Loddefjord kirke fornyet
Arbeidet ved Loddefjord kirker er ferdig. Kirken har blant annet fått ny inngang tilpasset funksjonshemmete og nytt HC-toalett.
– El-tavle er skiftet ut, koret er malt og prestesakristiet er pusset opp. Dessuten har vi skiftet ut noen dårlige ovner og fjernet overflødige benker, opplyser prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Arkitekt Siri Øijord Haugan har tegnet rampen for rullestolbrukere med ny trapp, samt HC-toalettet. Trappen er bygget opp som et byggesett med granittstein fra Kina.
Som en siste finpuss er området utenfor inngangen til kirken asfaltert.
​Arbeidet er det største som er utført i Loddefjord kirke siden den sto ny i 1926. Neste år er det 90 år siden kirken ble vigslet, sier administrasjonsleder Elias Solsvik til menighetsbladet.
Loddefjord trapp.jpg
FORNYELSE: Geir Algrøy og Elias Solsvik ved den nye trappen. Til høyre for trappen er det mulig å komme inn med rullestol. 
 
 
Musikkglede i hverdagen
16 av de yngste barna i Akasia Domkirken barnehage fikk oppleve en intimkonsert utenom det vanlige denne uken. De var invitert til Salem åpne barnehage i sentrum der fire proffe musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester spilte julesanger.
– For de minste barna er dette perfekt. Det er veldig kjekt at det finnes noen kulturtilbud som nettopp er tilpasset denne aldersgruppen. Og vi slipper å organisere noe ekstra når vi kan ta rutebussen fra dør til dør, sier Paula Helene Alme, pedagogisk leder i Akasia Domkirken barnehage.
35 barn og 25 voksne sitter i en stor halvsirkel og lytter. Med små rytmeinstrumenter i hendene gir barna musikken ekstra liv når musikerne Anna Wolstenholme på fløyte, Chien-Ya Chu på fiolin, Bodil Erdal på cello og Oliviero Hassan på bratsj åpner med «Bjelleklang». Barna er med fra første tone.
Salem barn.jpg
INTIMKONSERT: Tonene gjør inntrykk på barn og voksne.
Rytmeinstrumentene samles inn og det er virkelig fred i rommet når musikerne spiller «Deilig er jorden». Med fløytens lyse toner, celloens mørke og fiolinens og bratsjens mellomtoner får musikerne frem kontraster som påvirker både barn og voksne.
– Barna er så søte. Dette er morsomt. Arbeidsdagen får et annet innhold når vi kan gjøre noe slikt, sier Bodil Erdal.
To av musikerne har selv tatt med seg babyene sine til Salem åpne barnehage. Det er årsaken til at de stiller opp og gir litt tilbake.
Kari Viksund er styrer for Salem åpen barnehage, men har også en deltidsstilling i Akasia Domkirken barnehage. Det er årsaken til at barnehagen er invitert til sentrum for å oppleve denne konserten og får musikkglede i hverdagen.
– Barn er født musikalske. Vi er veldig glade for musikernes innsats. De hjelper oss å gi kvalitet og innhold i barnas hverdag, sier Kari Viksund.
Steinar Nessa, mannen som har ansvar for alle barnehagene knyttet til Norsk Luthersk Misjonssamband, får selv oppleve konserten.
– Dette er jo storslått og kjempebra. Innhold er viktig i barnas hverdag. Dette gleder meg, sier Steinar Nessa.
 
 
 Kirkens finsnekker
Det er snart ikke den kirken i Bergen Ivar Bakke har vært innom og gjort et eller annet i. Som snekker i Akasia ser han til at de små detaljene i kirkene blir fine.
– Mye kan kjøpes rimelig på IKEA, men hyller til salmebøkene og oppslagstavler tilpasset den enkelte kirke er ikke dusinvare. Jeg tilkalles fordi de må ha noe som passer inn i kirkerommet, forteller Ivar Bakke, teamleder for snekkerne i Akasia.
I hui og hast må han ut til Sælen kirke. Noen har øvet hærverk på håndtaket på den store kirkedøren. Beslaget er vridd. Det er tidkrevende å få laget et nytt fordi det må spesialproduseres. Ivar må i første omgang bare improvisere.
Godt utstyr
– Her er mye puslearbeid, men jeg trives med det fordi det krever noe av meg, sier Ivar Bakke.
Vi treffer han i verkstedet på Øvsttun. 60 kvadratmeter han han til disposisjon. Her finnes justersag, sirkelsag og båndsag. En høvelmaskin har han til disposisjon. Den kan også brukes som avretter. Boremaskin, dreiebenk, fres og pussemaskin har han også. Her er også avsug til maskinene så han skal slippe å puste inn for mye støv.
– Det er jo håndarbeid jeg driver med, men jeg er avhengig av maskiner og godt verktøy for å jobbe effektivt, forteller Ivar Bakke.
Ivar B.jpg
FINSNEKKER: Gode maskiner er avgjørende for Ivar Bakke.
Han er 61 år gammel og har vært knyttet til snekkerfaget i 44 år. Han gikk i lære hos snekkerverkstedet i Marken fra 1972 til 74 og tok svennebrev som møbelsnekker. Fra 1980 til -83 jobbet han med skipsinnredning hos Mjellem og Karlsen. På ny ble han knyttet til et snekkerverksted i Marken. Fra 1989 var han i 17 år selvstendig næringsdrivende før han begynte med byggvedlikehold i Bergen kommune. De siste fem årene har han arbeidet i Akasia og har i fire år vært engasjert i restaureringen av Mariakirken.
Spennende arbeid
– Det var et spennende arbeid. Mariakirken er spesiell. Akasia har mange dyktige fagfolk og jeg har lært mye i samarbeid med dem, forteller Ivar Bakke.
Han arbeidet blant annet med orgelgalleriet, restaurering av dørene og mange små detaljer i kirken. Nå har han også laget en hylle til kantor Karstein Askelands noter.
Akkurat nå holder han på med å lage terskler til handicaptoalettet i Laksevåg kirke. Han har limt sammen staver av eik, pusset og lakkert.
– Jeg må hele tiden improvisere og være løsningsorientert. Det gjør arbeidet utfordrende og spesielt. Jeg må tenke og fundere. Og kanskje er det nettopp det som gir arbeidsglede, sier Ivar Bakke.
Profiler.jpg
PROFILER: Ivar kan kunsten å lage profiler.
 
Skifter tak på Hosanger kirke
Akasia skal i mars 2016 skifte taket på Hosanger kirke på Osterøy.
​– Vi har lyst anbudet ut på offentlige anbud slik vi pleier, og Akasia vant så vidt, sier kirkeverge Edvin Stenhjem Bratli på Osterøy.
– Vi er glad for at vi fikk denne jobben. Våre medarbeidere i Akasia skal skifte yttertaket, fjerne og erstatte noe dårlig kledning i tårnet og male noe av treverket, opplyser Kjell Edvardsen, enhetsleder for tømrerne og snekkerne i Akasia.
Hosanger.jpg
NYTT TAK: Hosanger kirke.

Sikrer ny kirke

Det nye byrådet i Bergen sikrer midler til å reise ny kirke i Sædalen. Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sammen også fått på plass investerings- og driftsmidler til byens kirker.
– Vi er svært glad for at vi har nå får mulighet til å reise en etterlengtet ny kirke og at vi får tilbake investeringsmidlene neste år på samme nivå som i år, sier konstituert kirkeverge Bjørg Sveinall Øgaard.
Det er avisen Vårt Land som i dag offentliggjør at Bergens nye byrådet har fått på plass 40 millioner kroner de kommende fire år til ny kirke i Sædalen. Middelalderkirkene sikres og midler i budsjettet som legges frem torsdag.
Det så dramatisk ut da det forrige byrådet i Bergen fra Høyre og Fremskrittspartiet tidligere i høst la frem sitt budsjettforslag for Bergen i 2016. 40 prosent av midlene til rehabilitering av kirkebygg var kuttet. Det samme var midler til kirkebygg og nye gravplasser.
– Vi var redd for at vi måtte konsentrere oss om gravlegging på Møllendal og Solheim. Nå får vi tilstrekkelig med midler til å tilby nye gravplasser også i Fana, Fyllingsdalen, Nygård og Åsane, sier gravplassjef Inghild Hareide Hansen.
Totalt signaliserer det nye byrådet at det får på plass 130 millioner kroner mer til byens kirker de kommende fire år enn det som var antydet i budsjettet fra det forrige byrådet. Det gir Bergen kirkelige fellesråd ro til å planlegge arbeidet bedre de kommende år.
domkirken lite.jpg
MER PENGER: Rehabilitering av Domkirken kan begynne nest år.

