnar Andersen i Akasia.
Han behandler den gamle eikedøren med respekt. Hoveddøren inn til Mariakirken er en av byens solide og flotte eikedører. Gunnar betegner den svært særpregede døren som et møbel. Han synes det er moro å jobbe med den.
Maria dør.jpg
VERNEVERDIG: Gunnar Andersen påfører døren et nytt strøk olje.
 
Utvider Øvsttun gravplass
Den siste delen av utvidelsen på felt 1 A på Øvsttun gravplass fullføres nå.
– Jeg er glad for at vi får satt denne delen av gravplassen skikkelig i stand før året er omme. Utvidelsen av Øvsttun gravplass er viktig fordi den gir oss mulighet til å gravlegge flere her, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Akasia.
Området er nå fint planert. Rørleggere tilrettelegger for en vannpost. Det krever både dreneringskummer og redusert trykk. Nye regler for gravplasser gir noe merarbeid, men Akasias medarbeidere kjenner kravene og vet hva som skal gjøres.
Øvsttun gravplass ble anlagt i 1921 og er utvidet flere ganger. Gravplassen er i dag den femte største i Bergen. Gravplassen fikk eget kapell i 1929. Det er tegnet av arkitekt Erling Ross.
Øvst11.jpg
UTVIDELSE: Jan Frode Berentzen har planert området.
Øvst21.jpg
VANN: Per Oskar Gutvik og Tim Solheim sørger for vannforsyningen. 
 
Fengende rytmer
Applausen var god da Bergen Ungdomsstorband fylte Salem med svingende rytmer fredag. Akasia samlet sine ansatte til inspirasjonssamling før jul og traff godt med å slippe de unge musikerne til på scenen.
– I løpet av dette året har vi snudd underskudd til overskudd. Jeg vil gjerne takke alle dere ansatte som har stått på og gjort en viktig innsats. Vi går ut av året med en bedre organisasjon enn vil til nå har hatt, sa Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia, i sin hilsen til de ansatte.
Som styreleder pekte kirkeverge Kjell Bertel Nyland på at de ansatte i Akasia har nærkontakt med mennesker fra vugge til grav. De bidrar til å skape forankring, støtte og mening i viktige og kritiske faser av livet.
– Vi forvalter kirkebygg, gravplasser og snart 20 barnehager som gir byen identitet. Alle de tusenvis av møtepunkt vi har med barn, unge og voksne betyr mye, sa Kjell Bertel Nyland.
Bergen Ungdomsstorband består av nærmere 20 unge musikere. Bandet springer ut av Bergen Kulturskole og har spilt på Nattjazz, Vossa Jazz og en rekke andre jazzarrangement. Og de fengende rytmene slo virkelig godt an. Her var samspill og fine soloprestasjoner. Dirigent Arve Ovesen har all grunn til å være fornøyd med sine unge musikere.
Storb1.jpg
RYTME: De som spilte saksofon, frontet storbandet. FOTO: TOR KRISTIANSEN
Storb2.jpg
DRIV: De unge musikerne sørget for svingende rytmer.
Storb3.jpg
FLERE INSTRUMENT: Messingblåsere preget storbandet, men her var og to gitarister, en på flygel, en på trommer og en sanger.
Kunsten å se andre
– Ensomhet er byens største problem. Det er en utfordring vi alle kan gjøre noe for å motvirke.
Det sa Thor Brekkeflat da han holdt inspirasjonsforedrag for de ansatte i Akasia torsdag. Han understreket at ingen er bare det vi ser. Vi har alle med andre mennesker å gjøre. Noe av utfordringen er å se bak fasaden og møte enkeltmennesker som det de er.
Thor Brekkeflat er i dag foredragsholder og motivator på heltid. Han var tidligere gateprest i Bergen og prest i Mariakirken. Levende fortalte han om sitt arbeid som prest.
Brekkef.jpg
SE: Thor Brekkeflat oppfordret til å motvirke ensomhet.

– Som gateprest inviterte jeg flere ganger til gudstjeneste med nattverd midt på Torgallmenningen. Det var skummelt og spennende. Jeg kunne ikke bruke vanlige oblater. For de ville vinden eller regnet ta. Derfor hadde jeg alliert meg med Godt Brød som bakte et flott langbrød til meg med ekstra honning i. Men en dag kom en dame forbi. Hun tok hele brødet, la det i trillebagen sin og gikk, fortalte Thor Brekkeflat.
Han tenkte med en gang på å løpet etter henne og ta brødet tilbake, men kom til at raushet var den beste holdning. Var hun så sulten, kunne hun få brødet. Det var det beste han hadde å gi.
– I Kirkens Bymisjon lærte jeg mye om å ha øye for de svakeste. Vi kan alle gå på en smell og trenger noen som ser oss når vi strever. Ordet «respekt» kommer opprinnelig fra ordet «spectare». Det betyr å se. Å respektere vil si å se en gang til. Slik skal vi møte andre mennesker, sa Thor Brekkeflat.
Han innrømmet at han slet som konfirmantprest med å få ungdommene til å gå i kirken. Derfor utfordret han dem til selv å lage en gudstjeneste slik de ville ha den. De dramatiserte blant annet lignelsen om den barmhjertige samaritan. Det ble en gudstjeneste alle husket.
 
Bedre for Akasia
Alt ligger nå an til at Akasia får et overskudd på tre millioner kroner ved utgangen av 2014. Organisasjonen er trimmet og her er kontroll over økonomien.
– Våren var krevende. Etter noen måneder med uro og usikkerhet begynner nå ting å falle på plass. Folk arbeider strukturert og effektivt. Alle har bidratt. Jeg tror vi kommer styrket ut av vanskene, sier Ove-Christian Fredriksen.
Bedre økonomisystemer på plass. En rekke personer har fått nye ansvarsoppgaver. Noen har forlatt organisasjonen og kun tre er oppsagt.
OC1.jpg
STATUS NÅ: Ove-Christian Fredriksen tror Akasia har kommet styrket ut av en krevende tid.

Nytenkning
– Når nye oppgaver må løses, bruker vi de ansatte vi har på nye måter fremfor å ansette nye. Vi har kuttet i administrasjonen for å legge større vekt på tjenesteområdene. Dessuten bruker vi IKT på nye måter, sier Ove-Christian Fredriksen.
Han samarbeider godt med de tillitsvalgte og er takknemlig for innsatsen de ansatte har vist. Folk står på og leverer gode tjenester.
– Vi er en lærende organisasjon som hele tiden prøver å jobbe mer effektivt. Alt nå er vi trygge på at vi skal få en god drift i 2015. Fordi vi sitter på spesiell kompetanse er jeg stolte over våre ansatte, sier Ove-Christian Fredriksen.
Organisasjonen har gjennomført en systematisk lederopplæring i år. Styringsdokumentene er spisset. Akasia skal ha et klart fokus på kirkebygg, gravplasser og barnehage og være gode på det den gjør. Barnehagene jobber systematisk med kommunikasjonsprogrammet Dialog. Det har også de nye barnehagene fått del i.
Eksterne oppdrag
– Har Akasia fått tilstrekkelige oppgaver utenfor organisasjonen?
– Vi får 14 millioner mer i eksterne inntekter i år enn i fjor. Arbeidet med å pusse opp kommunale bygg for BBB er en viktig avtale for oss. Vi er engasjert i restaureringsarbeid på Festningen og Bryggen. Dessuten hjelper vi kommuner rundt Bergen med å utvikle gravplasser og påtar oss konsulentoppdrag. Med færre ansatte er det imidlertid begrenset hva vi kan påta oss.
– Hvordan går arbeidet med Mariakirken?
– Det går etter planen. Orgelet begynner nå å komme på plass. Kirken åpner i juni neste år. For oss har dette vært et viktig restaureringsarbeid. Våre dyktige fagfolk har gjort en viktig innsats. Kirken er tatt vare på for hundreår fremover. Vi verner verdier for generasjoner.
– Hvordan går driften av barnehagene?
– De jobber godt i hverdagen. Vi får gode tilbakemeldinger på vår måte å drive kompetanseheving på. Styrere i delte stillinger og de som har flyttet på seg, takler det godt.
Ikke nok midler
– Hvordan vurderer du arbeidet på kirkegårdene?
– Våre ansatte gjør mye godt arbeid for de midlene vi får. Men det er vårt hodebry at pengene ikke strekker til. Vi har ikke penger til å reparere vannposter og asfaltere slitte veier på nytt og må bare tåle at innbyggere klager. Utvidelser av Åsane og Fyllingsdalen gravplasser har vært viktige. Her er og gjort noe på Øvsttun og ved Fana kirke. Gravplassene fremstår som grønne lunger. Det er viktig for Bergen som by. Vi er også våkne for å gå nye veier i utvikling av fremtidige gravplasser, sier Ove-Christian Fredriksen. 
 
Seks hybler i presteboligen
Den gamle presteboligen like ved Nygård kirke har forfalt med årene. Nå settes boligen i stand både utvendig og innvendig. Snart står seks hybler med felles allrom og kjøkken klare til bruk.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Presteboligen ble reist i 1890-årene. For oss er det viktig å ta vare på verdiene. Nå synes jeg vi gjør dette på en klok måte, sier eiendomsforvalter Frode Bjerkreim i Akasia.
Nygård1.jpg
NYMALT: Den gamle presteboligen er pusset opp både utvendig og innvendig.

Kjelleren er tørr og han gleder seg over flere detaljer i det gamle huset. Den ene hybelen får for eksempel en glassdør ut til et ekstrarom vendt mot kirken med store vindusflater.
Romdelingen i 2. etasje beholdes. Her blir det tre hybler og to får utgang til ulike terrasser. I 1. etasje er den opprinnelige romdelingen endret. Nå får etasjen tre hybler, moderne kjøkken og et felles oppholdsrom. Her blir og to gode bad med dusj.
Nygård3b.jpg
NYTT BAD: Tømrer Sven Nowatzki plater veggene på badet.

Her er lagt nye vannledninger og avløpsrør. Det elektriske anlegget er fornyet og det er satt inn varmepumpe og peis i allrommet. Store, nye vinduer gir godt lys i alle rom. I kjelleren blir det satt inn to vaskemaskiner, tørketrommel og fryseboks. Her blir det og plass til å oppbevare sykler.
– Kirken har stadig bruk for unge ledere til barne- og ungdomsarbeidet. Jeg håper studenter knyttet til Nygård eller andre menigheter i byen vil flytte inn på hyblene, sier Frode Bjerkreim.
Vegetasjonen rundt det gamle bygget er ryddet bort. Dermed tar også området ved kirkegården seg bedre ut enn tidligere.
Nygård5.jpg
NYTT GULV: Lærling Maung Maung legger laminat på gulvet på rommet med mange vinduer mot kirken.
Nygård4.jpg
VERDIFULLT: Frode Bjerkreim gleder seg over å ta vare på glassdøren.
Nygård2.jpg
NY TID: Det er gått noen år siden denne hagebenken ble brukt.
 
Fjerner løvet
Høsten er her og tusenvis av visne blader faller ned fra trærne. Det skaper en del problemer på gravplassene.
– Akkurat nå har vi svært mye løv på Møllendal. Vi prøver særlig å fjerne løvet foran kapellene. Der ønsker vi at det hele tiden skal se fint ut, sier Stephen Place og Hans Ørjan Lunde i Akasia.
De står med hver sin skuffe og fjerner en diger haug med løv som har samlet seg i veien ovenfor kapellene.
Fargerike bladet skaper en egen stemning på gravplassen. Men når vinden blåser løvet i skjemmende hauger, er det nødvendig å gripe inn.
Fjerner løv.jpg
MORGENJOBB: Stephen Place og Hans Ørjan Lunde fjerner løvet. 
 
Skulpturen på plass igjen
Denne uken kom stålskulpturen laget av kunstneren Nils Aas igjen på plass i atriet mellom de to kapellene på Møllendal.
– Dette er et særpreget kunstverk som vi er glad for å ha fått tilbake på plass, sier Ingebrigt Norbakken, leder for gravferd i Akasia.
Skulptur2.jpg
KUNST: Stålskulpturen lag av Nils Aas er nå på plass igjen. FOTO: TOR KRISTIANSEN

Skulpturen var opprinnelig en gave fra Bergen kommune, gitt da kapellene på Møllendal var nye. Skulpturen kom på plass i 1973 og besto av tre deler. Et opphøyet basseng var en del av skulpturen.
Bassenget skapte lekkasjer og første til omfattende problemer i etasjen under. Det ble midlertidig løst ved at bassenget lenge sto uten vann.
Ved siste rehabilitering på Møllendal ble skulpturen helt fjernet. Organist Anton Hagen har vært en pådriver for at den sentrale delen av skulpturen, stålkorset, skulle settes opp igjen. Til å begynne med var noen skeptisk til dette, da Møllendal skulle være livssynsnøytral. Hagen argumenterte for at om seremonirommene var livssynsnøytrale, trengte ikke det offentlige rommet rundt være det. Det synet ble støttet av Human-Etisk Forbund i Bergen. 
 