Sprang for sykehusbarna
16.270 kroner kom inn på aksjonsdagen til Akasia Valen barnehage denne måneden. Barna løp for å samle inn midler til sykehusbarna.
 – Det ble en veldig fin dag. Både store og små barn løp med iver og glede, forteller pedagogisk leder Unni Dale.
De små barna sprang på barnehagens uteområde, mens de store, fra tre til fem år, sprang på skolebanen. Foreldrene sponset barna. Jo flere runder de sprang, jo mer betalte foreldrene. Etterpå var det salg av boller, kaffe og saft og alle koste seg og hadde det hyggelig sammen.
Barnehagen har 60 barn og 15 ansatte.
– «Vi vil ut» er mottoet for satsingen vår i år. Vi har et flott uteområdet med skog og sjø like ved. Dessuten har vi en gård i nærheten. Vi er mye ute og det preger barnehagen, forteller Unni Lunde.
Barn Valen.jpg
LØP: De største barna sprang rundt skolens bane. FOTO: KARI BAKKEN TEIGEN


Tynner løvtrærne

Kath i tre.jpg
HØYT OPPE: Kathrine Haldorsen går løs på et av trærne med motorsag.

De høye løvtrærne ved Søreide kirke tynnes i disse dager. Noen trær fjernes helt, mens bare de nederste greinene fjernes på andre.
– Trærne burde vært stelt for 20 år siden. Nå gjør vi det, sier trepleier Rune Vike.
Han er sammen med trepleier Kathrine Haldorsen om denne jobben. Hun klatrer høyt opp i trærne, mens han sikrer området på bakken.
Søreide menighetsbarnehage like ved kirken. Derfor er det viktig å tynne trærne, så ingen greiner faller ned når vinterstormene herjer.
– For sikkerhets skyld tar vi denne gang mer enn vi må, sier Rune Vike.
De to trepleierne går også over trærne på parkeringsplassen ved kirken, men da må den først være fri for biler.
tre sør.jpg
RYDDER: Det er disse trærne ved Søreide kirke som tynnes.

Beskjærer rododendron

Noen busker av rododendron er truet av plantesykdommen Phytophthora. Det er årsaken til at rododendron på Møllendal er beskåret denne høsten.
Plantesykdommen er ikke veldig utbredt hos oss, men vi tar noen forholdsregler. Derfor har vi fjernet de nederste grenene for å gi plantene mer luft. Det hindrer også at det spruter regn på plantene, sier Markus Schwarzmannseder, leder for trepleierne i Akasia.
Vi vet ikke presist hvordan denne plantesykdommen smitter. Men den smitter særlig i fuktig klima og smitten kan være forårsaket av sprut fra regndråper eller komme gjennom røttene.
England er særlig plaget av denne sykdommen. Der er særlig områder med lerketrær angrepet. I Australia, USA og Chile er skogsområder rammet. I Chile finnes store områder med død furuskog.
Beksjarer rod.jpg
RYDDER: Rododendron er beskåret på Møllendal.


Fjerner sprekkene i tårnet

Innen februar 2016 er de kritiske sprekkene i Johanneskirkens tårn borte. Murerne Kjell M. Kaalaas og Erik Sørensen i Akasia gjør jobben.
– Det er skikkelig klorearbeid dette. Mange steder må vi bruke håndmeisel for å få bort steinrestene før vi murer inn nye steiner. Slikt arbeid er tidkrevende, sier Kjell M. Kaalaas.
gunnar 4.jpg
PUSLESPILL: For Kjell M. Kaalaas er det et puslespill å få alle steinene på plass.

Han tar oss med 20-30 meter opp i stillaset på utsiden av tårnet for å vise oss hvordan han jobber. Det er rene puslespillet han driver med for å få steinene på rett plass.
Det er nærmere et år siden sprekkene i Johanneskirkens tårn ble oppdaget. Fagfolkene i Akasia fant i samråd med kirkebyggsjef Arne Tveit ut at noen kritiske områder måtte tas umiddelbart.
– Vi river deler av murverket og bygger det opp på nytt. Yttermuren ligger som et skall rundt hovedmuren. Vi benytter spesialstein fra Tyskland, forteller Frank Erik Henriksen, enhetsleder for murerne i Akasia.
Det regner godt, men den siden av tårnet der murerne arbeider, er godt dekket til. Lysrør sørger også for tjenlig arbeidslys.
– Heisen kommer godt med når vi jobber så høyt oppe. Det hadde vært tungt å bære opp alle steinene og mørtelen, sier Kjell M. Kaalaas.
Han bruker kalk fra Danmark i arbeidet. Den puster og sender fuktigheten ut igjen. Dermed vet han at arbeidet de gjør, vil holde lenge. Om det er krevende, nyter han jobben. For Johanneskirken er et vakkert byggverk og et blikkfang i bybildet.
gunnar 3.jpg
BYGGES OPP: Høyt oppe viser Kjell M. Kaalaas oss områder i muren hvor steinene er fjernet og skal bygges opp igjen.

Hellene er på plass

Nå er også arbeidet med området rundt Mariakirken ferdig. De store hellene er på plass.
– Mange av hellene var tynne og måtte skiftes ut. Vi har derfor erstattet mange av dem med nye heller fra Hardanger. De er hugget til av våre egne murere, opplyser Frank Erik Henriksen, enhetsleder for murerne i Akasia.
Det er murerne Øystein Godøy, Roald Lie og lærlingen Preben Nygård som har gjort jobben. Øystein har ledet arbeidet.
Når hellene nå er på plass, er også restaureringen av Mariakirken avsluttet.
Det siste arbeidet er gjort i samarbeid med Bergen kommune og Grønn etat. Også kantsteinene er rettet opp. Arbeidet er dessuten sett i sammenheng med den lille parken der buekorpsstatuen står.
Buekorpsgutt.jpg
FERDIG: Når hellene er kommet på plass, er det og blitt penere rundt statuen av buekorpsgutten. FOTO: FRANK ERIK HENRIKSEN

Lærer ved å utforske

Kontraster er spennende for barn. I Akasia Sædalen barnehage har barna i høst lært mye om forskjellen mellom kaldt og varmt, mykt og hardt, sort og hvit, stor og liten.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
Et av rommene er omgjort til en liten eventyrverden. Her er dunkel belysning. For barna er det spennende å komme inn og se hva de finner. Isbiter formet som fisker og sjøstjerner ligger på et bord. På et annet står to små esker. En inneholder røde ballonger fylt med varmt vann, en annen blå ballonger med kaldt vann i.
Barna er fascinerte og går fra bord til bord. Ivar er omsorgsfull og deler gjerne både isbiter og ballonger med oss andre. Ingen av de små barna sier noe. Alle går de fra bord til bord, tar på tingene og undrer seg.
– Det er veldig kjekt å oppleve barnas reaksjoner. Ved å hente frem en kontrast om gangen gir vi barna interessante erfaringer, sier Monika Rong, pedagogisk leder for avdeling Sand, oppkalt etter kunstneren Vebjørn Sand.
Sedal1.jpg
UNDRING: Tove Fauske hjelper Ivar, Kristian og Jostein å utforske varme og kalde ting.

Hver høst har Akasia Sædalen barnehage et felles prosjekt som alle, 159 barn og 36 voksne i de 10 avdelingene deltar i på sin måte. Prosjektet er en del av barnehagens arbeid med kunst, kultur og kreativitet, samt språk og miljø. Alle avdelingene har selv valgt sin tilnærming til høstens tema «Kontraster».
– Vi skaper nysgjerrighet ved å la barna få ta sine ulike sanser i bruk. De får ta på, smake på og utforske noe selv. Her er vi mer opptatt av prosessen enn resultatet og det er kjent å se hvor engasjerte barna er, sier enhetsleder Inger Karin Warberg.
Store barn har jobbet med forskjellen på gammel og ung. En avdeling har brukt Hakkebakkeskogen som utgangspunkt til å se på kontraster. Alt er dokumentert og tatt vare på som interessante erfaringer for hvert enkelt barn. Ved hjelp av bildene kan de ansatte lettere snakke med foreldrene om det de gjør.
– Inger Karin, vet du hva kontraster er, ropte en av de store barna da han så barnehagens enhetsleder den dagen de begynte med høstens tema. Hun hadde på seg en bluse med sorte og hvite farger den dagen og fikk en fin samtale med gutten.
Barnehagen er inspirert av Reggio Emilia filosofien, en barnehagefilosofi utviklet av psykologen Loriz Malaguzzi i byen Reggio i Italia. Filosofien dreier seg om en grunnleggende holdning til barnet. Barnet er kompetent, og har alle muligheter for utvikling boende i seg. Den voksnes rolle er å tilrettelegge for best mulig utvikling og la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene. Barnet skal være aktiv i sin læring, og den voksne må være i dialog og samhandling med barnet.
– Barna lærer mye gjennom de prosjektene vi har. Dette gir også oss ansatte inspirasjon og motivasjon i arbeidet med barna, sier Inger Karin Warberg.
Sedal2.jpg
NYSKAPNING: Selv et lite som kan bli en eventyrverden når det utformes med kløkt.

«Vi prøver i prosjekta å tilrettelegge for mykje sansestimulering med stor variasjon og bruk av alle fagområda i rammeplanen. Kva kvart enkelt barn lærer i prosjektet er individuelt ut frå kvar barnet er. Barna lærer ikkje berre i prosjektet, men i alle kvardagssituasjonar», skriver pedagogisk leder Bente Vasseth.
Barna lærer ikkje berre om den konkrete kontrasten, men og om seg sjølv, om andre, om samspel og den fysiske verden.  Dei eldste kan vi enklare måle læringa hos i forhold til at dei brukar språket og  orda i dei ulike kontrastane, men og dei yngste får mange erfaringar og sanseinntrykk som i lag med resten av kvardagsaktivitetane er ein del av læringsprosessane, meiner Vasseth.


Fornøyde foreldre

Akasia Sandviken menighetsbarnehage skårer svært godt i brukerundersøkelsen blant de 20 barnehagene i Akasia denne høsten.
– Vi gleder oss stort over dette. Stor trivsel, stabilt personale og lavt sykefravær er nok medvirkende årsaker, sier enhetsleder Aina Olsnes Bjorvatn i Akasia Sandviken menighetsbarnehage.
Sammen med seg i barnehagen har hun Grethe Hårvik, Berit Kristiansen, Helen Fjærestad, Kjerstin Sundby, Siw Johansen og Cathalina Aakerholt. Dessuten har Didrik Furnes praksis der om dagen.
Barnehagen skårer særlig høyt på relasjonen mellom barna og de voksne når barna kommer til barnehagen om morgenen. Foreldrene opplever at barna har en trygg tilknytning. Språk inngår som en naturlig del av hverdagen og de ansatte bruker rim, regler og humor i samvær med barna. Dessuten blir barna sett på en god måte.
– Det er nok også en fordel at vi kjenner foreldrene godt. De bor i nærområdet og et lite og gjennomsiktig miljø er en fordel for oss, sier Aina.
Barnehagen ligger skjermet til i Kirkegaten 1A, et gammelt hus mellom Sandviken kirke og Ladegården sykehjem. Huset er 100 år i 2016. Derfor oppleves det ekstra kjekt at barnehagen utvides litt i disse dager.
– Beliggenheten mellom Bergen sentrum og fjellsiden er utmerket. Vi bruker nærmiljøet og er mye ute. Denne høsten har jo vært tørr, varm og utmerket i så måte, sier Aina Olsnes Bjorvatn.
Sandbarn2.jpg
TRIVSEL: Barna Agnes, Noa, Sondre og Theodor trives godt sammen med Cathalina Aakerholt, til venstre, Kjerstin Sundby og Siw Johansen.

Pris for beste masteroppgave

Paul Marhaugs masteroppgave «Kirkebyggforvaltning i fremtidig kirkeordning» er kåret til årets beste masteroppgave på NTNU innenfor fagfeltet «Eiendomsutvikling og –forvaltning».
– Det er jo veldig kjekt at flere finner min oppgave interessant. Jeg håper det jeg har funnet, kan brukes i den aktuelle debatten. Nå er det opp til kirken selv å finne ut hva den vil gjøre, sier Paul Marhaug, eiendomssjef i Akasia.
Prisen på 15.000 kroner ble delt ut på jubileumskonferansen til Senter for eiendomsutvikling og  - forvaltning i Trondheim sist uke.
«Vinneren skåret høyt på forskningskvalitet og har høy relevans både for samfunnet generelt og for fagfeltet spesielt. Oppgaven tegner et bilde av hvordan en fremtidig modell for kirkebyggforvaltning kan se ut for å møte nye krav innen forvaltning, drift og vedlikehold. Feltet har ikke fått så mye oppmerksomhet i det siste, men berører likevel mange», skriver juryen i sin begrunnelse.
paul pris.jpg
NYTENKNING: Paul Marhaug er glad for prisen.


Utvider barnehagen

Akasia Sandviken menighetsbarnehage bygges ut denne høsten. Barnehagen får nytt personalrom, nytt soverom og et tilknytningsrom til hver avdeling. Arbeidet vil stå ferdig innen 15. desember.
Tømrerne Gunnar Danielsen og Sven Nowatzki i Akasia står på og gjør jobben. De har hatt noen nysgjerrige tilskuere denne høsten.
– For barn er byggeaktiviteter alltid spennende. Her har det vært gravemaskin, lastebiler og heisekran. Barna har fulgt nysgjerrig med. Vi gleder oss over utvidelsen. Da må vi bare finne oss i litt støy og støv en periode, sier enhetsleder Aina Olsnes Bjorvatn i menighetsbarnehagen.
Bygget ligger rolig til oppe bak Sandviken kirke og ved siden av Ladegården sykehjem. Det har adresse Kirkegaten 1A.
Barna har i dag 26 barn og syv ansatte. Utvidelsen gir plass til tre barn til, samtidig som bemanningen økes noe. Barnehagen får da to fulle avdelinger, en småbarnsavdeling med 10 barn og en for de store med 19 barn.
Sanbarn3.jpg
UTVIDELSE: Tømrerne Gunnar Danielsen og Sven Nowatzki i Akasia står på for å få alt ferdig.


Hjelper Nepal

Barn og foreldre knyttet til Akasia Litlafjell barnehage i Fyllingsdalen har denne høsten gjort en innsats for å hjelpe barn i Nepal.
Tema for i år var «Gode venner i Nepal». I alt er det samlet inn 16.600 kroner til FORUT-aksjonen.
FORUTs visjon er å sikre menneskerettighetene og fjerne fattigdom. Organisasjonen arbeider særlig i Sri Lanka, India, Nepal, Sierra Leone og Malawi.
Litlafjell barnehage hadde foreldrekafe med basar. Her fikk man kjøpt betasuppe, kaker og ulike Forut-effekter. Oppmøte, innsats og engasjement var stort hos barn, ansatte og foreldre.
Forut1.jpg
KUNNSKAP: Barna lærte mye under aksjonen.

Impregnerer ytterveggene

Kapellene på Møllendal er impregnert utvendig de siste ukene. Nå avsluttes arbeidet med impregnering av pipen.
– Bare pipen trengte vi stillas til, ellers har vi brukt lift for å komme til, forteller prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Stillas med presenning brukes for å beskytte mot vær og vind under arbeidet. Alle murbygg må impregneres med jevne mellomrom. Nå er tiden inne for å gjøre det på Møllendal.
– Alle veggene er høytrykkspylt og rengjort før vi sprøytet på impregnering. Vi har hatt noen lekkasjer i bygget. Derfor går vi også inn med betonginjisering i noen sprekker. Vi håper at vi da får bukt med lekkasjene, opplyser Geir Algrøy.
Stillaset vil bli tatt ned neste uke.
Pipe Mol.jpg
VEDLIKEHOLD: Pipen er dekket med stillas og presenning under arbeidet.

Fjerner løvet på gravplassene

Det har vært en tørr og fin høst i Bergen i år. På alle gravplasser er det nå mye tørt løv å ta hånd om.
– Noe løv slår vi ned i gresset, mens vi andre steder blåser det sammen og kjører det bort. En lang og varm høst har ført til at gresset har vokst mer enn vanlig denne høsten, opplyser Anne Bjordal Jønsson, leder for gravplassmyndigheten i Bergen.
En tørr høst har gjort det lettere å ta hånd om løvet.
– Men vi har store områder å gå over og det tar langt tid før alt løvet har falt ned. Så vi får nok klager også i år, sier Anne Bjordal Jønsson.
Blåser løv.jpg
RYDDER: Rune de Lange blåser sammen løvet i en av veiene på Møllendal gravplass.