Restaurerer ruin
Akasia har fått i oppdrag å verne en ruin ved Håkonshallen mot å gå i oppløsning. De to erfarne murerne Kjell Kaalaas og Øystein Godøy gjør jobben.
– Ruinen ble i sin tid sikret med sement. Men det har heller skadet den. For sementen puster ikke. Nå fjerner vi alle sementen, forteller Kjell Kaalaas.
Ruinen ligger ved siden av Håkonshallen, på den siden som vender mot sjøen. Den er en historisk gammel ruin som ble funnet i krigens dager. Kjell Kaalaas banker bort sementrestene og ser at kalken like bak smuldrer og er i ferd med å bli til jord.
– Vi limer på plass deler av steiner som er ødelagt. Så snart sementfugene er fjernet, lar vi steinmuren bli stående og tørke til våren. Da er temperaturen høy nok til å mure de gamle steinene på plass med kalk, sier Kjell Kaalaas.
Kjell K.jpg
VERNER: Kjell Kaalaas banker bort de gamle sementfugene. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Kirkens trofaste renholder
Få har gjort en så trofast innsats ved kirkene i Bergen som Rolf Syversen. I 40 år har han stått på som kirketjener og renholder.
– Jeg fryser ikke! Vi holder alltid varmen i denne jobben, sier Rolf Syversen.
Han går effektivt fra kontor til kontor i Aasegården der Akasia og Bergen kirkelige fellesråd har sitt hovedkvarter. Det durer rundt han fra støvsugeren. Alle krinker og kroker er han innom på sin vei. Han er godt likt og får ros for sin omgjengelige væremåte.
– Jeg er heldig som har god rygg. Det er alfa og omega i denne jobben. Fastlegen er fornøyd med meg. Det gleder jeg meg over, sier Rolf Syversen.
Syversen.jpg
GÅR UNNA: Rolf Syversen har ikke tid til pauser. FOTO: TOR KRISTIANSEN
Innom flere kirker
Han var innom St. Markus kirke en gang i 1974. Der fortalte klokkeren at de trengte en kirketjener og lurte på om han kunne ta jobben. Det passet utmerket for Rolf, som var uten fast arbeid. Et vikariat ble snart til fast tjeneste for kirkene i Bergen.
– St. Markus er nok den kirken jeg har jobbet mest i, men jeg har og vært i Domkirken, Sandvikskirken, Mariakirken, Solheim, Landås og Årstad kirker. Oppturer og nedturer har det vært, men jeg holder ut, sier Rolf Syversen.
En gang var han lei og søkt overgang til arbeid på kirkegården. Etter tre måneder var han tilbake i kirken igjen.
Det siste året har han jobbet i team sammen med Inger Hoel. De er de eldste renholderne i Akasia og trives godt sammen. De har ansvar for renholdet i Akasia Domkirken barnehage og Akasia Landås menighetsbarnehage. Dessuten er de i løpet av uken innom Møllendal kapell og Møllendal drift, Årstad kirke og kontorene i nabohuset, St. Markus, Bryggen 13, Solheim kapell, Solheim drift, Øvre Solheim, Korskirken, Mariastuene, Landås kirke og Aasegården.
Større press
– Jobben i Aasegården hver torsdag, der vi står på i fire timer uten pause, er den mest krevende, innrømmer Rolf Syversen.
– Blir du ofte sliten?
– Ja, det er større arbeidspress enn før og vi har sagt fra at det er vel krevende. Jeg klarer å koble ut jobben når jeg er hjemme, men en og annet natt tenker jeg på alt vi skal gjøre. Jeg vet at det er viktigere å fjerne støv enn kaffeflekker, men tar de og. I barnehagene er vi særlig nøye, sier Rolf Syversen, som savner noe av fellesskapet med de andre renholderne. 
 
Åpner for kolumbarium
Bergen kirkelige fellesråd åpner for at det kan etableres kolumbarium i Bergen i fremtiden. Det går frem av høringsuttalelsen til NOU 2014: 2, Lik og likskap.
– Kolumbarium har vært tillatt etter tidligere tiders lovverk, og selv om det ikke er registrert noen etterspørsel i dag, vil muligheten for etablering av kolumbarium som et tilbud være en tilpasning til fremtidens behov, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
I høringsuttalelse kommenterer BKF at det ønsker muligheten til etter hvert å åpne for nye gravleggingsformer.
– Vi ser pr i dag de første konturene av en endring i synet på graver. Det blir slettet flere graver og det tyder på at det tradisjonelle minnestedet med et gravminne pr grav kommer til å få svekket betydning. Vi ønsker å legge til rette for at brukerne av gravplassene har et reelt valg når det gjelder å finne den form for gravlegging som passer best, sier Anne Bjordal Jønsson.
Gravk2.jpg
HISTORISK: Det gamle kolumbariet i Solheim.
Tilpasning til fremtiden
Bergen har, som de andre store bykommunene, utfordringer i forhold til arealbehov til fremtidens gravplasser. Det er stort press på tilgjengelige arealer i sentrale områder, og selv om Gravplassmyndigheten jobber aktivt med å få avsatt gravplassarealer som del av infrastrukturen når nye byområder planlegges, ser vi at utviklingen er nødt til å gå mot mindre arealkrevende gravleggingsformer i fremtiden.  Selv om denne utviklingen skjer langsomt, ønsker vi ikke at lovverket skal bremse en naturlig utvikling så lenge hensynene til verdighet og likeverd ivaretas.
Kolumbarium er en vegg eller et byggverk med nisjer der en lukker eller murer inne urner med aske etter kremasjon.
– Her i Bergen har vi det gamle kolumbariet på Solheim, som er utformet som en urnehall. Den ble tatt ut av bruk i forbindelse med lovendringen i 1997. Kolumbariet på Solheim er et vakkert sted, om enn i skrøpelig forfatning i dag. Om dette noen gang blir tatt i bruk igjen som kolumbarium er ikke gjort noen vurdering av, men moderne kolumbarier utformes i dag i stor grad som åpnere og enklere tilgjengelige anlegg, sier Anne Bjordal Jønsson.
I Europa
Det finnes også mange innendørs kolumbarier i Europa, bl.a. i gamle kirker, utelukker hun likevel ikke at den gamle urnehallen vil kunne brukes med lukkede nisjer og adgangskort. Før var kolumbariet en foreløpig gravplass. Urnen sto der til å begynne med og kunne siden legges i en ordinær gravplass. Nå er det mer aktuelt å gjenmure nisjene slik at urnen oppbevares permanent. De står i en åpen vegg utendørs og publikum kan se veggen slik de i dag ser de ulike gravene på en gravplass.
 
 
Åpner for askespredning på gravplassen
Bergen kirkelige fellesråd åpner for askespredning på gravplassen som et alternativ i fremtiden. Dette går frem av rådets høring til utredningen «Lik og likskap».
– Et skogholt på gravplassen med rennende vann vil kanskje være det beste, gjerne også med mulighet for å senke asken i vann. Området må være tydelig avgrenset og merket, slik at publikum ikke beveger seg der om de ikke har ønske om det. Estetisk kan en slik askespredningsplass være et positivt element i landskapet på gravplassen, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndighet i Bergen.
Egne områder for askespredning inne på gravplassen er etablert flere steder i utlandet. Dagens krav til at asken må spres på åpent hav eller på høyfjellet stiller samtidig et krav til at pårørende har en fysisk mulighet til å komme seg til disse stedene.
Anne B Jønsson.jpg
NYE TRENDER: Vi følger med på utviklingen av gravleggingsformer i andre land, spesielt i våre naboland, sier Anne Bjordal Jønsson.

En hindring
– Vi erfarer at de geografiske kravene hindrer valg av askespredning for enkeltpersoner som ville ønsket dette hvis det fantes et enklere alternativ for selve spredningen. Vi ser også at dagens regler er en hindring for pårørende som har vansker med å få gjennomført askespredningen, sier Anne Bjordal Jønsson.
Bergen kirkelige fellesråd uttrykker også i høringsuttalelsen at det ønsker at forvaltning av askespredning overføres fra fylkesmennene til den lokale gravferdsforvaltningen. Bakgrunnen er at vi ser på askespredning som en gravferdsform, og at det er enklere for publikum å finne frem hvis ansvaret for alle gravferdsformer er samlet i én forvaltningsinstans.
Følger utviklingen
– Når vi uttrykker positivitet til å åpne opp for alternative gravleggingsformer, er ikke det nødvendigvis på grunn av en stor etterspørsel. I vårt daglige gravferdsfaglige virke møter vi mennesker med ulik bakgrunn og varierende livserfaringer. Vi følger med på utviklingen av gravleggingsformer i andre land, spesielt i våre naboland, sier Anne Bjordal Jønsson.
Hun peker på at vi lever i et livssynsmangfold og gravferdsforvaltningene har en lang tradisjon både som kulturbærere og i å sikre alle den samme verdighet ved livets slutt, uansett livssyn og verdivalg. Utviklingen skjer langsomt innenfor gravferd og gravplasser, og tradisjonene er kanskje noe av det viktigste vi griper til ved dødsfall.
– For Gravplassmyndigheten er det likevel et viktig prinsipp at alle skal kunne få den gravlegging de selv ønsker, uansett om det er en kistegrav, urnegrav eller andre alternative gravformer, så lenge vi tar vare på verdigheten, sier Anne Bjordal Jønsson.
 
Overtar som leder i Kirkegårdsforeningen
Gravplassjef Inghild Hareide Hansen fra Bergen er valgt til ny leder i Norsk forening for kirkegårdskultur. Neste år tar hun medlemmene med til Bergen.
– Jeg er jo heldig at dette ble akkurat nå, siden det alt er bestemt at Fagdagene 2015 skal avvikles i Bergen. Det blir en glede å vise frem Bergen og alt vi har her. Selv om både jeg og medarbeiderne på gravplassene ønsker at enkelte ting skulle vært bedre, så må vi ikke glemme hvilke skatter våre anlegg er, sier Inghild Hareide Hansen.
Det var på årsmøtet i Kirkegårdsforeningen i september, under fagdagene i Kristiansand, hun ble valgt. Selv måtte hun holde seg i Bergen de dagene fordi hennes sønn ble hardt skadet i en trafikkulykke. Men tillit fikk hun. Nå har hun akkurat fått sønnen hjem fra sykehus og er klar til å tenke på foreningsarbeidet.
Nyttig møteplass
– Jeg har gjennom årene opplevd Kirkegårdsforeningen som en svært nyttig møteplass for oss som utvikler gravplasser. Her har vi et faglig miljø der vi kan utvikle oss og hente kunnskap, sier Inghild Hareide Hansen.
Hun har vært knyttet til Bergen kirkelige fellesråd siden 2001 og arbeidet med gravplassforvaltningen i ni år, de to siste som gravplassjef. De siste årene har hun deltatt i utvalget som var oppnevnt av Kulturdepartementet for å utrede en rekke spørsmål knyttet til landets gravplasser. Utvalget avga sin innstilling «Lik og likskap» i mars i år.
Inghild7.jpg
NY LEDER: Inghild Hareide Hansen gleder seg til å være med å utvikle Kirkegårdsforeningen videre.
 
Norsk Forening for Kirkegårdskultur er en liten og håndterlig organisasjon, men hun vet at hun må ofre en del av fritiden sin i organisasjonens tjeneste. Foreningen ble etablert i 1966 og har i dag nær 500 medlemmer. Av disse er 443 kirkeverger og fellesråd, fem sokneråd, 61 ulike selskap og råd, 76 personlige medlemmer, ni livsvarige medlemmer og to æresmedlemmer.
Spennende organisasjon
Foreningen fremmer arbeidet med gravplasser og krematorier. Den har et eget fagblad og nettside og holder en rekke kurs i løpet av et år. Den er medeier i Fagus, Faglig Utviklingssenter For Grøntsektoren. Foreningen har en ansatt i hel stilling og en i 50 prosent. Den har et tett samarbeid med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KA, og den nasjonale gravplassrådgiveren Åse Skrøvset. Foreningen har også nordiske søsterorganisasjoner som samarbeider om å arrangere nordisk kongress hvert 4. år.
– Jeg synes Kirkegårdsforeningen er en spennende organisasjon og gleder meg til å være med å utvikle den videre. Jeg ønsker å klargjøre målene i vårt arbeid fremover. Vi må ha fokus på jordsmonn, sikkerhet på gravplassene, sikre rammevilkårene og bedre kunnskapen. Gravplassene skal være gode arbeidsplasser der den enkelte også har utviklingsmuligheter. Derfor er god dialog med våre samarbeidsparter viktig, sier Inghild Hareide Hansen.
Hun overtar ledervervet etter kirkeverge Hans Jakob Nes fra Molde. Han har lagt vekt på kurs og informasjon og gjort mye for å styrke organisasjonen gjennom sine fire år som leder.
 
Nytt dekke rundt Slettebakken kirke
Ny membran kom på plass i sommer. Nå er det også lagt et solid betongdekke over barnehagens lokaler, ungdomsavdelingen og menighetskontorene i Slettebakken kirke.
– Betongen har en kostet overflate. Rillene gjør at det ikke blir så glatt å gå her når vi får snø og is. Her er benyttet miljøbetong som tåler salt og andre kjemikalier bedre, sier prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Sletteb7.jpg
FORNYET: Det nye betongdekket har riflet overflate. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Sluksystemet er lagt om. Alt overvann renner nå utenfor og ikke i indre sluk. Trappene er fornyet. Det kommer også ny asfalt inn mot det nye betongdekket.
– Slettebakken kirke har i flere år vært plaget av lekkasjer. Det har vært et krevende arbeid å finne ut hvor vann lakk inn. Vi bytter nå vindusfasadene mot vest, i menighetsalen og salen på den andre siden av inngangen til kirken. Det tror vi vil hindre fremtidige lekkasjer, sier prosjektleder Geir Algrøy.
Et helt nytt ventilasjonsanlegg er satt inn. Noen kanaler er nye, andre bygd om. Arbeidet er ferdig i barnehagen, ungdomsavdelingen og menighetskontorene. Nå gjenstår selve kirkerommet. Arbeidet med ventilasjonssystemet er blitt noe rimeligere enn forventet. Det er derfor funnet midler til varmepumper i kirken. Det kan spare strømutgifter.
Dørene er behandlet og monteres på nytt i løpet av oktober. Ungdomsavdelingen har fått ny himling. I barnehagen blir skadete plater skiftet ut. Alt arbeidet skal være gjort når kirken igjen åpner dørene 1. søndag i advent, 30. november.
Slettebakken menighet leier nå Turnhallen til kontor og barnehage. Hallen brukes og til ungdomsaktiviteter på kveldstid. I klubbhuset til Trane arrangeres det pensjonisttreff og «Åpen kirke» på dagtid. Her er og godt samarbeid med Baptistkirken, Slettebakken skole og Slettebakken menighets eldresenter.
 