Spor i et barns hjerte

Hvordan er du i møte med barnet du har rett foran deg? Hva kan du gjøre for at barna blir trygge og trives i barnehagen? Hvilke spor setter du i et barns hjerte?
Det var noen av spørsmålene førskolelærer Line Melvold stilte de ansatte i Akasias barnehager på høstens fagdag. Line er Marte Meo terapeut og har skrevet flere fagbøker om barnehagen.
– Barn er ulike. Derfor må vi også møte dem på ulike måter. Alle må få følelse av at de har rett til å bli elsket. Det er lett av en jobb vi har! sa Line Melvold.
Tar barns perspektiv
Hennes tema var «Barn ser mer enn vi tror». Hun inspirerte de voksne til å utvikle sin relasjonskompetanse og evne til å ta barns perspektiv.
«Det er så hyggelig når de voksne bøyer seg ned for å høre på det jeg har å fortelle. Jeg har mye på hjertet, vet du», sa Kaia på fire år.
Undersøkelser viser at krenkede barn blir syke voksne. Line Melvold pekte på at barn som ikke er empatiske, ofte ikke har møtt nok kjærlighet. Det er mulig å reparere skader i barnas sinn. Bare ett menneske som viser kjærlighet er nok.
– Noen barn er introverte og liker å være litt alene. Andre er ekstroverte og vil være mye sammen med andre. Begge deler er like bra og de fleste har litt av begge mennesketyper i seg. Barn skal få lov å være barn og få tid til å utvikle seg. Det viktigste vi voksne gjør, er å møte dem alle med varme, engasjement og ansvarlighet, sa Line Melvold.
På fagdagen holdt også førskolelærer Nuria Moe foredrag om mobbing i barnehagen.
Line Melvold.jpg
FOREDRAG: Line Melvold inspirerte de ansatte. FOTO: CECILIE FLATØY PAULSEN

Flere kurs
Det har også vært kurs etter arbeidstid for nyansatte i Akasias barnehager. Der har de fått  informasjon om Akasia sine barnehager, visjon og verdier. Det gis også informasjon om samspillmetoden Dialog, om etiske retningslinjer og forventninger til ansatte.
Lederutviklingsprogrammet for pedagogiske ledere begynte i slutten av september. Dette er et prosjekt hvor Akasia tilbyr faglig påfyll til inntil 24 pedagogiske ledere årlig. Programmet er lagt opp med tre heldagssamlinger og to halvdagssamlinger. Tilbakemeldingene fra årets kurs viser at de ansatte er svært godt fornøyd med både faglig innhold, arbeidsmetoder og gjennomføring. Dette gir Akasia inspirasjon til å fortsette arbeidet med kompetanseheving.


Barn hjelper barn

Barn kan hjelpe hverandre over landegrensene. Det er barna i Akasia Skranesvingen barnehage ypperlig eksempel på. Barna har formet ting. Nå er alt solgt på marked til inntekt for barn i Brasil.
– 13.800 kroner kom inn på markedet vårt sist uke. Det er vi veldig godt fornøyd med, forteller enhetsleder Monica Søvik i Akasia Skranesvingen barnehage.
I flere år har barnehagen støttet prosjektet «Håpet» i Taubate i Brasil. Den valgte prosjektet fordi det er en dame fra Milde i Bergen som driver dette prosjektet. Hit kan gatebarn komme til noe som minner om en norsk barnehage. De får omsorg, mat og møter pedagoger som hjelper dem. Dessuten blir også barnas mødre sett og verdsatt og får hjelp til å utvikle seg og familien.
– Barna våre lager tre ting hver som vi selger til fast pris. Foreldrene betaler alle 100 kroner. Dessuten baker noen kaker. Vi sørger for pølser, saft og kaffe, som vi selger i kafeen. De eldste barna får dessuten se film om prosjektet. Barna er ivrige. Det gjør noe med oss alle å hjelpe andre barn på denne måten, sier Monica Søvik.
Håpet2.jpg
MARKED: Mye fint stilles ut.
Håpet1.jpg
LÆRDOM: Anette Birkelid forteller Leander og Tobias hva de skal gjør når de har hånd om kassen.


Anbefaler «Kirkebygg Norge»

Landets kirkebygg har et vedlikeholdsetterslep på 10 milliarder kroner. Paul Marhaug anbefaler i sin masteroppgave et nytt nasjonalt organ «Kirkebygg Norge» for å ta bedre hånd om forvaltningen.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Her i Bergen hadde vi kompetanse til å restaurere Mariakirken. Men hva om denne kirken hadde ligget i Fjell kommune? Manglende økonomiske bevilgninger fra kommunene og manglende kompetanse i håndtering av store bygg gjør det krevende for landets kirkeverger å ta godt nok hånd om kirkebyggene, sier Paul Marhaug, eiendomssjef i Akasia.
Paul Marhaug har de siste år vært knyttet til masterstudiet ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning ved NTNU i Trondheim. I lys av fremtidig organisering av Den norske kirke har han sett nærmere på hvordan fremtidig krav til hvordan landets kirkebygg best kan forvaltes. Han mener det er umulig å ta skikkelig tak i utfordringene uten at kirkebyggforvaltningen legges om.
Totalt finnes det 1627 kirkebygg rundt om i landet. Mange av dem er i dårlig stand. Og mange av landets viktige kulturminner står på små steder. Røros og Kongsberg er eksempel på små byer som forvalter spesielle kirkebygg.
Bygge kompetanse
– Vi i Akasia kan hjelpe noen, men vi kan ikke hjelpe alle. Jeg ser også at utlysning av offentlige anbud gjøre det vanskelig å bygge opp kompetanse. Et firma får oppdraget på et kirkebygg en gang. Neste gang får et annet firma utfordringen. Dermed blir det mer krevende å bygge opp kompetanse på kirkebygg, sier Paul Marhaug.
Han tror et nasjonalt organ for restaurering av kirkebygg med fire-fem regionkontor med litt ulik kompetanse kan være en tjenlig vei å gå i fremtiden. Da kan det være mulig å ta vare på kirkebyggene uavhengig av kommunestørrelse og økonomien i den enkelte kommune.
Paul M.jpg
TENKER NYTT: Paul Marhaug har lært mye om kunsten å ta vare på kirkebygg.

– Finnes det midler til å opprette noe slikt?
– Nei. Vi må først se på om det er vilje til å gjøre noe slikt. KA, Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon, kunne tatt initiativ til å få til noe slikt. Jeg ser for meg noe på linje med Statsbygg eller Forsvarsbygg. Opprettelse av et aksjeselskap kan være en vei å gå, mener Marhaug.
Lært mye
– Hva har det gitt deg å se nærmere på disse problemstillingene?
– Jeg begynte for fire år siden å se nærmere på dette temaet. Jeg har lest mye, samtalt med fagfolk og lært mye på disse årene.
– Du anbefaler også å innføre reell husleie for kirkebyggene. Hvorfor?
– Det er nødvendig å sikre midler til vedlikehold i fremtiden. Da er dette en vei å gå. Vi må synliggjøre hva det normalt koster å drifte en kirke. Vi kan ane litt om når et tak må skiftes og et bygg males. Tar vi høyde for disse utgiftene, kan vi bedre sikre kirkene i fremtiden, sier Paul Marhaug.


Stoltzekleiven opp

Flere av de ansatte i Akasia har alt lagt seg i trening for å gjøre en innsats under Stoltzekleiven opp 2016.
– Vi sitter jo mye i ro på kontoret, så det er godt å bevege seg og lufte seg litt. Å være ute i naturen gjør noe både med kropp og sjel. Vi blir også kjent på en annen måte når vi trimmer sammen, sier Anders Vik.
Onsdag 14. oktober tok han Stoltzekleiven opp sammen med Paul Marhaug, Gro Hauge og Else Gjemdal. De var ekstra heldig med været denne dagen og fikk en strålende tur.
Målet er å få med seg 20 fra Akasia til Stoltzekleiven opp i 2016. Anders har sans for konkurranseinstinkt, men her er målet med å delta enn å bli best. Dessuten synes han det er klokt om Akasia også kan markere seg i slike arrangement i byen. Flere av de ansatte i Bergen kirkelige fellesråd deltok i Stoltzekleiven opp i år.
Stoltzen opp.jpg
I HØYDEN: Paul Marhaug, Gro Hauge, Else Gjemdal og Anders Vik tok Stoltzen opp.

Akasia har klargjort 285 leiligheter

Siden i fjor sommer har Akasia klargjort 285 leiligheter for kommunen. Særlig siden i vår har det vært hektisk aktivitet og mye å gjøre.
– Våre medarbeidere har virkelig stått på for å få arbeidet gjort, forteller Torgeir Halvorsen.
Han fungerer som prosjektleder for dette arbeidet og er den som har hatt mest å gjøre. Selv må han ut på befaring, ta kontakt med ulike fagarbeidere, gjøre alt papirarbeidet og være der når arbeidet er gjort og ferdigattest skal skrives.
Akasia fikk oppdraget med klargjøring av kommunale leiligheter sammen med to andre leverandører i anbudskonkurranse med flere andre. I år var det ventet at arbeidet ville komme opp i 10 millioner kroner, men frem til nå i oktober er det gjort arbeid for mer enn 12 millioner kroner.
Det er leiligheter brukt av pensjonister, enslige mødre, rusmisbrukere og andre Akasia tar hånd om før en ny leieboer skal inn.
– Enkelte leiligheter er så fint brukt at vi bare trenger å vaske dem. Andre er så ramponert at de må fullstendig rehabiliteres. Har det bodd en samler i leiligheten og vedkommende er død, blir det mye å rydde ut, opplyser Torgeir Halvorsen.
Så snart han har vært på befaring, tar han kontakt med tømrere, murere, vaskere og andre for å komme i gang med arbeidet. Akasia samarbeider med og har fast avtale med rørleggere fra Bergen Varme og Sanitær, Malermester Holmås og Bergen Elektroservice. 
– Vi får åtte dager, 14 eller 21 dager på å gjøre de ulike leilighetene innflyttingsklare. Dermed er det viktig at vi er effektive og får arbeidet gjort, sier Torgeir Halvorsen.
Torgeir.jpg
LEDER ARBEIDET: Torgeir Halvorsen har listen med oppdrag foran seg og fører nøye kontroll med alt som blir gjort.