Grønt i Fyllingsdalen
Fyllingsdalen gravplass er blitt vakrere. Gresset er blitt grønt der massene ble skiftet ut i sommer.
Løvet på trærne rundt gravplassen begynner å gulne. Dermed fremstår Fyllingsdalen gravplass som den park den er tenkt å være.
Gravplassen er beregnet full i løpet av året. Derfor betyr det mye at plassen er utvidet og at det er gjort plass til 220 nye kistegraver.
Per Oskar.jpg
BEDRE: Anleggsbas Per Oskar Gutvik i Akasia fjerner ugress fra den nye plenen. FOTO: TOR KRISTIANSEN 
 
Befaring i Erkebispegården
Kan Erkebispegården, ruinene under Nykirken, brukes på en bedre måte? Det var hovedutfordringen som ble reist under befaringen onsdag.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– I samarbeid med Byantikvaren og Riksantikvaren har vi brukt mye penger på å sette den delen av Erkebispegården som vender mot syd, i stand. Da er det naturlig at vi spør oss hvordan vi kan dele denne historiske bygning bedre med byens befolkning, sier Frank Erik Henriksen, enhetsleder for murerne i Akasia som har gjort restaureringsarbeidet.
Sammen med kirkeverge Kjell Bertel Nyland, leder for prosjekteringsenheten i Akasia Arne Tveit, daglig leder i Domkirken menighet Kristin Knudsen og menighetspedagog Hilde Tetlie deltok han i befaringen.
Alle er glad for det viktige arbeid som nå er gjort med å sette søndre mur i stand. Nå vil de tenke sammen om hvilke muligheter som finnes. Varme er en utfordring om vinteren. Men også det kan ordnes.
– 2500 barn ser våre juleforestillinger hvert år. Halvparten av dem spiser i Erkebispegården. Vi har også omvisning her under Ruinfestivalen og andre arrangement. Historiske opplegg er laget. Vi tilrettelegger gjerne for at flere kan oppleve disse ruinene, sier Hilde Tetlie.
Sammen med Kristin Knudsen vil hun nå se nærmere på rommene helt i syd. De trenger litt indre opprustning. Men her kan det arrangeres kunstutstillinger og andre spesielt tilrettelaget opplegg.
Nykirken5.jpg
BEFARING: Arne Tveit, til venstre, Frank Erik Henriksen, Kjell Bertel Nyland, Kristin Knudsen og Hilde Tetlie deltok på befaringen.
Feiret barnehagen
Det er nå to år siden Akasia Neshaugane barnehage ble åpnet i Neset på Espeland. Barnehagen har i alt 80 barn fordelt på fem ulike avdelinger. Det ble feiret mandag.
Språk, eventyr, fysisk aktivitet og helse er satsingsområder. Barnehagen bygger som de andre barnehagene i Akasia på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. I barnehagene ivaretar de barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek.
 
Vakkert på Møllendal
De to blomsterkrukkene pynter opp ved inngangen til kapellene på Møllendal. Det er ekstra viktig at det er fint akkurat her.
Driftsmedarbeider Robert Bekken koster bort løv og visne blomster. 20 år har han vært ansatt i Akasia og Bergen kirkelige fellesråd. De siste 15 årene har han vært knyttet til Møllendal, en av byens største gravplasser. Han har blikk for detaljer og ser hvordan han kan få det fint.
Møllekost.jpg
RYDDIG: Robert Bekken holder alt i orden ved inngangen til kapellene på Møllendal.
Ser nøyere på behov for graver
Hvor mange graver trenger Bergen kommune i fremtiden? Det vurderes for tiden nøye og er avgjørende for hvor det anlegges nye gravplasser.
– De store etterkrigskullene skal gravlegges i årene fremover. Vi ser nå at det gir langt flere dødsfall på landsplan. Det må også Bergen kommune være oppmerksom på, sier landskapsarkitekt plan og urbanisme Aud Wefald i Asplan Viak.
Hun har arbeidet med kirkegårdsplanlegging i 40 år og er en av landets mest erfarne på feltet. Nå er hun hentet inn til et planleggingsmøte i Akasia for å bidra med råd om hva kommunen bør være oppmerksom på når fremtidens gravfelt skal vurderes.
Befolkningsvekst
– Vi regner vanligvis med at en prosent av befolkningen dør hvert år. Men som vi vet, har vi en befolkningsøkning i Bergen. En kommune som Lier hadde 21.500 innbyggere i 2010 og venter å ha 35.000 i 2050. Da vil antallet dødsfall stige med 75 prosent og i enkelte kretser opp til 90 prosent. Det må dere ta høyde for, understreker Aud Wefald.
tenker graver.jpg
SER FREMOVER: Nå vurderes behovet for gravplasser i Bergen i årene fremover. Fra venstre Aud Wefald, Anne Bjordal Jønsson, Inghild Hareide Hansen og Åse Skrøvset.
 
Gravplassjef Inghild Hareide Hansen er nå i full gang med nye beregninger av behovet for gravplasser i byen. Bergen kommune vil hjelpe Akasia med tall for fremtidig befolkningsutvikling i de ulike bydelene. Det blir et viktig grunnlagsmateriale i beregningen.
– Vi ser at flere velger urnegrav. Det må vi ta hensyn til. Samtidig undersøker vi nøye hvor mange ledige plasser vi har på de gamle gravfeltene. Det var før ikke tradisjon for å slette gravene i samme grad som nå. Vanligvis kan en grav brukes på nytt etter 25 år. Samtidig må vi tilrettelegge for nye gravfelt, sier Inghild Hareide Hansen.
Økning i bydelene
Gravplassene i randsoner i Bergen blir nå fulle. Nybygging i 1950, -60 og -70-tallet gir økt trykk på gravplasser som Åsane og Loddefjord. Fortsatt vil de fleste gravlegges på de store kirkegårdene i sentrum, men flere vil gravlegges i nærheten av der de bor. Vi må være føre var slik at det blir nok graver i bydelene. Gravplassjefen regner med at Bergen har behov for 60.000 nye graver i årene fremover.
– Det viktigste Bergen kan gjøre er å skaffe seg godt grunnlagsmateriale for utviklingen i bydelene. Her er store kostnader forbundet med å bygge ut nye gravplasser. Det er penger å spare ved kloke prioriteringer, sier Åse Skrøvset, landets nasjonale gravplassrådgiver, som også deltok på møtet i Bergen.
 
Velstelte gravplasser i Bergen
– Gravplassene i Bergen virker etter mitt skjønn velstelte og ordentlige. De store gravplassene Møllendal og Solheim er frodige og har fullvoksen vegetasjon. Dermed fungerer de og som parker.
Det sier Åse Skrøvset, landets nasjonale gravplassrådgiver, etter å ha vært på befaring på fire gravplasser i Bergen og drøftet utviklingen av byens gravplasser. Hun ble vist rundt på gravplassene av Anne Bjordal Jønsson, enhetsleder gravplassforvaltning i Akasia, og Jens Meyer i Bjørgvin bispedømmeråd.
Befaringm.jpg
BEFARING: Anne Bjordal Jønsson, til høyre, viste Åse Skrøvset og Jens Meyer rundt på Møllendal gravplass.

Åse Skrøvset har et overordnet ansvar for å følge utviklingen innen spørsmål om gravplasser på landsplan. Før var stillingen plassert i Kirkedepartementet. I dag er den mer frittstående og plassert i tilknytning til Tunsberg bispedømme.
– Jeg burde reist mer, men i praksis er det umulig. Det var imidlertid verdifullt å få sett meg litt om i Bergen denne gang. Da har jeg noe med håndfast å forholde meg til når jeg skal være med å vurdere utviklingen i fremtiden, sier Åse Skrøvset.
– Hva kunne du gjerne sett annerledes i Bergen?
– Veiene på Møllendal trenger fornyelse. Hadde dere hatt mer penger, kunne dere gjort noe med dem. Jeg ser at det er overraskende bratt på Solheim. Det gjør den arbeidsmiljømessig krevende å drifte med dagens gravemaskiner. Den ville nok ikke vært anlagt slik i dag, påpeker hun, men har stor sans for gravplassen som park.
Gravplassen rundt Biskopshavn kirke opplever hun sjarmerende. Åsane gravplass er plassert i et kulturlandskap og har fått et åpnere preg enn de historiske gravplassene i sentrum. Det har hun sans for. Hun mener det er viktig med åpenhet rundt byens gravplasser. Da er det lettere for en familie å forholde seg til gravplassene når en går bort.
– Jeg er stolt over byens gravplasser. Selv om vi ser mange detaljer vi gjerne skulle gjort noe med, ser vi hvor vakre de er når vi løfter blikket, sier Anne Bjordal Jønsson.
Gravkammer1.jpg
HISTORISK: Kolumbariet på Solheim er laget for å gi plass til ulike urner i hyllene. Fra venstre Anne Bjordal Jønsson, Jens Meyer, Åse Skrøvset og Øyvind Bergmann.
 
 
Blomsterengen på Øvsttun
To gartnere i Akasia har skapt en nyskapning i sommer. De har laget en blomstereng på Øvsttun gravplass som trekker til seg godt med innsekter.
– Vi vet at humler og bier er truet. Det kan bety noe for oss alle i fremtiden. Derfor har vi laget en blomstereng insektene kan ha glede av. På gravplasser benytter vi blomster drevet frem i drivhus. De trekker til seg få insekter, forteller gartnerne Kanthi Blok og Åshild Søyland.
Det er i en skråning på 400 kvadratmeter som ikke kan brukes til gravplasser de to gartnerne har anlagt blomsterengen. Først fjernet de buskfuruer og la på nedbrytbar duk og ny jord før de sådde en helt spesiell frøblanding. I blandingen var rødkløver, hvitkløver, stenkløver, ollerød, honningurt, boghvete, quinoa, esparsette og en kålsort med brede blader.
– I sommer har frøene spirt friskt. De siste ukene har det vært godt med insekter i engen. Alt nå ser vi at dette har vært vellykket. Neste år regner vi med enda bedre blomstring, sier Kanthi Blok og Åshild Søyland.
De er oppmerksom på at noen kan undres over at engen ikke blir slått. Når besøkende på kirkegården forstår at dette er en plantet blomstereng, regner de med at mange vil glede seg over den.
Blomstereng.jpg
GRØNN GLEDE: Kanthi Blok, til venstre, og Åshild Søyland gleder seg over at engen fungerer etter hensikten.
Bier.jpg
FUNGERER: Biene nyter blomstene. FOTO: KANTHI BLOK
 
Åpnet med ballonger og kake
Barnehagebyråd Harald Victor Hove foretok sist fredag den offisielle åpningen av Akasia Ramstad barnehage. Barnehagen er den nyeste i Fana bydel og er alt populær.
– Vi har fått 25 «store barn» i barnehagen. Det er et overraskende høyt tall, som vitner om at mange foreldre har flyttet barna over hit, sier barnehagens styrer Eirik Hjortland til Fanaposten.
Barnehagen, som ligger i et rolig naturområde innerst i Sundts veg på Nesttun, har alt 71 barn i de ulike avdelingene og kan ta imot 78.
Rams3.jpg
ÅPNING: Barna hjalp byråd Harald Victor Hove da han klippet snoren. FOTO: KJELL BERTEL NYLAND
 
– Jeg er trygg på at denne barnehagen kommer i et område der det vil være behov for plassene. Jeg vet at dette er et område med stor vekst og mange barn, sier byråd Harald Victor Hove.
Barna hjalp han å klippe snoren under åpningen. Tryllekunstner Andini fikk barn og voksne til å hyle av latter med sine ballongtriks. Etterpå var alle invitert til kaker og vafler.
Akasia Ramstad barnehage satser på natur, friluftsliv, matematikk og språk. Barna har ulike lekeplasser og tre mål å boltre seg på.
Rams2.jpg
NY BARNEHAGE: Åpningen ble ikke minst markert med mange ballonger.
Rams1.jpg
GLEDE: Kirkeverge Kjell Bertel Nyland, til venstre, barnehagebyråd Harald Victor Hove, enhetsleder for Akasias barnehager Edle Damm, barnehagens styrer Eirik Hjortland og eiendomssjef Paul Marhaug i Akasia. FOTO: GRO GUNDEGJERDE
 