Hanen skinner igjen

Hanen på toppen av Laksevåg kirke ble blåst ganske skjev i en av vårens stormer.  Nå er hanen reparert og satt på plass igjen.
TEKST: TOR KRISTIANSEN
FOTO: TOR MORTEN OMMEDAL
– Vi var redd hanen skulle falle ned og måtte gjøre noe. På verkstedet har våre ansatte laget nytt feste, tatt ut akslingen og byttet kulelageret. Alt er loddet, pusset og malt, forteller Tor Morten Ommedal, leder for Teknisk avdeling i Akasia.
Det er blikkenslager Odd Einar Olsen, servicetekniker Magne Johnsen og byggdrifter Dan Myksvoll som har jobbet med hanen. Dessuten har malerne Johnny Bjarnoll og Gunnar Andersen sørget for gullmalingen.
– Nå er hanen heist på plass og lynvernet kontrollert. Vi tror den skal tåle en ny storm, sier Tor Morten Ommedal.
Hanen1.jpg
PÅ PLASS: Hanen ble heist opp en av dagene med nydelig vær.
Hanen2.jpg
Hanen i svevet.
Hanen3.jpg
FORSIKTIG: Magne Johnsen sørget for at hanen ble heist forsiktig opp.

Bergen får navnet minnelund

Allerede før jul kan Bergen få sin første navnete minnelund. Det vedtok Bergen kirkelige fellesråd på sitt siste møte.
– Sverige etablerte en navnet minnelund allerede på 1970-tallet. De siste tiår har flere store byer og tettsteder i Norge tatt dette i bruk som en ny gravferdsform. Vi har de siste årene arbeidet for å legge til rette for noe slikt i Bergen og kan åpne en navnet minnelund i Åsane i år, opplyser Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
Hver urnegrav er på 50 x 50 centimeter. Avdødes navn påføres et navneskilt på et felles minnesmerke. Gravferdsmyndigheten besørger skjøtsel av området. Pårørende kan sette buketter og lys ved det felles minnesmerket.
– Navnet minnelund er en ressursbesparende gravferdsform. Vår plan går ut på å få plass til 247 urner knyttet til navnet minnelund og 84 urner i et anonymt felt. Hadde vi valgt vanlige urnegraver der, ville vi bare fått plass til 60 graver når vi og tar hensyn til plass til vegetasjon og sitteplasser, opplyser Anne Bjordal Jønsson.
Kostnaden for et navneskilt vil være 1000 kroner og andelen av beplantning og skjøtsel over 20 år vil være på 2000 kroner. Samlet sum vil derfor bare beløpe seg til 3000 kroner for de som får tildelt grav i en navnet minnelund. Det vil også være mulig å feste graven etter 20 år.
I Bergen planlegges det å åpne en ny navnet minnelund hvert år i tiden fremover. Tanken er at det kommer en slik i Fana i 2016 og på Storetveit i 2017.
Minnelund.jpg
MINNELUND: Her kommer det en navnet minnelund ved Åsane gravplass.


Vakrere utenfor Slettebakken kirke

Nye planter er på plass utenfor Slettebakken kirke. Kirken er nå ferdig renovert og det ser langt vakrere ut rundt kirkebygget.
– Vi har fjernet de gamle plantene og erstattet dem med nye som ikke blir høyere enn rekkverket. Dette tror vi vil bli pent i årene fremover, sier Geir Algrøy i Akasia. Han har vært prosjektleder for renoveringen av kirkebygget.
Arbeidet i Slettebakken kirke ble ikke minst satt i gang for å få bukt med årelange lekkasjer i kirken. Det har vært et krevende arbeid.
– Vi har lagt ny membran på bygningen som omkranser kirkerommet og impregnert betongen i hele kirken. Det siste tror vi var viktigst. De siste månedene har vi ikke merket noen lekkasjer, sier Geir Algrøy.
Nå gjenstår bare noe arbeid med elektronikken, blant annet styring av varmeanlegget.
– Arbeidet har kostet en del, men vi har mye igjen for det, sier Geir Algrøy.
Planter 2.jpg
FORNYELSE: De nye plantene blir ikke høyere enn rekkverket.

Dristig trefelling

Akasias trepleiere feller for tiden tre digre grantrær på Møllendal gravplass. Å klatre opp i toppen og begynne fellingen ovenfra, er krevende. Men trepleierne har god kontroll.
– Det gynger litt i toppen, men dette er en hyggelig jobb. Jeg fant et stort kråkereir øverst oppe. På denne tiden av året gjør det ikke skade å ødelegge det, sier Markus Schwarzmannseder, fagleder trepleie i Akasia.
Trefelling1.jpg
TREFELLING: Høyt oppe kutter Markus Schwarzmannseder toppen.

Grantreet er mellom 25 og 30 meter høyt. De tre trepleierne, som består av Markus, Kathrine Haldorsen og Rune Vike, er et godt team. De tar et tre hver. Mens en er oppe, står de andre nede og rydder unna greiner og ser til at ingen går under når de øverste delene av stammene kuttes.
Trefellingen er et spektakulært syn. Markus begynner med å fjerne kvister meter for meter på vei mot toppen. Vel oppe kutter han toppen. Så kutter han stokker på rundt 1,5 meter på vei ned. Når stammen er kuttet fire-fem ganger gir han seg. Da venter han til en bil med heisekran står klar. Ved hjelp av den kuttes stokker med en lengde på fire-fem meter og løftes rett over på lasteplanet.
Trefelling4.jpg
GODT SIKRET: Rune Vike tar med tau, motorsag og annet utstyr på vei opp.

– Jeg er alltid litt nervøs når vi jobber i høyder som dette, men vi sikrer oss godt, forteller Kathrine Haldorsen.
De tre trærne står på en tørrmur langs veien mellom kapellene og driftsbygningen på Møllendal gravplass. Med årene tærer de på muren. Røttene på et tre har presset steinene en halv meter ned i bakken. Ved de to andre trærne aner vi at steinene snart kan falle ut.
Trefelling7.jpg
SKADER MUREN: Markus Schwarzmannseder og Kathrine Haldorsen viser oss hvordan treets tyngde har presset steinene ned i bakken.

– Det går kjapt å felle et tre, men ryddejobben er omfattende. Vi skal også frakte bort stammene og greiene, sier Markus Schwarzmannseder.
De tre gleder seg over sol og godt vær. De holder for tiden ellers på med å klippe søylealmen på Solheim gravplass, samt trimme trærne ved de tyske krigsgravene.
Trefelling5.jpg
HØYT OPPE: Det er en omfattende jobb å kviste seg oppover stammen og felle toppen.


8000 kremasjoner på fem år

Nær 8000 kremasjoner og 3000 seremonier er gjennomført på Møllendal siden 2010. Denne høsten er det fem år siden krematoriet og kapellene ble fornyet.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Vi jobber stadig med å forbedre oss og sikre en god drift. Jeg er stolt over det vi makter å få til, sier Arve Myksvoll, leder for fagenhet Møllendal krematorium.
Felles forståelse
– Hvordan er det mulig å trives i en virksomhet som har med gravlegging og kremasjon å gjøre?
– Vi vet at den jobben vi gjør, er viktig for byens innbyggere. Svikter vi, blir det krise. Innad er det viktig å ha en felles forståelse av det vi gjør og være stolt over vår innsats. Vi legger vekt på orden og et godt miljø, forteller Arve Myksvoll.
Han er glad for de gode kontorforholdene på Møllendal. De betyr mye og hjelper de ansatte i Akasia til å gjøre en god jobb. Dessuten styrker det samholdet i en travel hverdag.
En vanlig hverdag kan det være flere seremonier tett etter hverandre i kapellene på Møllendal. Kapellvertene Robert og Siren hjelper alle til rette og gir trygghet i den daglige driften gjennom sin erfaring og kompetanse.
På Møllendal.jpg
STABEN: Fra venstre foran ser vi Rune de Lange, Benny Heggheim og Heine Solstrand. Bak står Robert Bekken, Jalal Saleem og Arve Myksvoll.