Erkebispegården satt i stand for fremtiden
Nå er ruinene etter Erkebispegården bevart på en bedre måte. Murere fra Akasia har lagt membran på terrassen syd for Nykirken. Murverket er satt i stand for fremtiden. Nå er det også ferdig pusset og kalket.
– Vi er glad for at ruinene av Erkebispegården blir tatt bedre vare på. I samarbeid med Domkirken menighet og Bergen kirkelige fellesråd vil vi gjerne se på hvordan dette kulturminne kan brukes bedre og oppfordrer dem til å lage en bruksplan. Møblementet i det store rommet dominerer noe i dag. Kanskje kan rommet lyssettes på en bedre måte. Vi blir gjerne med på å tilrettelegge for bedre bruk, sier Heming Hagen, rådgiver ved Byantikvarens kontor i Bergen.
Nykirken1.jpg
FERDIG: Den nederste muren er pusset og kalket. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Viktig ruin
Erkebispegården i Bergen er betegnet som et handels- og fyrstehus. Ruinen representerer et av seks boliganlegg i middelalderens Norge som tilhørte erkebiskopen i Nidaros og bispene. Her vest var Selja det første offisielle bispesete, men det ble flyttet til Bergen i 1170. Erkebispegården ble oppført på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. At den ble reist på andre siden av Vågen i forhold til Kongsgården, ble oppfattet som en maktdemonstrasjon.
Etter reformasjonen i 1536 ble alt kirkelig gods konfiskert. Erkebispegården kom over i Kronens hender. Vedlikeholdet ble forsømt og gården forfalt. Det meste av grunnmuren i nordfløyen og kjellerrommene under Nykirkens terrasse er bevart frem til i dag. Kirken fikk betydelige skader ved eksplosjonsulykken på Vågen i 1944. Da kirken ble reist på ny i 1956, fikk den betonggulv over middelalderkjelleren og nytt spir etter de opprinnelige tegningene. Nå står det langbord i kjellerruinen og rommene brukes jevnlig av Barnas Katedral.
Brukes ofte
– Vi bruker ruinrommene jevnlig til kirkekaffe og andre arrangement. I desember spiller vi juleevangeliet i Nykirken. Da er det stall i ruinrommet og barnehager og skoleklasser spiser matpakken sin der, sier barne- og ungdomsprest Åse Kristin Nøkling Aagaard.
– For oss er det viktig at rommene er bruksrom. Bordene fylles når barnehager og skoler besøker oss. Sammen med Marit Rong prøver jeg nå å utarbeide et historisk opplegg for byens barn og unge rundt Mariakirken og Nykirken. Her er Erkebispegården sentral, sier menighetspedagog Hilde Tetlie.
Nykirken2.jpg
BEDRE: Her er det lagt ny membran før hellene er lagt tilbake på plass.
Det som er gjort
Vannlekkasjer hadde skadet murverket gjennom årene. Det var derfor høyst påkrevet å gjøre noe. Anleggsleder Øystein Godøy har sammen med Vidar Henriksen og murerlærling Martin Eliassen gjort mye av arbeidet. Den gamle muren er tørket opp. Isolasjon og knotteplast er lagt inn for å hindre at vann trenger inn på nytt. En ny membran ble lagt på før skiferhellene ble lagt tilbake på plass. Firmaet Unneland & Juvik har gravd ut nærmere tre meter ned og laget en dreneringsgrøft ut i gaten. Kjell Kaalaas, Rune Angelsgård og Konstantinius Langhelle har vølt murene. Alt arbeidet som er gjort med murene de siste årene har kostet 1,8 millioner kroner.
– Muren på sydsiden har stått som gråsteinsmur i 70 år. Når den nå er kalket, har vi satt den tilbake i sin opprinnelige form. Nå trenger vi en bruksplan før vi går videre med Erkebispegården, sier Frank Erik Henriksen, enhetsleder for murerne i Akasia.
Inger-Marie Aicher Olsrud ved Riksantivarens kontor regner med å komme med en endelig rapport neste år.
Nykirken3.jpg
FORNYET: Nå står trappen i noen hundre år til. 
 
Domkirken fornyes
Domkirken har fått toalett tilpasset funksjonshemmete og et nytt kjøkken. Sakristiet og kontorene er og pusset opp.

– Vi måte flytte kjøkkenet til møterommet. Å få det til uten å ta for nye av plassen, var en utfordring. Vi valgte Herregård kastanje heltrekjøkken fra Sigdal. Det kler rommet. Her er og mye skapplass, slik at det alltid kan være ryddig, sier arkitekt Siri Øijord Haugan, prosjektleder for arbeidet utført av Akasia.
Taket i møterommet utenfor Skrudhuset er blitt malt hvitt og har fått ny belysning. Dermed virker det mer luftig. Siden det var skifer fra før, er det lagt skifer på gulvene. Kontorene er malt lysere. Det er også funnet en ny plass for kirketekstilene. Dermed er også kontorplassen blitt større.
Nytt kjøkken.jpg
FORNYELSE: Domkirkens kirketjener Camilla Grimsby er godt fornøyd med det nye kjøkkenet. 
 
 
Trygge barn viktigst
 
En av Bergens nyeste barnehager, Akasia Ramstad barnehage, er nå i full drift. De ansatte har jobbet godt med å få alt på plass og ta imot barna.
– Vi har tatt imot 50 barn de første 10 dagene. Alt har gått fint. Det viktigste for oss er å gjøre barna trygge på barnehagen. Da kommer resten av seg selv, sier Eirik Hjortland (47 år), styrer for Akasia Ramstad barnehage.
Med 20 års erfaring fra drift av barnehage vet han mye om hvordan barna skal bli tatt imot. Han har også ledet flere barnehager og synes det er ekstra stas å være med på å ta i bruk en helt ny barnehage.
Eirik H.jpg
NY BARNEHAGE: Eirik Hjortland gleder seg over at Akasia Ramstad barnehage er i drift.
70 barn har fått plass i de ulike avdelingene som i alt kan ta imot 78 barn. Mor og far har fått være med noen timer de første dagene. Nå kan de forlate barna uten så mange protester så snart barna er kommet innenfor dørene.
– Noen barn synes det er veldig gøy i barnehagen de første dagene inntil det går opp for dem at de skal være her i fem hele år. Da går de på en smell, men vi takler det og, sier Eirik.
Flott uteareal
– Hvordan fungerer bygget?
– Det hjelper alltid å være løsningsorientert. Logistikken er viktig. Foreldrene skal levere og hente barna på en god måte, sier Eirik Hjortland.
Han er svært godt fornøyd med utearealet. Barna har tre mål å boltre seg på. Her er naturlekeplass, en egen lekeplass for de store barna og en for de små. Nye, flotte lekeapparater er på plass. Barnehagen ligger skjermet til i et rolig område og har også en flott parkeringsplass. Gode solforhold er det også.
Foregangsbarnehage
– Hva vil du som styrer?
– Jeg vil skape en god barnehage. Med meg har jeg ansatte som brenner for mye av det samme som jeg gjør. Sammen skal vi skape et godt arbeidsmiljø. Barna skal være mye ute i friluft. Fysisk fostring i naturen og tilrettelegging både for god motorisk og språklig utvikling er viktig for meg. På sikt skal vi utvikle oss til en barnehage andre ser til og snakker om. Målet er å utvikle en pedagogisk og innholdsmessig foregangsbarnehage.
– Hva vil barnehagen legge vekt på i høst?
– Vi skal først og fremst få på plass rutiner og struktur. Grunnmuren, å gjøre barna trygge, er viktigst. Vi har bare enkle månedsplaner i høst for ikke å skape urealistiske forventninger. Så legger vi frem vår første årsplan i januar, sier Eirik Hjortland.
 
 
Vakrere utenfor Landås kirke
Landås inngang.jpg 
FOTO: TOR KRISTIANSEN

Inngangspartiet utenfor Landås kirke er blitt vakrere i sommer. Her er nye skiferheller og nye planter.
Det så stygt ut utenfor kirken i lang tid, men nå er alt blitt langt bedre. Skiferhellene er vakre og her er ny asfalt på et parti utenfor skiferhellene. I bedene er det lagt fiberduk, dekkbark og plantet nye planter.
Skiferhellene skal ikke benyttes til parkering eller snuplass. Da sprekker de.
Dette er et eksempel på en av de mange små jobbene Akasia gjør utenfor kirkene som gjør byen vakrere. 
 
Slettebakken kirke fornyes
En ny membran er i sommer lagt på dekket rundt Slettebakken kirke. Kirken er stengt for gudstjenester frem til første søndag i advent.
– Med tørt og varmt vær i sommer har det gått greit å få på plass membranen. Vi sikrer nå at taket blir tett over barnehagens lokaler, administrasjonsfløyen med menighetskontorene og speiderlokalene, opplyser prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Membran1.jpg
FORNYELSE: Ny membran er lagt på dekket rundt kirken.
Noen sluker skal nå byttes ut før det legges isoporlignende materiale og støp oppå membranen. Alle beslag rundt kantene skal og skiftes ut.
– Vi skifter ut noen av takplatene inne og går over alle dørene. Det er og mulig vi må bytte ut noe av gulvet, opplyser Geir Algrøy.
Et helt nytt ventilasjonsanlegg skal settes inn. Trappene er tæret av salt og slitasje. Derfor skal alle få ny betong.
Slettebakken menighet leier Turnhallen til kontor og barnehage i denne perioden. Hallen brukes og til ungdomsaktiviteter på kveldstid. I klubbhuset til Trane arrangeres det pensjonisttreff og «Åpen kirke» på dagtid. Her er og godt samarbeid med Baptistkirken, Slettebakken skole og Slettebakken menighets eldresenter.
Sven N.jpg
NEDBØR: Sven Nowatzki ble skikkelig våt før han kunne avslutte arbeide og stenge kirken en dag.  
 
Ny barnehage snart klar til bruk
28. juli åpner Akasia Ramstad barnehage med 78 barn i ulike avdelinger. Dermed får Akasia nok en barnehage knyttet til seg. Barnehagen ligger i Sundts veg 150 på Nesttun.
Ramstad2.jpg
NYBYGG: Barnehagen er snart klar til bruk. FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Vi har asfaltert veien opp til barnehagen og vasker rommene. Nå skal alt av inventar på plass. Da blir barnehagen langt mer presentabel, sier prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Det er Buss-Barnehager som har prosjektert barnehagen. Akasias tømrere har ført den opp, mens grunnarbeidet, rørleggerarbeidet og alt knyttet til ventilasjon og strøm er gjort av innleide fagfolk.
Barnehagen ser riktig fin ut. Her er flere sandkasser. Det meste av lekeapparater er alt på plass. Barnehagen ligger skjermet til i rolige og naturskjønne omgivelser.
Barnehagen koster totalt 35,9 millioner kroner. Den kan ta opp til 98 barn og her er også muligheter til å utvide barnehagen.
ramstad3.jpg
LEK: Tim Solheim og Silje Meland fra Akasia setter opp nye lekeapparater.
Ramstad1.jpg
FLERE SANDKASSER: Her er flere ulike lekeområder.
 
Akasia får jobben
Akasia er tildelt en rammeavtale med Bergen kommune om klargjøring av ubebodde leiligheter. Kontrakten har en verdi på 10 millioner kroner året de kommende fire år.
10 selskap konkurrerte om jobben. Akasia var et av tre selskap som fikk kontrakt. Det arbeides nå videre med detaljer av avtalen og eventuelle virkninger av den.
– Vi har i mange år levert tjenester i det private marked. Det er godt å se at vi når opp i en stor anbudskonkurranse. For oss er dette en viktig bekreftelse på at vi er kostnadseffektive i det vi gjør, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia.
Akasia er knyttet til Bergen kirkelige fellesråd. Det har særlig ansvar for kirkebygg og gravplasser og driver 18 barnehager. Organisasjonen er betydelig slanket denne våren for å få kontroll med kostnadene. 10 medarbeidere har gått av med pensjon eller gått over i andre selskap. Like mange har gått over i andre ledige stillinger i organisasjonen. Tre personer er sagt opp.
Endringene som gjennomføres er helt nødvendige for at Akasia skal være profesjonell og robust, for å sikre langsiktighet for oppgavene Akasia har ansvar for og for å sikre arbeidsplassene. Omstillingsprosessen vil ikke være fullført før 1. januar 2015. Da ser man for seg at det aller meste av Akasias virksomhet og ansatte vil være skilt ut i aksjeselskap.
Ove-Ch.jpg
Ove-Christian er glad for at Akasia når opp i konkurranse med andre.
 
 
Kunsten å gjøre hverandre gode
Motivasjon var stikkordet for sommersamlingen i Akasia onsdag. I Domkirken lyttet de ansatte til fengende gitarmusikk fra Thomas Valeur og lot seg inspirere av Marco Elsafadi.
I 18 år har Marco Elsafadi deltatt i toppidretten i Norge. Han fortalte hvordan det var viktig for spillerne i basketlaget Ulriken Eagles å gjøre hverandre gode. Han har filosofert mye over hvordan dette kan overføres til sammenhenger som arbeidslivet, og delte noen av sine tanker med tilhørerne.
– Vi vant fem gull på 18 år. Jeg vet at det var god stemning i laget de årene vi vant. God stemning var også nødvendig for at vi skulle tåle nederlag. De beste er ikke de som er gode i medvind, men de som makter å løfte andre i motvind, sa Marco Elsafadi.
Marco.jpg
MOTIVASJON: Marco Elsafadi pekte på at erfaringer fra idretten kan overføres til arbeidslivet.
Han understreket hvor viktig det er å være god kollega. Det er bedre å tenke på hva en selv kan gjøre for å skape et godt arbeidsmiljø enn bare tenke på at det er andres og ledelsens ansvar.
– Motivasjon er min bevissthet i forhold til det jeg vil. Vi må ville noe i livet. Ved vår bevissthet kan vi skape nye tanker. Men du må velge å gjøre noe med det du tror på, sa Marco Elsafadi.
10 år gammel kom han til Norge som flyktning fra Midt-Østen. Familien bosatte seg i Kragerø. De siste 16 år har han bodd i Bergen. Ved siden av å spille basketball var han med på å stifte New Page, en organisasjon som jobbet tett på barnevernet. I 2006 ble Marco kåret til Årets forbilde under «Idrettsgallaen». I 2009 ble han rammet av en nervesykdom og måtte jobbe målbevisst for å komme seg på bena igjen. Hans siste bragt er å vinne TV-konkurransen «Mesternes Mester».
– Er vi misfornøyde, skal vi lete etter hva vi kan gjøre bedre. Men vi skal ikke gå rundt og være misfornøyde hvis vi har gitt alt. Tenk over i sommer hvordan du kan skape mer trivsel for dine arbeidskolleger og gjør noe med det når du er tilbake fra ferie, sa Marco Elsafadi.
Thomas Valeur tryllet nærmest med gitaren og fylte kirken med en annerledes lyd enn orgellyden. Først spilte han et par klassiske stykker før han på fem minutter raste gjennom 30 kjente låter og høstet velfortjent applaus.
gitarist.jpg
I DOMKIRKEN: Thomas Valeur tryllet nærmest med gitaren.
 