Jevnlig vedlikehold
Krematørene forsøker hele tiden å optimalisere driften. I løpt av disse årene er det brukt 450.000 liter fyringsolje. For å sikre kontinuerlig drift, er det nødvendig å ha jevnlig vedlikehold og tilsyn med driften. Det makter krematørene Heine Solstrand, Jalal Saleem, Benny Heggheim og vår faste vikar Rune de Lange på en forbilledlig måte.
Fin variasjon i løpet av arbeidsdagen gjør at vi trives godt, sier Rune de Lange.
Urneteamet, som består av Arvid Larsen, Luca Montalbano og Jan Eivind Nilsen, er mye ute på gravfeltene. De samarbeider samtidig tett med krematørene og betyr mye for fellesskapet innomhus på Møllendal.
Rent og pent
Byggdrifter Aage Indrefjord har ansvar for vedlikeholdet og sikrer at byggene opprettholder en god teknisk stand. Brannsikkerheten er i fokus og han arrangerer jevnlige brannøvelser og brannvernrunder. Samtidig sørger renholderne Inger Hoel og Rolf Syversen for at lokalene er rene og pene.
Anton Hagen har vært fast organist på Møllendal gjennom mange år og betydd mye for miljøet. Nå har han overlatt orgelkrakken til andre.


Tre nye ledere

Akasia har i løpet av det siste halve året fått tre nye ledere på plass. Anders Vik og Arve Myksvoll har vært på plass en stund. Helge Nordeide kom nå i høst.
– Vi ønsker å ha en mer profesjonell drift og ser at vi har noe å lære i det private. Samtidig tar vi vare på vår unike kompetanse, sier Ingebrigt Norbakken, områdeleder drift i Akasia.
Akasia kan nå i større grad være totalleverandør og løse oppdrag komplett.
tre nye.jpg
PÅ PLASS: Arve Myksvoll, Anders Vik og Helge Nordeide trives i Akasia. FOTO: INGEBRIGT NORBAKKEN

Løsningsorientert
Anders Vik leder Landskapsdriftsavdelingen og gravferdsteamet.
– Vi håndterer boss og de ekstraordinære problemene som oppstår til enhver tid. Det krever at vi er løsningsorienterte, sier Anders Vik.
Han er født i Guddal i Sogn og oppvokst i Åsane. Han gikk på Åstveit ungdomsskole og Tertnes gymnas og har teknisk fagskole. Han kommer fra Brødrene Ulveseth der han har arbeidet med rehabilitering, nybygg og vedlikehold av eldre bygg. Planlegging og HMS-oppfølging var noen av hans ansvarsfelt.
I fritiden driver han med jakt og fiske og jakter særlig på hjort og småvilt. Han fisker gjerne laks og sjøørret i Stryn, gleder seg over turer i fjellet og tar gjerne et motbakkeløp.
Verdifull kompetanse
Helge Nordeide er ansatt som enhetsleder Elektroavdelingen. Han er utdannet elektriker og ingeniør. Takket være hans kompetanse kan Akasia nå selv påta seg elektrikeroppgaver og slipper å være avhengig av andre firma. Med sin lokale og internasjonale erfaring er han en verdifull mann å ha i staben.
Helge er 62 år og oppvokst i Fana og på Søreide. Han gikk på Rå realskole og begynte på elektrolinjen på Slåtthaug videregående skole da skolen var flunkende ny.
Han var først elektriker i ti år før han tok ingeniørhøgskolen og var lærer i 18 måneder på Bergen Sjømannsskole. Han begynte som prosjektingeniør i Aker Elektro i 1984 og var engineeringsleder på Elektro, Instrumentering og Telekommunikasjonsfag for Snøhvitprosjektet fra 2000 til 2007. Han gikk så til TYCO, et selskap som driver med oppvarming og frostsikring av rør. De siste årene har han vært mye på farten i Asia og Europa.
– Jeg har hytte på Hellesøy og er naturligvis glad i å fiske i fritiden. Dessuten drar jeg på rypejakt på Hardangervidden og i Sverige, forteller Helge Nordeide.
Lyst på nye utfordringer
Arve Myksvoll leder fagenheten Møllendal kapell og krematorium.
– Jeg søkte meg til Møllendal fordi jeg hadde lyst på nye utfordringer. Her er det andre utfordringer enn de rent kommersielle. Det tiltaler meg også, sier Arve Myksvoll.
Han er 34 år gammel, er oppvokst i Åsane og har bodd på Sotra de siste ti år. Han har sin utdannelse av Lyngdal jordbruksskole og BI der han har tatt et årsstudium i markedsøkonomi. Han begynte i Stend Metall, har gått gradene og fulgte selskapet til det het Fjell Industries og Fjell technology. Han var avdelingsleder og gikk etter hvert over i en stilling som prosjektingeniør i en avdeling som jobbet med prosjektering av ulike typer prosessanlegg, hovedsakelig innen fiskemel- og fiskeolje.
– Vi adopterte en jente fra Etiopia i sommer og merker at vi nå har fått en ny sjef i huset. Ellers driver jeg med sykling og dykking og er glad i friluftsliv, forteller Arve Myksvoll.


Erkebispegården kalkpusset

Nå er ruinene etter Erkebispegården ferdig kalkpusset og kalkhvittet av murerne Kjell Kaalaas og Erik Sørensen fra Akasia.
Erke1.jpg
KALKET: Legg merke til det lille vinduet. FOTO: FRANK ERIK HENRIKSEN

Erkebispegården representerer et av seks boliganlegg i middelalderens Norge som tilhørte erkebiskopen i Nidaros og bispene. Her vest var Selja det første offisielle bispesete, men det ble flyttet til Bergen i 1170. Erkebispegården ble oppført på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. At den ble reist på andre siden av Vågen i forhold til Kongsgården, ble oppfattet som en maktdemonstrasjon.
Etter reformasjonen i 1536 ble alt kirkelig gods konfiskert. Erkebispegården kom over i Kronens hender. Vedlikeholdet ble forsømt og gården forfalt. Det meste av grunnmuren i nordfløyen og kjellerrommene under Nykirkens terrasse er bevart frem til i dag. Kirken fikk betydelige skader ved eksplosjonsulykken på Vågen i 1944. Da kirken ble reist på ny i 1956, fikk den betonggulv over middelalderkjelleren og nytt spir etter de opprinnelige tegningene.
– Muren på sydsiden har stått som gråsteinsmur i 70 år. Når den nå er kalket, har vi satt den tilbake i sin opprinnelige form, sier Frank Erik Henriksen, enhetsleder for murerne i Akasia.
Arbeidet er gjort med støtte fra Riksantikvaren.
Erke2.jpg
TØRR: Nå kan det bare regne. Ruinen under hellene vil forbli tørr.

Raskere i solen

Selvsagt har det vært sol når tømrerne i Akasia har skiftet taket på Solheim kirke. Så flott vær har det vært at mye av arbeidet har gått raskere enn beregnet.
– Været betyr alt når vi jobber på taket. Vi har sluppet å dekke til før vi går hjem. Nå vet vi at regnet kommer til helgen. Derfor står vi ekstra på, sier bas Magnar Bøyum.
Han jobber på taket sammen med Bjarte Husa, lærlingen Maung Maung Tin og Jazeck fra Adecco. De slipper å gå med tungt regntøy og jobber langt lettere enn til vanlig.
Solh2.jpg
NYTT TAK: Lekter legges nå på den nye pappen.

Men utfordringer har de hatt. Taket er blitt skjevt fordi veggene har forskjøvet seg litt og slått seg ut i løpet av 50 år.
Vi vil nå prøve å rette det opp med gjengede stag innvendig, men først må vi foreta noen målinger.
Ny papp er lagt på. Den gamle var så god at det de fleste steder ikke var nødvendig å fjerne den. Nå lekter tømrerne taket før de begynner å legge på stein i slutten av måneden. 640 kvadratmeter skal få ny takstein.
– Vi regner med å være ferdig med arbeidet i november. Da er kirken også malt utvendig, opplyser Magnar Bøyum.
– Vi skifter også ut noen vinduer. Kirken vil fremstå som ny når vi er ferdig. For oss er det en tilfredstillelse å gjøre arbeidet helhetlig, ikke stykkevis og delt, sier enhetsleder Kjell Edvardsen.
Solh1.jpg
SOL: Finværet har hjulpet.

Ros til ny barnehage

Barnehage- og skolebyråd Jana Midelfart Hoff uttrykte begeistring for den nye Akasia Bjerknesparken barnehage da hun foretok den offisielle åpningen av den fredag 4. september.
– En god barndom varer livet ut. Når barna begynner i skolen, ser vi resultatet av barnehagenes arbeid. Jeg er glad for den klare profilen på gode verdier og holdninger som denne barnehagen har, sa Jana Midelfart Hoff før hun klippet snoren og markerte åpningen.
Selv har hun skolebarn. Men hadde hun hatt små barn, ville hun gjerne hatt dem her. Både det fargerike uteområdet og lokalene inne fascinerer.
Bjerk20.jpg
HØYTIDELIG: Barnehage- og skolebyråd Jana Midelfart Hoff klippet snoren Sanne og Kai Elias holdt og markerte at Akasia Bjerknesparken barnehage nå er offisielt åpnet.

– Du verden for et bygg! Jeg vil gjerne takke alle som har vært med på å realisere denne barnehagen med sitt flotte uteområde, sa kirkeverge Kjell Bertel Nyland på vegne av eierne.

Akasia Bjerknesparken barnehage er den 18. barnehagen Akasia og Bergen kirkelige fellesråd har i Bergen.
– Målsettingen vår er å gjøre Bergen til en bedre by å bo i. Undring, trygghet, likeverd og tilgivelse er noen av de verdiene vi vil gi barna med som ballast på veien. Vi vil være en ressurs og prøver å knytte barnehagen til nærmiljøet. Det tror jeg dere har lykkes med her, sa Kjell Bertel Nyland.
Han viste til at Bjerknesparken barnehage er oppkalt etter han som oppfant den moderne værmeldingen, Vilhelm Bjerknes. Derfor har barnehagens ulike avdelinger fått navnene Måneskinn, Midnattsol og Nordlys.
Erik Aarethun, daglig leder i AS Trevaren i Lærdal, gratulerte med dagen og takket for at selskapet har fått være totalentreprenør. Dette er den tredje barnehagen Trevaren bygger.
Bjerk24.jpg
BLOMSTER: Enhetsleder Shabnam Lahooti-Carlsen fikk overrakt blomster av barnehage- og skolebyråd Jana Midelfart Hoff.

Klart flertall for aksjeselskap
Bergen kirkelige fellesråd overfører fra nyttår all virksomheten i Akasia over i et eget aksjeselskap. Byens menigheter får nå mulighet til å kjøpe en aksje hver.
Det vedtok Fellesrådet, der alle menighetene er representert, i sitt møte onsdag 2. september med 22 stemmer. Kun en stemte mot.
Vedtaket lyder som følger: «Bergen kirkelige fellesråd vedtar at virksomheten til Akasia i BKF overdras til Akasia AS fra og med 1. januar 2016 i tråd med anbefalinger i denne sak, forutsatt at aksjonæravtalen tiltredes av de menighetsrådene som beslutter å eie aksje i Akasia AS. Vedtaket forutsetter at alle lån som er tatt opp av BKF for å finansiere Akasia sin virksomhet er godkjent overført til Akasia AS.
Bergen kirkelige fellesråd anbefaler Kirkevergen som generalforsamling i Akasia AS å vedta at Akasia sin virksomhet i BKF overdras til Akasia-konsernet fra og med 1. januar 2016. BKF forutsetter at det blir gjennomført prosess og drøftelser i henhold til lov- og avtaleverk. Bergen kirkelige fellesråds forvaltningsutvalg legges ned fra samme dato.»
– Jeg er svært glad for dette klare vedtaket, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland.
Det var på forhånd knyttet svært stor spenning til dette møtet i Fellesrådet. Flere av fagforeningene hadde uttrykt klar motstand mot endringene fordi de fryktet dårligere pensjonsordninger for de ansatte. 30 ansatte møtte opp for å følge forhandlingene. Det har aldri skjedd før.
aksje1.jpg
VIKTIG MØTE: Mange ansatte var møtt frem for å følge saksbehandlingen. Foran fra høyre ser vi Eva Taule og Evelyn H. Fasteland.

– Det er ok at vi har ulike syn. Vi ønsker å gjøre det vi tror er best mulig for kirken, sa Fellesrådets leder Jørn Henning Theis da Han innledet møtet.
I god tro
Kirkeverge Kjell Bertel Nyland redegjorde for prosessen og utviklingen de siste ti år som ligger til grunn for de beslutningene som nå gjøres.
BKF var i god tro da en i 2006/2007 begynte å overta menighetsbarnehagene fordi menighetene ba om det. I Kirkelovens paragraf 14, siste ledd står det også at fellesrådet etter avtale kan overta øvrige oppgaver «når det blir overlatt det av det enkelte menighetsråd». Over 100 millioner kroner brukte BKF på å kjøpe og ruste opp barnehagene.
KA og senere kirkedepartementet har imidlertid gjort BKF oppmerksom på at det har tolket Kirkeloven feil. På grunn av de økonomiske implikasjonene måtte alle menighetsrådene i Bergen spørres om dette, ikke bare menigheten som overlot barnehagen til BKF.
– Vi har handlet i god tro. Vi burde ha forstått, men gjorde det ikke. Jeg beklager at vi er kommet i den situasjon vi er i. Det er mitt ansvar å rydde opp i feil. Jeg tror vi har kommet frem til en god løsning når vi nå overfører alle barnehagene og andre deler av Akasias virksomhet til et aksjeselskap, sa Kjell Bertel Nyland.
Risiko
Alle menighetene knyttet til Bergen kirkelige fellesråd skal nå drøfte om de vil kjøpe en aksje hver i det nye Akasia-selskapet. Aksjen vil koste 5000 kroner. Ingen andre vil bli tilbudt aksjer. Menighetene bærer bare en risiko som tilsvarer den ene aksjen. Opprettelsen av aksjeselskapet er ikke avhengig av at alle menighetene går inn i det, men kirkevergen sier det er svært ønskelig at alle gjør det.
Dersom Fellesrådet hadde sagt nei til virksomhetsoverdragelse og opprettelse av et AS, ville det etter kirkevergens mening kun være et alternativ igjen. Hver enkelt menighetsråd kunne bli spurt om det under BKFs paraply fortsatt skal drives menighetsbarnehager og forsettes med ulike fagmiljø som i dag. Det krever 100 prosent enighet. Sier ett menighetsråd ned, må BKF slutte med menighetsbarnehager og legge ned deler av sin virksomhet. Dessuten ville den økonomiske risiko fortsatt hvile på den enkelte menighet.
Krevende
– Denne saken er den mest krevende saken jeg har vært med på å ta stilling til i min tid i Fellesrådet. Jeg vil takke administrasjonen for et grundig arbeid. Det er viktig at menighetsbarnehagene består. Et aksjeselskap vil ta bort risikoen og sikre arbeidsplasser. Jeg har ingen grunn til å tro at kirkevergen har hatt andre grunner for denne prosessen enn å minimere risikoen, sa Eva Taule fra Birkeland menighet.
– Jeg stusser på hvor lite menighetene har vært involvert i dette arbeidet. Menighetsbarnehagene har utvidet kristent formål. Hvordan kan det ivaretas når bare ni av 20 barnehager har det? Kan det gjøres noe for arbeidstakere som taper noe på en ny pensjonsordning? spurte Nora Lindén fra Slettebakken menighet.
Ivareta arbeidstakerne
Også Harald Myklebust understreket at det var viktig at arbeidstakerne blir ivaretatt på en god måte.
– Jeg er glad for tillegget som kom i dag, der BKF forplikter seg til å føre forhandlinger med de ansattes organisasjoner, sa Bente Krokeide fra Loddefjord menighet.
– Saksutredningen er lett å forstå, men dette er en kompleks og vanskelig sak. Jeg forutsetter at det juridiske er avklart og at de ansatte blir skikkelig ivertatt, sa Kari Blom fra Søreide menighet.
– I den nye innskuddsbaserte pensjonsordningen legger vi oss ikke på en minimumsløsning. De som kommer dårlig ut, vil vi kompensere. Det handler og om å ivareta ansatte som er over 55 år, så de ikke mister retten til AFP, sa økonomisjef Bjørg Sveinall Øgaard.
Opp i menighetsrådene
Innen 15. oktober skal samtlige menighetsråd i Bergen ta stilling til om de vil være aksjeeiere i Akasia AS. Tidlig i september holdes prostivise samlinger for menighetsrådene.
Denne saken dreier seg om mer enn barnehagedrift. BKF er gjennom Akasia eneste fellesråd i landet med et så komplett fagmiljø på bygg- og landskapsområdet. Dette gjør Akasia til en viktig ressurs for Den norske kirke, særlig på Vestlandet. Eiendomsavdelingen utgjør i dag 140 ansatte. Skaffes de ikke nok oppdrag, er det en risiko for BKF. Overføring til et privat selskap vil gi mer fleksible tariffer som gjør at man lettere kan regulere arbeidsstokken.
Verdier og visjoner for aksjeselskapet skal være basert på Den norske kirkes verdigrunnlag og aksjonærene skal gjennom sitt eierselskap se til at verdiene etterleves.
Går alt i orden, er det meningen at generalforsamlingen i Akasia AS i november behandler ny sak om overtakelse av Akasias virksomhet fra BKF til Akasia AS og velger styre.
Aksje3.jpg
ROS: Lars Kristian Stendahl Gjervik fra Olsvik, nærmest til venstre, fikk ros for at hans menighetsråd hadde brukt tid på å drøfte saken med en advokat.