Fornyelse i Domkirken
Domkirken får nye toalett ved sakristiet bak Skrudhuset. Arbeidet ventes ferdig før sommeren.
Jeg holder nå på med veggene. Et fordelerskap for vann er plassert. Når bjelkene er på plass, skal jeg legge gipsplater på veggene, forteller tømrer Torgeir Halvorsen i Akasia.
Et lite toalett og et toalett, som også kan brukes av rullestolbrukere, lages. Dessuten kommer en ny kjøkkenseksjon på plass i hallen inn til Skrudhuset.
Domkirken har to toalett i kjelleren ved Sakristiet. De har vært plaget av oversvømmelse et par ganger i året. Derfor har det vært viktig å fornye toalettene. Domkirken har heller ikke hatt et universelt utformet toalett.
Tømrer domk.jpg
I FARTEN: Torgeir Halvorsen skrur på plass bjelkene.
 
Endringer i Loddefjord
Det er behov for flere urnegraver i Loddefjord. Det er årsaken til at det i år er foretatt endringer ved Loddefjord gravplass.
– Vi hadde et stort felt for anonyme graver på Loddefjord gravplass. De er lite etterspurt, men vi har sett behovet for plass til flere urnegraver. Det er bakgrunnen for de endringene vi har foretatt, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Opprinnelig var det satt av plass til 970 anonyme urner. Årsaken var at det på 70-tallet var en trend i Norden å velge anonyme graver. Noe av årsaken var at pårørende i Danmark måtte betale for beplantning i flere år på en grav. Valgte de anonym grav, slapp de å betale.
I dag er trenden en annen. I Bergen kan pårørende sørge for beplantningen selv eller betale for det om de ønsker det.
Ved Loddefjord gravplass var også jordsmonnen av en slik karakter at det måtte gjøres noe. Vannet seg ikke gjennom jorden og ned i dreneringssystemet. Nå er massene skiftet ut. Det er gjort plass til 94 ordinære urnegraver på i alt 2,25 kvadratmeter. Samtidig bevares plass til 30 anonyme graver, der hver grav får en plass på 0,25 kvadratmeter.
Bergen en har dessuten flere anonyme graver på Møllendal.
Loddefjord.jpg
KLAR: Rune de Lange i Akasia koster sand og gjør det pent foran det nye feltet i Loddefjord.
Fornyelse i Fyllingsdalen
Det blir ikke oppført noe eget gravkapell i Fyllingsdalen. Derfor kan området avsatt til kapell, nå brukes til nye gravplasser. Massen skal skiftet ut før sommeren. Årsaken er at de eksisterende massene var for harde til grave i.
– Fyllingsdalen gravplass er beregnet full i løpet av året. Denne utvidelsen, med plass til 220 nye kistegraver er viktig for oss, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Fyllingsdalen gravplass ble tatt i bruk i 1983 og har vært viktig for bydelen. Mange ønsker å bli gravlagt i nærhetene av der de bor. Trærne opp mot parkeringsplassen blir beholdt i forbindelse med arbeidet som nå gjøres.
Det neste trinnet i utbyggingen er en større utvidelse av gravplassen i skogen mot sør. Terrenget er bratt og krever nøye planlegging. Prosjektering av denne utvidelsen vil skje i løpet av året. Selve utbyggingen er planlagt til 2016.
Fyllingsdalen.jpg
SKIFTER UT: Massene skiftes ut på den delen av gravplassen i Fyllingsdalen som nå blir tatt i bruk.
 
Krigsminnesmerket renovert
I løpet av våren er Krigsminnesmerket som står utenfor Birkeland kirke, renovert. Det blir verdsatt i lokalmiljøet.
– For meg er det viktig at dette minnesmerket er velstelt og blir ivaretatt. Dette er e viktig del av vår historie, sier Einar Birkeland. Han er i dag bosatt på Søreide er svært glad. På denne steinen står hans fars navn. Faren, som også het Einar, ble arrestert i 1943. Selv var han 8 år den gangen.
Faren drev med etterretning. Han rapporterte om tyske krigsskip i Dolviken og hjalp folk å flykte. Einar forteller at faren satt lenge i Veiten, ble deretter sendt til Grini og så til Tyskland der han døde i tysk fangenskap 17. mars 1945.
Rengjort 
Akasia, som har ansvar for gravplassene på vegne av Bergen kirkelige fellesråd, har gjort arbeidet med steinen. Den er rengjort, forkalkninger er hakket løs og sprekkene er fuget med ny sement.
Deretter er kobberplaten med de 28 navnene renset og pusset slik at navnene skal være leselige.
I årenes løp av kalkutslag gjort platen ujevn i fargen, noe som kommer tydeligere fram når den er renset.
Krigsminnesmerket.jpg
Det er en glede at minnesmerket over falne fra 2. verdenskrig nå er renovert. Det har lenge vært et ønske fra Birkeland menighetsråd. Her legges det ned krans hver 17. mai og mange i Fana finner kjente navn blant de 28 som mistet sitt liv i kamp for fedrelandet.
Avisutklipp forteller
Minnesteinen ble i sin tid utformet av arkitekt Konow Lund og det skal ifølge et gammelt avisutklipp ha vært en høytidelig innviet en søndag etter en gudstjeneste få år etter krigen. Til stede på den høytidelige seremonien var monumentkomitéens formann Wilhelm Mohr, som overrakte minnesmerket til Fana herred. Sokneprest Langhelle og ordfører Meland holdt også taler. Det ble lagt ned blomster fra pårørende. Alle de døde kom fra Birkeland sokn, som den gang var enda større enn i dag.
Det er en god skikk over hele verden å reise et minnesmerke for de som gav sitt liv for landet vårt, sa ordfører Meland. En representant for Fana idrettslag, Hr. Nilsen, la ned en krans og sa: Den beste måten å hedre de falne på er å kjempe for fred mellom nasjonene.
 
Blir bedre ledere
40 ledere i Akasia har det siste halvåret gjennomgått intern lederopplæring. Hensikten har vært å gi lederne kunnskap og verktøy til å gjøre jobben på en bedre måte.
– Deltakerne har arbeidet med ledelsesformer, organisasjonskultur, læring, arbeidsmiljø, strategier og verdier. Kunsten nå blir å omsette teoriene i praksis. Hensikten på lang sikt er å oppnå resultater gjennom motiverte ledere og motiverte medarbeidere, sier Bjørn Røsberg Andersen, som har tilrettelagt lederopplæringen.
Alle avdelinger har vært representert. Og lederne har vært delt inn i grupper med representanter for ulike avdelinger. Det har vist seg å være en suksess. Lederne blir kjent med hverandre på tvers av organisasjonen og får et nettverk å dele utfordringer med i fremtiden. Det er også etablert et rimelig stort lederbibliotek på den interne nettsiden.
lederkurs.jpgKURS: Jan Vidar Fagertveit (fra venstre) Kristin Moen, Synnøve Nygård Øien og Anne B. Jønsson var engasjerte tilhørere på kurset.
Riktig satsing
– Lederkurset har vært lærerikt og nyttig. Ikke minst har jeg blitt kjent med andre ledere gjennom gruppene. Jeg tror denne opplæringen er riktig satsing av organisasjonen, sier Anne B. Jønsson, enhetsleder gravplassmyndighet.
Kunsten i en organisasjon er å ta vare på hverandre. Når konflikter oppstår, er Arbeidsmiljøloven en god rettesnor, sa professor i organisasjonspsykologi Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen da han foreleste for kursdeltakerne mandag.
– En leder skal få folk til å trives. Men hvordan håndterer du mistrivsel? Hva skal organisasjonen gjøre hvis noen som jobber der, mener ting ikke er som det bør være? Hva om noen blir utsatt for noe de ikke burde oppleve? spurte Einarsen.
Han har selv skrevet en bok om «Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet» sammen med jurist Harald Pedersen. Sammen med Anders Skogstad har han skrevet tre bøker som er nyttige for ledere: «Den dyktige medarbeider». «Det gode arbeidsmiljøet» og «Ledelse på godt og vondt».
Gripe tidlig inn
– Vi har som samfunn undervurdert ubehag, stress, frustrasjon, irritasjon, konflikter og dårlig selvbilde. I Norge har vi arbeidet mye med det helsefremmende og det forebyggende, men lite med det gjenopprettende. Vi trenger ledere som griper tidlig inn når noe utvikler seg skjevt. Det høres tørt ut, men god saksbehandling er den beste metoden der arbeidsmiljøet er i ferd med å utvikle seg negativt, sa Ståle Einarsen.
Einarsen.jpg
Professor Ståle Einarsen krydret hele tiden foredraget med interessante eksempler og fikk deltagerne til å humre gjenkjennende.

– Kurset i seg selv er vettugt. Det har gitt oss en arena for å utvikle organisasjonen. Jeg har selv prioritert deltagelsen og fått noe verdifullt ut av dette, sier prosjektleder Øystein Mortensen.
– Lederkurset er nyttig både med tanke på organisasjonsforståelse og økonomiforståelse. Det trekker oss sammen i en krevende situasjon. Her får vi nye perspektiv på ha ledelse dreier seg om, sier barnehagesjef Edle Damm.
– Tanken med lederprogrammet vårt har vært å gi lederne en ballast og gjøre dem tryggere som ledere. Når verdiplattformen var på plass, var dette viktig for oss, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia.
Han har selv hatt nytte av kurssamlingene og ønsker å hjelpe medarbeiderne til å bli både myndiggjorte og motiverte.
 
Ny gravplass vigsles 22. juni
I midten av juni er trinn fire av utbygging av Åsane gravplass ferdig. Gravplassen vigsles av prost Øystein Skauge 22. juni.
Åsane er en bydel i vekst. Gravplassen ved Gamle Åsane kirke brukes både av innbyggerne i Åsane, Eidsvåg og Salhus. Det gjør at behovet er stort. Selv om vi nå har fått plass til flere hundre nye graver, regner vi med at gravplassen vil være full alt i 2018, opplyser Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Akasia har derfor kjøpt et areal på 28 mål like i nærheten for å ha mulighet til å bygge videre ut senere.
Gravp1.jpg
UTBYGGING: Nordre del av den nye gravplassen er alt tatt i bruk. Den søndre delen er ennå ikke helt ferdig.
 
Blomsterallé på Solheim
Kirsebærtrærne har de siste dagene gjort mye av seg på Solheim gravplass. Blomstertrærne får frem at kirkegården både er en vakker park og en gravplass.
Kirseb1.jpg
ALLÉ: Kirsebærtrærne preger gravplassen. FOTO: VIDAR MYKLEBOST

– Alléen av kirsebærtrær var relativt nyplantet da jeg begynte som gartner på Solheim gravplass i 2000. Det spesielle er at alléen går helt fra sørenden av plassen til kapellet. Noen få står også mot nord. Nå, under blomstringen, er det ekstra vakkert her, sier Mariann Kvinge i Gravplassforvaltningen I Akasia.
De eldste kirsebærtrærne er plantet i gangveiene som går mot vest i retning Løvstakken. Gravplassen har samme slags trær som de vi finner ved Festplassen.
– Den store mengden kirsebærtrær gir parken et helt spesielt preg nå under blomstringen. Noen av trærne er med årene blitt skadet og replantet. Jeg er veldig glad i disse trærne og ser verdien i at de blir tatt godt vare på, sier Mariann Kvinge.
Kirsebær2.jpg
FLOTT SYN: Blomstene er virkelig vakre.

 

Bedre oversikt over gravplassene
Åshild Rosnes og Kristin Rolland går fra gravfelt til gravfelt på Møllendal gravplass i Bergen og fester store lapper på enkelte gravstøtter. De ber om kontakt med pårørende for å høre om de vil feste graven de kommende år. Hvis ikke, blir den fjernet.
De to medarbeiderne i Akasia har etter hvert opparbeidet seg god oversikt over situasjonen ved de ulike gravplassene i Bergen. De følger opp belegningsplanen, verktøyet som viser hvor det til enhver tid er ledige graver og hvor det må bygges ut. Verktøyet har etter hvert blitt svært nyttig for Akasia.

 

Lapper.jpg
MELDER FRA: Åshild Rosnes, til venstre, og Kristin Rolland fester store lapper til gravstøttene for å få kontakt med de pårørende.
– For oss er denne planen blitt et helt uvurderlig hjelpemiddel. Nå har vi fått god kontroll på situasjonen. Vi er i forkant og vet bedre hvor vi bør bruke penger for å bygge ut, sier Anne B. Jønsson, enhetsleder for gravplassmyndighet i Akasia.
Følger situasjonen
Belegningsplanen består av to regneark, et for urnegraver og et for kistegraver. Det er Åshild og Kristin som holder den oppdatert hvert kvartal. De følger nøye med hvordan situasjonen er på gravplassene rundt om i byen.
Rød skrift i planen markerer hvor situasjonen er prekær. Her er det akutt behov for ledige urnegraver eller kistegraver. Grønn skrift markerer at her kan gravplassavdelingen slappe av.
Normalt kan en urnegrav brukes på nytt etter 20 år og en kistegrav etter 25 år. I fredningstiden kan de pårørende stelle graven selv eller inngå en stellavtale med Akasia om beplantning tre eller flere ganger om året. Etter fredningstiden kan pårørende feste graven for fra fem til 20 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging eller nedsettelse av urne, må det søkes skriftlig og videre feste.
– En gravplass er et følsomt sted. Vi prøver i første om gang å få kontakt med familien når vi ser at fredningstiden snart er over. Lykkes vi ikke, henger vi opp disse lappene og ber om kontakt innen våren 2015. Påskeliljer ved en rekke graver tyder på at flere besøker gravene jevnlig. Andre steder er alt tilgrodd foran gravsteinen. Har vi ikke hørt noe innen neste vår, fjerner vi gravstøtten og destruerer den for å gi plass til nye begravelser, opplyser Åshild Rosnes og Kristin Rolland.
Opptrer skånsomt
De to er gravplassavdelingens øyne og ører utad. Hver eneste uke er de ute på de forskjellige gravplassene. De vet at enkelte av byens gravplasser bare har ledige gravplasser frem til 2016 før noe må gjøres. Andre har ledige plasser 100 år frem i tiden. Den dag gravplassene er fulle, kan de også gå ut til innbyggerne og menighetene og informere om det.
Ikke alle har behov for å gå til en grav. Andre får dårlig samvittighet med en gang graven til deres pårørende nevnes. Åshild og Kristin vet noe om alt dette og opptrer skånsomt. De gjør alt de kan for å informere før en gravstein blir fjernet.
– Hvordan er det å arbeide på gravplassene?
– Det er et interessant og variert arbeid og slett ikke skummelt. Gravplassene er en viktig del av vår kultur, sier Åshild Rosnes.
Klokkespillet er på plass
48 ulike klokker med en vekt på totalt 14 tonn er på plass i tårnet på Johanneskirken. 17. mai kan den nye lyden høres over hele byen.
– For meg er det jo et lite eventyr dette. Jeg har ventet på å få et slikt klokkespill i 12 år. Det er fantastisk at klokkene er på plass og at jeg alt kan begynne å øve på spillingen, sier kantor Asbjørn Myksvoll.
Like ved orgelet i kirken har han fått et eget digitalt øvingsklaviatur. Der slår han på noe som ligner små kosteskaft med håndbakene. Her kan han ta opp melodier som senere kan spilles automatisk på klokkene.
Asbjørn.jpg
NYTT MØBEL: Asbjørn Myksvoll gleder seg over øvingsklaviaturet.

17. mai
Et lignende klaviatur står i et eget rom like under klokkene. Når han spiller på det, kan den vakre klokkelyden høres over hele sentrum. 17. mai innvies klokkespillet med ordføreren til stede. Da skal lyd og bilde overføres til Festplassen. Samme dag klokken 17 blir det en egen konsert på klokkespillet ved klokkenist Vegar Sandholt fra Oslo.
Klokkene ble heist opp i tårnet. De ble tatt inn der en av de gamle urskivene sto. 180 centimeter var akkurat nok til å få dem på plass. Den største klokken gikk akkurat inn. Den ble dradd inn på et stativ og heist ned på stålkonstruksjonen spesiallaget for klokkene.
Heist opp.jpg
KLOKKESPILL: Klokkene ble heist opp en for en. FOTO: KJELL BERTEL NYLAND
 Nå holder elektrikere på å installere sikringsbokser og legge inn nødvendige ledninger. Trykkluft brukes for å overføre signalene fra klaviaturet til klokkene.
Et puslespill
Rommet under klokkene, der Asbjørn Myksvoll skal sitte og spille, er spesiallaget. Akasias tømrer Olav Korsvold har jobbet med det i mer enn tre måneder og skapt et vakkert rom.
– Det har vært et puslespill å få materialene opp, innrømmer Olav Korsvold.
Han har ikke trengt å legge turen innom noe helsestudio i disse ukene. Alle turene opp og ned i tårnet har gitt trim nok.
Tømrer.jpg
NYTT ROM: Tømrer Olav Korsvold har gjort en god jobb.
Klokkene, der de henger på rekke og rad, er et syn. De største klokkene har fått plass nederst og de minste høyest oppe. «Størst ære til Gud» står det med flotte bokstaver på den største klokken. «Det er vel fagre stunder, når våren kjem her nord», «Ring no klokka, ring og lokka frå tusen tårn» og «Du skal høre på mennesker som lever som om de levde om 100 år», står det på andre.
– Nå jobber jeg iherdig for å lære meg å spille på klokkene. Jeg er blitt musikkstudent igjen og er i København to ganger i halvåret. Peter Langberg, en av Europas fremste klokkenister, underviser oss, forteller Asbjørn Myksvoll.
Det er klokkestøperiet Royal Eijsbouts i Asten i Nederland som har laget klokkene. Firmaet har og laget spillepultene helt tilpasset interiøret i Johanneskirken etter råd fra arkitekt Siri Øijord Haugan i Akasia. 
Klokker.jpg
NYE KLOKKER: Klokkene tar seg fint ut høyt oppe i tårnet.
 FOTO: TOR KRISTIANSEN 
 
Blomster på gravene
Gravplassene i Bergen blir vakrere i disse dager. Bed er spadd om og nye planter satt ut.
Vi har jo hatt et fantastisk arbeidsvær i er par uker. Det har hjulpet oss, sier driftsmedarbeider Solveig Jensen i Akasia.
Hun spar om bedet i en av de gamle gravene på Assistentkirkegårder der Akasia har stelleavtale. Ny jord legges på og alt gjøres klart til planting. Sesongarbeiderne ved gravplassene i byen er alt på plass og aktiviteten er stor.
De som har en avtale om stell av graven med Akasia får vårplanter, sommerplanter og vinterdekking med edelgran for 1530 kroner året. Det er og mulig å bestille en utvidet stellavtale til 1990 kroner som og inkluderer påskeliljer, høstlyng og mosekrans. De som ønsker å plante selv, kan kjøpe en selvvanningskasse med jord for et engangsbeløp på kroner 990.
Solveig Jensen.jpg
I FARTEN: Solveig Jensen spar om bedet. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Kreativ utstilling i
Domkirken barnehage
Den som gir barna farger i hendene og veileder dem litt, kan få spennende kunstverk tilbake. Det har Akasia Domkirken barnehage opplevd. Tirsdag arrangerte barnehagen utstilling og viste frem alle kunstverkene.
– Vi er litt imponert over alt det barna lager. Ved å stille det ut på denne måten, fremhever vi barna. De får vise andre hva de har gjort, sier Irene Karvik Stürtzel, enhetsleder i Akasia Domkirken barnehage.
Kunstutstilling.jpg
UTSTILLING: Herman Sørensen, til venstre, og Haakon Helland Langeland visere frem noe av det barna har laget. FOTO: TOR KRISTIANSEN

Mange kunstverk
Foreldre og besteforeldre strømmet til utstillingen og var imponert over alt de fikk se. Her var små kunstverk laget med farger og tusj, store kunstverk malt med vannfarger, malte egg og påskekyllinger og et helt bord med propellbåter barna selv har laget.
– Vi har fått litt hjelp av de voksne. Eggene har vi strevd med. Båtene har vi brukt lang tid på. Vi har spikket, saget og pusset så de skulle bli glatte og fine. Båtene kjører av seg selv i vannet, forteller de to guttene Haakon Helland Langeland og Herman Sørensen.
I flere måneder har de eldste barna i førskolegruppen jobbet med båtene godt ledet av assistent Jostein Seim Haugen. Barna har virkelig fått det til og er stolte over båtene sine.
Båter.jpg
SLØYD: De eldste barna har laget egne propellbåter.

Førskolelærer Ann Kristin Olsen har malt egg og laget påskekyllinger sammen med dem, mens førskolelærer Kari Viksund har lært barna å lage papirblomster og papirfugler. All den skapende aktiviteten var administrert av pedagogisk leder Aslaug Bull Kristiansen.
Egne billetter
Barna hadde til og med laget egne billetter til utstillinger. I alt fikk de inn 1211 kroner til sine hjertevenner Om og Vonsen som bor på Lovsangshjemmet i Bangkok.
– Barna har gledet seg lenge til denne utstillingen. Foreldre og besteforeldre får også et bedre innblikk i barnas hverdag. De ser helheten i det vi gjør. Ved å stille ut kunstverkene viser vi en bredde i kreativiteten, sier Irene Karvik Stürtzel.
– Vi har det gøy i barnehagen. Det er mest moro å leke med biler i sandkassen og disse, sier Herman Sørensen og Haakon Helland Langeland.
Farger.jpg
FARGERIKT: Barna har malt mye fint. 
 
Kaffe og inspirasjon
Alle ansatte i Gravplassavdelingen i Akasia begynte uken mandag 24. mars med felles Fagdag i Birkeland menighetshus. Hensikten var å ta opp felles utfordringer og styrke kontakten internt.
– Vi er jo på hvert vårt sted. Her får vi litt oversikt over det som skjer i bedriften og får samtidig mulighet til å prate litt med hverandre, sier anleggsgartner Silja Meland.
Hun var en av de som våkent stilte spørsmål.
– Dårlig kommunikasjon skaper frustrasjon. Derfor trenger vi dager som dette der vi kan sette oss ned og snakke sammen. Vi har vokst så mye de siste årene at vi trenger fellesskap som dette. Vi må hjelpe hverandre å bli gode, sier Ingebrigt Norbakken, enhetsleder gravferd.
Han var en av innlederne på Fagdagen og hadde bedre kommunikasjon som tema, krydret med gode eksempler fra hverdagen.
Eiendomssjef Paul Marhaug tegnet et bilde av hvordan organisasjonen har vokst og utviklet seg de siste år. I dag har Akasia 550 medarbeidere innen barnehage, eiendomsforvaltning, barnehagedrift, regnskap og drift og utvikling av gravplasser. Bedriften forvalter 34 kirker og snart 20 barnehager. Her er 90.000 kvadratmeter bygningsareal å ta vare på og 750 dekar uteareal.
– Vi er litt flere hender, men har fått litt flere oppgaver og litt færre penger. Det stiller krav til oss. Vi må bli mer effektive, sa Paul Marhaug.
Han pekte på at det er viktig å tilby tjenester til andre for å ta vare på og utvikle et komplett fagmiljø i Akasia. For tiden utredes en selskapsdannelse. Hensikten er å sikre arbeidsplassene og finne gode løsninger for pensjon.
Fagdag.jpg
FAGDAG: Gartner Torgeir Vaular og Randi Aasen fra Urneteamet begynte dagen med en kopp kaffe. FOTO: TOR KRISTIANSEN
 
Bedre samarbeid om
landets kirkebygg
Er det mulig å få til et samarbeid om bærekraftige løsninger for vedlikehold av landets 1625 kirkebygg? Det var et av de sentrale temaene på en konferanse Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon arrangerte i Bergen mandag.
Vi inviterer til høyttenkning om temaet for å se om vi kan finne nye veier å gå. I første omgang fokuserer vi på vedlikehold av kirkebygg og energiøkonomisering. 421 kirkeverger rundt om i landet kan ikke ha oversikt over alt. Kanskje kan vi organisere oss annerledes og finne nye måter å dele kompetansen på, sier Oddbjørn Sørmoen, direktør for Avdeling for kirkebygg og kulturminneforvaltning i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, KA.
Konferansen samlet deltagere fra Alta, Bodø, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund og Bergen. De store byene har kirkeavdelinger hvor de ansatte godt vet hvor skoen trykker. Derfor var konferansen kjærkommen.
Kirkebygg.jpg
NYE IMPULSER: Direktør Oddbjørn Sørmoen, nærmest til venstre, og Atle Sandnes fra Ålesund hadde mye å samtale om i pausen.
Gode impulser
Dere i Bergen har fått til noe med restaurering av gamle kirkebygg som vi alle kan lære noe av. I Ålesund ligger vi godt an når det gjelder vedlikehold av kirkene våre. Vi har også benyttet låneordninger med rentekompensasjon. Men vi har noe å gå på når det gjelder energiøkonomisering. Jeg tar i alle fall med meg gode impulser hjem, sier driftsleder Atle Sandnes i Ålesund kirkelige fellesråd.
Rådgiver Margrethe Moe i KA hadde et overordnet blikk på kirkebyggforvaltning og utfordringer rundt om i landet. Hun innrømmet at vedlikehold er forsømt mange steder. Mange fellesråd mangler også kompetanse når det gjelder å organisere det.
Kontroll
Vi har en database for landets 1625 kirkebygg. Vi ønsker oss kontroll av kirkene hvert fjerde år og har nå hatt tre landsdekkende kontroller, sa Margrethe Moe.
Hun pekte på at her er et behov for en verneplan og en forvaltningsplan. Vi mangler en oversikt over vedlikeholdsetterslepet. Og noen vet ikke hvilke støtteordninger som finnes.
Eiendomssjef Paul Marhaug i Akasia gjorde rede for hvordan ansvar for kirkebyggforvaltning, drift og utvikling av gravplasser, barnehager og regnskap er skilt ut som en egen avdeling under Bergen kirkelige fellesråd. Det har gitt organisasjonen et mer komplett fagmiljø. Dermed kan den også bistå kommuner rundt Bergen. Målet er å være en ressurs for kirken generelt og Vestlandet spesielt.
Styrker datakunnskapen
Dataverktøy blir mer og mer en del av hverdagen for alle i fremtiden. Det er årsaken til at Akasia styrker datakunnskapen blant sine ansatte. Stemningen er god blant kursdeltagerne.
– Vi må jo prøve å henge med. Her frisker jeg opp noe av det jeg kan og lærer mer. Flott kurs! sier kirkegårdsarbeider Hans Ørjan Lunde.
Han logger seg inn på den bærbare maskinen og er klar for en ny kursdag, fyller kaffekruset og tar en bit av bagetten.
Kurs1.jpg
DATAKURS: Tonen er munter på kurset. Fra høyre Else Gjemdal, Hans Ørjan Lunde og Inge Eidsheim.
 
Nye verktøy
Det er ikke minst grunnleggende elektronisk kommunikasjon, dokumentoppsett, bildebehandling, smarte program til telefonen og datasikkerhet deltakerne får innsikt i. Elektroniske verktøy preger hverdagen for oss alle både på jobben og i fritiden. Det er viktig å følge med i utviklingen og bruke verktøyene.
– Akasia har fått 375.000 kroner til kurs for å heve kompetansen hos arbeidstakerne. Det første av fire kurs i
digital kompetanse arrangeres nå. I tillegg kommer også kursene «Les og skriv med data» og «Matematikk med
data». Her er en økende grad av digitalisering både på jobben og i privatlivet. Her gjelder det bare å følge med
for ikke å bli akterutseilt, opplyser HR-rådgiver Bjørn Røsberg Andersen. Han har tilrettelagt kurset og er også mannen  bak lederopplæringen som for tiden pågår i Akasia.
For Akasia dreier kursene seg og om økt profesjonalisering og effektivisering. Den enkelte skal få anledning til å øke sine kunnskaper så de blir bedre i stand til å ivareta nye arbeidsoppgaver. Totalt vil organisasjonen bruke 1,5 millioner kroner på kompetanseheving i år. Det dreier seg om lovpålagte kurs, allerede inngåtte forpliktelser og kompetanseheving i henhold til Strategiplan 2014-17.
Denne gang er det ansatte på området Landskap som er på kurs. De jobber ute hele året, men også for dem blir elektroniske hjelpemidler som datamaskin og mobiltelefon naturlige arbeidsverktøy. Elektronikken er i bruk når dagens jobber fordeles og små rapporter skal avgis. I vår tar flere avdelinger i Akasia steget over på mobile plattformer. Tanken er at arbeidshverdagen skal bli både enklere og mer effektiv ved hjelp av mobiltelefonen.
Nyttig kurs
– Det er slutt på tiden da vi brukte blyant på jobben. I fremtiden venter vi at dataverktøy brukes mer også av oss som er ute hele tiden. Derfor er det fint å styrke kunnskapen. Også privat er datamaskinen viktig. Så dette er et nyttig kurs, sier Else Gjemdal, avdelingsleder gartner med ansvar for Møllendal og Solheims gravplasser.
Denne gangen bruker deltagerne noen timer av fritiden til kurset. Da gjør det seg med en matbit. Nå skal de ut å ta bilder og lære seg ulike måter å sende dem videre på. Stemningen er god og munter.
– Ja, vi har det gøy sammen. Deltakerne er ivrige og har lyst til å lære mer, sier Kenneth Erdal, dagens lærer. Han får ros for sin positive måte å jobbe på.
– Det at deltakerne lærer noe som de ganske raskt kan dra nytte av både på jobben og privat, oppleves meningsfullt. En av deltakerne sa ganske tidlig på kurset at han nå måtte skaffe seg en datamaskin hjemme, forteller Henry Bratten, en av pådriverne for kurset.
Gratis å bli gravlagt
I fremtiden skal det være gratis å bli gravlagt i Norge uansett hvor og hvordan det skjer. Det foreslår Gravferdsutvalget som overleverte sin innstilling til kulturministeren sist uke.
– Bergen har i alle år tatt ansvar for kremasjon. De pårørende har sluppet å betale noe ekstra, mens det har vært vanlig ellers i landet. Tanken her i byen har vært at det ikke bare var de rike og ressurssterke som skulle få mulighet til å velge kremering, sier gravplassjef Inghild Hareide Hansen i Bergen.
Hun er en av de åtte som har deltatt i utvalget ledet av fylkesmannen i Vestfold Erling Lae. Med sin fagkunnskap har hun vært et nyttig medlem av utvalget.
– Det har vært kjekt å være med i det regjeringsoppnevnte utvalget. Vi har arbeidet godt sammen. Temaet er jo tett på mine daglige arbeidsoppgaver, sier Inghild Hareide Hansen.
Inghild 2.jpg
UTREDNING OVERLEVERT: Inghild Hareide Hansen har gledet seg over arbeidet i Gravferdsutvalget.
 
Endringer
Utvalget foreslår en rekke endringer og noen av dem vil også berøre Bergen. Mens pårørende i dag må betale for at innbyggere i andre kommuner blir gravlagt i Bergen, foreslår utvalget at denne avgiften faller bort. I dag koster det ingenting å feste en grav de første 25 årene. Utvalget foreslår at denne perioden reduseres til 20 år.
«Lik og likskap» heter utredningen. Og likebehandling for alle over hele Norge er et bærende prinsipp i det utvalget har foreslått. Det ønsker likebehandling av kistegravlegging og kremasjon uavhengig av avstanden til krematoriet.
I dag benyttes kremering ved 37 prosent av gravferdene her i landet. Det er under halvparten av antallet i Danmark og Sverige.
Døden har lenge vært et tabu i Norge. Nå er det mer vanlig å snakke om temaet, med mange mangler kunnskap om hva som skjer ved en begravelse. Det er også lite statistisk materiale om kostnadene. Det har utvalget forsøkt å gjøre noe med. Det koster mellom 10.000 og 21.000 kroner å etablere en kistegrav. Selve gravleggingen koster 4560 kroner.
Seks prinsipper
Utvalget forslår seks prinsipp for gravferdslovgivningen:
1. Gravlegging er et offentlig ansvar og skal være uten ansvar for de etterlatte. Seremonien er derimot et privat ansvar.
2. Gravplassene skal være allmenne og felles for alle.
3. Gravleggingen skal skje med respekt for personlige livssyn og i tråd med føringene til vedkommendes livssynssamfunn.
4. Lovgivningen skal legge til rette for ulike gravferdsformer og ikke stimulere de etterlatte til å velge den ene gravferdsformen foran den andre.
5. Ett menneske får en grav. Gravleggingen er en endelig handling.
6. Med tiden blir graven slettet og gravminne tatt bort. En grav og et gravminne skal til vanlig ikke stå lenger enn det finnes etterlatte som minnes den avdøde.
– Vi ønsker ikke at hvert tros- og livssynssamfunn skal ha egne gravplasser. Felles gravplasser er langt enklere og rimeligere å administrere, påpeker Inghild Hareide Hansen.
Tar avstand
Hun forteller at utvalget hadde stor glede av en av Bjørn Eidsvågs siste sanger fra CDen «Far faller». I refrenget i «Eg Vil Ikkje Dø» tar han klart avstand fra døden:
«For ein håplause idé
at me ein dag ska bli borte.
Her ska Gamle-Erik møta kraftig motstand.
Me ska aldri legg oss ned.
Det e livet altfor kort te
og fra forfallet og døden tar me avstand».
– Vår utredning sendes ut på høring i slutten av måneden. Endringene vil ikke tre i kraft før tidligst neste år, sier Inghild Hareide Hansen. 
  
1800 kremeres i året
Bergen har et av landets mest moderne krematorier. Her kremeres nær 1800 personer i løpet av et år. 450 kommer fra kommuner utenom Bergen.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Bergen fikk et av de første krematoriene i landet og har i dag et av de nyeste og mest moderne. Krematoriet på Møllendal har to ovner. Aktivt kull renser alle avgassene. Dermed hindrer vi røyk og lukt. Bare dampen ved forbrenningen synes, sier Ingebrigt Norbakken. Han er enhetsleder gravferd i Akasia og daglig leder av krematoriet på Møllendal.
I forbindelse med bispevisitasen i Årstad viser han biskopen og andre kirkelige medarbeidere rundt i krematoriet sammen med teamleder Jalal Saleem.
Møllend.jpg
MØLLENDAL: En ny kiste er klar for kremering.
 
Historikk
Norges første krematorium ble anlagt i Bergen i 1907, ovenfor dagens krematorium, lengre opp mot sykehuset. Det ble avløst av krematoriet ved Solheim kapell i 1939. På Møllendal ble nytt krematorium bygget i 1971. Det er dette vi bruker i dag. Det ble rehabilitert i 2010.
Krematoriet har et mottak med kjølerom der det er plass til 57 kister. I tillegg har det et fryserom for åtte kister. Krematoriet har også et syningsrom der det er mulig for nære pårørende å se den avdøde hvis det er ønskelig.
De to ovnene har kapasitet til å brenne 2000 kister innenfor normal arbeidstid i løpet av et år. Jalal Saleem viser oss hvordan kistene automatisk føres inn i brennekammeret. Krematør Benny Heggheim, som sammen med Heine Solstrand styrer ovnene, demonstrerer hvordan asken rakes ned i en beholder etter kremeringen. Asken går videre til en askebereder den den males opp. Metallet skilles ut og gjenvinnes. Asken overføres så til en urne.
Møllend3.jpg
LAGER: Krematoriet har lagerplass til 300 urner.
300 urner
– Vi har lagringsplass til 300 urner. De kan bli stående fra 14 dager til seks måneder. Hver kiste følges av en ID-brikke, slik at de ikke skal forveksles. Urnen blir som regel overlevert til de pårørende i syningsrommet, forteller Ingebrigt Norbakken.
Urneteamet ved Møllendal gravplass foretar selve urnenedsettelsen. Det er som regel de nærmeste pårørende som deltar på den. Men en sjelden gang hender det at flere er til stede ved urnenedsettelsen enn ved selve bisettelsen. En prest kan delta ved nedsettelse av urnen, men det er ikke påkrevet. Ofte gjør familien dette alene.
Møllend1.jpg
ASKE: Dette er asken som blir igjen etter en kremering.

 

Utvikler barn og voksne
Gjennom samspill med andre sikres barna en trygg utvikling. Akasias barnehager bruker Samspillmetoden Dialog for å bygge et godt klima. Det gir de ansatte et godt redskap i arbeidet.
– Skal vi hjelpe barna, må vi forstå deres følelser. Følelser kan ikke bestrides. Barna utvikler en sunn selvfølelse ved å ha gode voksne rundt seg. Ved å arbeide med denne metoden utvikler vi både de voksne og barnas klima samtidig, sier Sigrid Hviding.
Hun er daglig leder av kommunikasjonsselskapet som har utviklet og formidler Samspillmetoden Dialog. Som helsesøster var hun selv med på å utvikle metoden. Hun holdt det første kurset for 20 år siden. Siden har hun holdt utallige kurs for foreldre, førskolelærer, lærere, sosialarbeidere, og ansatte innen politi og barnevern over hele landet. Metoden er også brukt i lederutvikling. Fyllingsdalen bydel var en periode foregangsbydel i bruk av metoden i tverrfaglig samarbeid.

 Sigrid Hv.jpg
SAMSPILL: Sigrid Hviding gir ledere og ansatte et redskap for å bygge et godt klima.

– Relasjonen til foreldrene er den viktigste for barna. Men barna er lenge i barnehagen hver dag. Her søker barna trygghet og tilhørighet for å arbeide med sin egen utvikling. De trenger stødige omgivelser, trygge grenser og voksne som viser at de bryr seg om barna. Noen må gå ved siden av eller bak barnet for at det skal utvikle seg til et handlende subjekt, sier Sigrid Hviding.

Prinsippene
Hun arbeider primært med syv prinsipper for godt samspill. De syv prinsippene er:
1. Vis at du bryr deg
2. Juster deg
3. Snakk hyggelig om det den andre gjør eller er opptatt av.
4. Gi ros og anerkjennelse
5. Felles fokus
6. Gi mening
7. Sett positive grenser
– Jeg sier til foreldre at de må snakke med sine barn. De kan ikke sitte med Ipaden, mobiltelefonen, avisen eller en bok i fanget. Å sitte foran fjernsynet svekker også kontakten med barnet. I barnehagen legger vi hele tiden vekt på øyekontakt, samtale og direkte samspill med barna, sier Sigrid Hviding.
Hun har sett hvordan klimaet har endret seg i barnehager som har brukt metoden. Kjeftingen opphører og stemningen blir bedre. De voksne får et verktøy der de lærer å kontrollere egne følelser og bli mer opptatt av hvordan den andre har det. 

Gir utvikling
– Hva betyr metoden for de ansatte?
– Filosofen Søren Kierkegaard sa en gang at noe av det viktigste i sann hjelpekunst er å se den enkelte og finne ham der han er. Tanken er veldig sentral. Jeg tror arbeid med Samspillmetoden Dialog hjelper de ansatte til å tenke over egen praksis. De er i en prosess der de utvikler seg og har hele tiden fokus på mestring. Metoden forankres i den enkeltes hverdag og de bruker den også samspillet med hverandre.
– Hvordan har dialogarbeidet utviklet seg?
– Vi ser at metoden må være forankret i ledelsen og brukes i forhold til de ansatte. I noen barnehager registrerer vi også at barna lærer å bruke den og benytter den i samspill med hverandre, sier Sigrid Hviding. 

Akasia får ansvar for 20 barnehager fra 2015
Akasia overtar i slutten av januar de seks barnehagene til Bergenshagene AS. Selskapet har en ny barnehage under oppføring. Det har også Akasia. Dermed får Akasia ansvar for 20 barnehager fra januar 2015.
– Dette er i tråd med vårt ønske om å bli en ledende aktør innen barnehagesektoren i Bergen. Vi hadde en plan om å kjøpe eller bygge to nye barnehager i året. Nå har utviklingen gått langt raskere enn vi hadde planlagt, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia.

Han mener utvidelsen vil styrke Akasia som barnehageaktør og gjøre det lettere å kvalitetssikre barnehagene. Bransjen krever i dag større barnehager og samarbeid mellom barnehagene for å sikre forsvarlig drift.Ove-Ch.jpg
FLERE BARNEHAGER: Ove-Christian Fredriksen tror dette vil styrke Akasia som barnehageaktør.

Et livsverk
Bergenshagene AS er livsverket til Elaine og Rolf Kobbeltvedt. De har i løpet av 25 år etablert og bygd opp barnehagene Fana, Litlafjell, Råtun og Skranesvingen i Bergen, Valen i Kvinnherad og Solahagen i Sola kommune. Barnehagene er godkjent for 700 barn og har i alt 165 ansatte. I tillegg skal selskapet føre opp en barnehage i Bjerknesparken på Slettebakken i Bergen i løpet av året.
– Barnehagene er moderne, veldrevne og i god stand. Vi vil videreføre driften på samme gode måte som i dag. Barnehagene har også et faglig fokus vi kjenner oss igjen i og ønsker å videreutvikle, sier Ove-Christian Fredriksen.
Han vil ikke ut med hvor mye Akasia har betalt for å overta barnehagene. Alt er finansiert ved lån. Flere av barnehagene har nye bygg og er høyt belånt. Også disse lånene overtar Akasia. Organisasjonen har gått nøye gjennom økonomien og er trygg på at dette skal gå bra. Bergenshagene skal i første omgang beholde sin organisasjon, eiendomsdrift og regnskapsavdeling. Overtagelsen er nå til endelig godkjenning i Bergen kommune.
Overtok menighetsbarnehagene
Det var i 2007 Bergen kirkelige fellesråd overtok den første barnehagen, Skjold menighetsbarnehage. Etter hvert overtok BKF de fleste menighetsbarnehagene i Bergen og vedtok en utvidet satsing på barnehager. Barnehagene hadde utvidet kristen formålsparagraf og skulle gi barna kunnskap om og opplevelse av kristen tro og tradisjon.
Nå har Akasia overtatt ansvaret for barnehagedriften. De nyeste barnehagene har ikke utvidet kristent formål, men samtlige barnehager bygger på de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk arv og tradisjon. De skal ivareta barndommens egenverdi og legge grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. Kjerneverdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen.
– Ved å utvikle oss og drive flere barnehager kan vi bedre sikre de små barnehagene. Vi satser på kvalitet og drives ikke av ønske om maksimal profitt. Vi vil hjelpe barnehagene til god utvikling, sier Ove-Christian Fredriksen.
De 20 barnehagene Akasia har ansvar for fra januar 2015 vil samlet ha mer enn 1500 barn. 


Utsettelse for Mariakirken
Gjenåpningen av Mariakirken etter restaureringen utsettes med et halvt år. Noe av arbeidet var mer omfattende enn man kunne forutse på forhånd.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Taket på den historiske kirken var i mye dårligere forfatning enn vi opprinnelig trodde. Det er hovedårsaken til at vi må ha mer tid til å sette kirken i stand, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia.
Mariakirken skulle etter planen åpne igjen i begynnelsen av 2015. Nå er åpningen utsatt til sommeren 2015. 
Modeller.jpg
HØYT OPPE: Disse formene skal murerformann Erik Sørensen benytte når han reparerer gesimsen.

Åpnes i juni
– Bevilgningene holder ikke til at vi kan gjøre alt ferdig i 2014. Derfor må noe av arbeidet utstå til 2015. Bygningsmessig regner vi med å være ferdig i mai 2015. da er også et flunkende nytt orgel på plass. Men kirkerommet må og innredes med nye stoler. Derfor tror vi kirken kan åpnes i juni, før hovedtyngden av turister strømmer til, sier Øystein Mortensen, prosjektleder for Akasia.
Han opplyser at det var umulig å se en del av skadene på taket og de to tårn før restaureringen ble påbegynt. Det var særlig svillene i tårnet og i hovedtaket som var i dårligere forfatning enn ventet. Også arbeidet på gesimsene på nord- og sørsiden har vist seg å bli mer omfattende enn beregnet.

Lag på lag
Murerne Rune Angelskår og Erling Christensen arbeider for tiden inne i tåret nærmest Bryggen. 12-13 operasjoner gjennomfører de før veggene er ferdig. Her er grunning, binding, ulike lag med slemming og hvitting, samt ettervanning. Pinning står på programmet i dag. De legger teglsteinsbiter inn i mørtelen, så laget med mørtel ikke blir for tykt. Da sprekker det. Kalken blander de selv. Og murerne må vite hva de gjør og noen ganger vente tålmodig til neste operasjon. For mørtelen må herde mellom operasjonene. Her er yrkesstolthet og nøyaktighet. Gjennom nordisk kalksamarbeid har de lært noen teknikker og styrket sin kompetanse. Murerne.jpg 
FLERE OPERASJONER: Murerne Rune Angelskår og Erling Christensen legger lag på lag.

Alt skadet tømmer er skiftet ut. Nye sviller er lagt inn. Råtne bjelker førte til stort press på murkrone og gesimser.
– Pustende duk er lagt på taket. Og vannet renner ikke gjennom duken. Men denne duken gir sikkerhet om en takstein går. Vann renner ikke umiddelbart inn og skader taket, opplyser Gunnar Danielsen, bas for tømrerne.

Former skapt
Gesimsen mures i mange operasjoner. Her legges det kun på en centimeter mørtel av gangen. En skinne trekkes bortover for å få de rette formene på plass. Ulike former er laget fordi gesimsen har ulik tykkelse. Bjarte Husa har laget formene som benyttes og satt opp skinner murerformann Erik Sørensen kan trekke formene bortover på.
Utsatt åpning av Mariakirken fører og til utsettelse for Korskirken. Arbeidet med å restaurere den skulle etter planen ta til i begynnelsen av 2015. Nå er også dette utsatt et halvt år.
Restaueringen av Mariakirken var opprinnelig beregnet til å koste 95 millioner kroner. Nå tyder det på at den endelige summen blir 117,4 mill. kr.
Gunnar.jpg

NY DUK: Gunnar Danielsen, bas for tømrerne, har nå gjort alt klart for å legge på ny takstein. 


Har klargjort verdiene
Arbeid med verdiplattformen har vært viktig for Akasia i 2013. Organisasjonen har i løpet av året synligjort samfunnsoppdraget og verdiene de ansatte er sammen om.
– Da Akasia ble skilt ut fra Bergen kirkelige fellesråd som egen organisasjon for i overkant av et år siden, var det viktig å definere våre verdier og hva vi skulle arbeide med. Vi har ulike avdelinger, men felles verdier. Vi har sett på hvordan vi skal ivareta disse verdiene, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder for Akasia.
«Verdier for generasjoner» er Akasias visjon. Styringsverdiene for organisasjonen i årene fremover er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen.

 

 Ove-Christian1.jpg
VERDIER: I vårt arbeid er vi kulturbærere, sier Ove-Christian Fredriksen.

– Vi skal ta vare på det vi har fått og videreføre det i bedre stand. Vi arbeider til daglig med kirker, gravplasser og barnehager.
I vårt arbeid er vi kulturbærere og har noe viktig å bringe videre. Vi involverer derfor alle de ansatte i hva dette betyr i praksis, sier Ove-Christian Fredriksen.

Dypere mening
Det er et mål at organisasjonen skal være komplett. Den skal selv ha medarbeidere innen de fleste byggefag og kunne ta vare på både middelalderbygg og nyere bygg. Til det trenges faglig kunnskap. Medarbeiderne må ha innsikt i både moderne og historiske byggeskikker. Medarbeiderne utvikles og de ansatte tas vare på.
– Hele tiden minner vi hverandre om at det er en dypere mening i det vi foretar oss. Vår organisasjon er opptatt av mer enn profittjag. Vi skal blant annet gi barn og unge noen verdier de kan leve på. Og kirkebyggene, som Mariakirken vi nå restaurerer, skal  stå i nye århundrer, sier Ove-Christian Fredriksen.
Han innrømmer at det har vært krevende å ta i bruk nye datasystem på flere felt. Det nye regnskapssystemet har hatt store innkjøringsproblemer og ikke virket som det skulle. Nå er organisasjonen over kneiken på det feltet.

Ung katedral
– Dere har satt St. Jacob kirke i stand i år. Hvordan har dere klart det?
– Uten medvirkning fra Bergen domkirke menighet hadde vi ikke klart det store løftet. Arbeidet er finansiert ved fondsmidler fra menigheten. Dermed kan kirken nå fylles med aktiviteter særlig beregnet på ungdom. Sentral beliggenhet like ved Bystasjonen gjør kirken velegnet til formålet, sier Ove-Christian Fredriksen.
Det er Akasias murere, tømrere, snekkere, elektrikere, malere og andre fagfolk som har bidratt til å sette kirken i stand.

Barnehager
– Akasia har i løpet av 2013 overtatt ansvaret for to av byens største barnehager, Sædalen barnehage og Paradis barnehage. Hva er årsaken til at dere utvider barnehagedriften?
– Driften av barnehager er inne i en fase der de små aktørene legger inn årene og de store overlever. Det er krevende å drive en barnehage. Byens menigheter merket det for noen år siden. Derfor overtok vi ansvaret for deres barnehager i tett samarbeid med Bergen kommune. Driften er preget av små marginer og går akkurat, opplyser Ove-Christian Fredriksen.
Akasia åpner neste år en ny barnehage, Ramstad barnehage. Barnehagen vil stå som et eget aksjeselskap. Rammene vil bli styrt av tilskuddet barnehagen får fra Bergen kommune.
– Alle våre barnehager har et kristent og humanistisk verdigrunnlag. Menighetsbarnehagene har i tillegg utvidet formålsparagraf. Vi prøver å sikre barnehagene for å ta vare på nye generasjoner, sier Ove-Christian Fredriksen.

Endringer i 2014
– Vi utreder nå om Akasia skal bli omformet til et eget aksjeselskap. For tiden skaper det noe uro og usikkerhet i organisasjonen. Vi har de tillitsvalgte med i arbeidet og vil informere samtlige ansatte så snart vi foretar konkrete beslutninger, sier Ove-Christian Fredriksen.
Akasia skal ta bare på kirkebygg, gravplasser og barnehager. De ansattes kompetanse skal videreutvikles og tas vare på.  Samtidig skal organisasjonen effektiviseres og overskuddet økes gradvis de kommende år.
Organisasjonen har satt i gang et internt lederutviklingsprogram i 2013. Hensikten er å bevisstgjøre lederne på den rollen de har ut over sitt fag og gjøre dem trygge som ledere. Bjørn Røsberg Andersen leder dette arbeidet.
– Pensjonsforpliktelsene er mer krevende. Det bidrar også til at rammene er stramme i årene fremover. Men vi har kontroll og skal få det til, sier Ove-Christian Fredriksen.

Rydder løv
Store mengder løv er fjernet fra Assistentkirkegården i sentrum. Denne historiske kirkegården er preget av store løvtrær. Dermed samler det seg mye løv her hver høst. 10 ansatte fra Akasia brukte årets to første arbeidsdager til å samle og kjøre bort løv.
Løvet var så tørt at mye av det kunne blåses sammen, men samtidig så vått at det ikke blåste utover igjen.
Assistenkirkeg

 

Løv 1.jpg
RYDDER: Rares Vadan blåser løvet sammen.

 

 
 
Nye gravplasser i Åsane
To nye felt med plass til 100 kistegraver er nå tilrettelagt i Åsane. Det er Fase A i 4. byggetrinn som nå er ferdig.
– Vi trenger ledige graver i Åsane. Derfor har det vært viktig for oss å få på plass disse feltene. Ferdigbefaring ble holdt før jul. Vi regner nå med å bli ferdig med Fase B og C i dette byggetrinnet før sommeren 2014. Alt 2018 regner vi med at gravplassene vil være fulle. Derfor innstiller vi oss alt nå på fortsatt gjenbruk av andre deler av Åsane gravplass, sier gravplassjefen i Bergen Inghild Hareide Hansen.

 

Steinmurer.jpg
VAKKERT: Steinmurer preger gravplassen.

Byggetrinnet strekker seg langs Dalavegen og ligger i den nederste og nordlige delen av Åsane kirkegård. Det er Akasias egne medarbeidere som har stått for planering, anleggelse og ferdiggjøring. En høyspentledning i den ene enden av området har gjort noe av arbeidet krevende. Når byggetrinn C blir ferdig, bygges det og opp igjen en tørrmur som ble tatt ned ved oppstarten av arbeidet. Her er valgt utforming av gravplassen som står i forhold til løer i tørrmur nær gravplassen.
– Vi må ha flere graver. Derfor blir utvikling av Mellingen gravplass viktig for oss i årene fremover, opplyser Inghild Hareide Hansen.
Vannpost.jpg
FERDIG: Vannposten er et lite smykke.

Gravplassen er en av byens historiske gravplasser. Den var i bruk fra 1837 til 1919. Ole Bull og Frederik Meltzer er gravlagt her.