Fornyer byens britiske krigsgraver

Alt ugress er fjernet på det britiske krigsgravfeltet på Møllendal. I samarbeid med  Commonwealth War Graves Commission, CWGC, er planteutvalget helt fornyet.
– Vi endrer planteutvalget fra lokal stil til en stil vi ønsker oss. Gravfeltet skal oppleves som en hjemlig britisk hage for de som besøker det. Derfor har vi lagt stor vekt på roser, forteller gartner og tekniske rådgiver Mark Davis.
Han er ansatt i CWGC i England og har ansvar for å følge opp de britiske krigsgravfeltene i Nord-Europa. Nå vandrer han rundt på Møllendal gravplass, samtaler med de lokale gartnerne og viser dem hva han ønsker seg.
Mark7.jpg
FORNYELSE: Mark Davis forteller gartnerne Kanthi Blok, Trygge Brakstad, Inge Eidsheim og Runhild Bjørkmann hvordan han ønsker det.

– Det er krevende å gi seg i kast med et prosjekt som dette, men det er fint med utfordringer. Her stilles strenge krav. Derfor er det litt nervepirrende å holde på med dette, samtidig som er veldig gøy, sier gartner Kanthi Blok i Akasia.
Sammen med fem andre gartnere, Runhild Bjørkmann, Solveig Jensen, Trygge Brakstad, Inge Eidsheim og Tone Riise, gleder hun seg over det de har fått til.
Hekken rundt gravstøttene er klippet, jorden fornyet og nytt gress lagt på. Nå planter de ut nyinnkjøpt planter, blant annet astilbe, sedum, floks og sitrontimian.
– Gjennom Per-Otto Gullaksen i Den norske krigsgravtjenesten i Kulturdepartementet har Gravplassmyndigheten i Bergen siden 2013 hatt kontakt med CWGC i England. Våre gartnere så et behov for å rehabilitere gravfeltet og vi er glad for dette samarbeidet, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
Det var mye hanefot på feltet. Det og annet ugress er vanskelig å bli kvitt.
– Vi ba gartnerne sprøyte med plantevernmidler hver tiende dag over en periode. Det har virket. Jeg tror de nå er kvitt ugresset, sier Mark Davis.
Han går selv rundt og viser hvordan de nyinnkjøpte plantene kan stå ved de ulike gravstøttene. Dessuten tråkker han ned jorden slik at all skriften synes på alle gravstøttene.
Arbeidet som gjøres er et spleiselag mellom den britiske og norske krigsgravtjenesten og Gravplassmyndigheten i Bergen.
Han har selv nylig vært i Tromsø og sett på det britiske krigsgravfeltet i byen. Også der er det satset på roser. Noen har dødd i løpet av vinteren, men de fleste har overlevd.
– Vi har ansvar for britiske krigsgravfelt i 157 ulike land. Roser er særlig vanskelig å få til i Asia, forteller Mark Davis, som selv tidligere hadde ansvar for krigsgravfeltene i flere afrikanske land.
Mark6.jpg
KRIGSGRAVFELT: 46 briter er gravlagt på det britiske krigsgravfeltet. Gartner Runhild Bjørkmann nærmest.


Nytt tak på Biskopshavn kirke

Den flate fløyen ved Biskopshavn kirke får i disse dager nytt tak. Gammel takpapp skiftes ut og ny legges på plass.
– Vi følger med på væremeldingen og benytter hver tørre time. Regner det, rydder vi og kjører boss, opplyser Øyvind Haukås i firmaet Bygg og Ventilasjon som utfører arbeidet.
Han står på taket og varmer opp limet som sørger for at det ikke kommer noe fuktighet under den nye takpappen. Sammen med seg har han Erik Pedersen, Ole Jan Mjelde og lærling Joakim Hjønnevåg.
– Biskopshavn kirke ble reist for snart 50 år siden, i 1966. Det er på høy tid at vi skifter takpappen på det flate taket, sier prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Taket er på 500 kvadratmeter. Jobben er dermed relativt stor. Her er en rekke detaljer som må fikses når selve pappen er lagt på. Blant annet skal kupler for overlys skiftes ut. Dessuten tettes det rundt beslag og diverse takhetter.
– Vi forsterker også taket der is og stein fra kirketaket kan dette ned for å forebygge skader, opplyser Øyvind Haukås.
Tak Biskops.jpg
LIMER TAKPAPP: Tørre timer og varme benyttes når takpappen skal limes. Fra venstre Erik Pedersen, Øyvind Haukås og Ole Jan Mjelde.


Forvalter et samfunnsansvar

– Landets gravplasser og kirkebygg er viktigere enn mange tror. Dere forvalter et viktig samfunnsansvar ved å ta vare på dem, sa kirkeverge Kjell Bertel Nyland da han ønsket velkommen til fagdager i regi av Norsk forening for kirkegårdskultur i Bergen i går.
120 kirkegårdsarbeidere fra hele landet er samlet til fagdagene som varer fra 24. til 26. august. De finner sted på Quality Hotell Edvard Grieg og deltakerne ble ønsket velkommen til regnbyen av sol og varme.
– Det er trøkk hele tiden i Bergen. Bergen kirkelige fellesråd forvalter 34 kirkebygg, 27 gravplasser og 20 barnehager. Vi vet at det vi steller med er viktig for byens innbyggere. Ikke minst er gravplassene og kirkene steder der sorg kan bearbeides. Og er det noe som ikke fungerer, melder innbyggerne fra med en gang, sa Kjell Bertel Nyland.
Fagdag 2.jpg
FAGDAGER: Gravplassjef Inghild Hareide Hansen, til venstre, kirkeverge Kjell Bertel Nyland og advokat Bente Vangdal Espenes i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, KA, var sentrale under åpningen mandag.

– Det er kjekt å hente så mange av mine kjekke kolleger til Bergen. Jeg gleder meg til å vise dem byen og dele kunnskap med dem, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Hun er for tiden leder i Norsk forening for kirkegårdskultur og gleder seg ekstra over at fagdagene er lagt til Bergen.
Programmet er tettpakket. I går ga advokat Bente Vangdal Espenes i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, KA, råd om offentlige anskaffelser. Seniorrådgiver Frode Røynesdal i Akasia Bergen holdt foredrag om universell utforming av gravplasser, brukervennlighet og utvidelse av eksisterende anlegg. Ellers er nye gravskikker, gravarealets utforming, kommunikasjon med pårørende og siste nytt fra departementet tema som tas opp. Dessuten skal årsmøtet i Norsk forening for kirkegårdskultur avvikles.
Det er også satt av tid til befaring av Møllendal gravplass, kapell og krematorium og Åsane kirkegård. De 120 deltakerne vil også få med seg en konsert i Troldhaugen. Under festmiddagen tirsdag underholder Carsten Dyngeland og Barbro Husdal.


Med på å forvalte offentlige rom

Bjarne Skarestad begynte i sommer som leder av prosjektavdelingen i Akasia. Han har alt fått mange prosjekt å holde oversikt over og vil ha nok å gjøre i tiden fremover.
– Vi er med på å forvalte viktige deler av det offentlige rom. Kirker og gravplasser er verdifulle i bybildet. Jeg ønsker at vi i Akasia skal levere best mulige prosjekt for våre oppdragsgivere og være til glede for publikum, sier Bjarne Skarestad.
Han har allerede satt seg inn i arbeid som må gjøres på Johanneskirken, Sandvikskirken, Møllendal gravplass og Åsane gravplass. Dessuten står Paradis barnehage foran en rehabilitering.
– Jeg skal forestå prosjektering og prosjektledelse for Akasia og ha kontroll på faglig gjennomføring og økonomi. Vi er ti medarbeidere i avdelingen og har tett samarbeid med de ansatte i de andre avdelingene. De første ukene har jeg brukt tid på å bli kjent med andre ansatte og tror jeg får en kjekk gjeng å jobbe sammen med, sier Bjarne Skarestad.
Bjarne nett.jpg
NY LEDER: Bjarne Skarestad gleder seg over å bli kjent med de ansatte.

Han er 50 år gammel og oppvokst i Fjærland i Sogn der han gikk på barne- og ungdomsskole. Med reallinjen fra Sogndal Gymnas gikk han rett inn på Studieretning for Anleggs- og byggteknikk ved Gjøvik Ingeniørhøgskole. Etter militærtjenesten tok han et påbyggingsår i landmåling samme sted.
Bjarne har variert erfaring fra arbeidslivet. Han begynte i Askøy kommune i 1988 og var der til 1997, blant annet som seksjonsleder for ulike avdelinger. Han begynte da i Norkart der han hadde ansvar for salg og innføring av systemløsninger, samt implementering av nye geografiske informasjonssystemer fra Kristiansund i nord til Kristiansand i sør.
Fra 2006 til 2012 var han avdelingsleder for fritidsboliger i Gravdalgruppen og kontorkoordinator i Bergen. De siste årene har han vært avdelingsleder for kontoret Malthus har i Bergen og arbeidet med permanente og midlertidige bygg.
– Hva gjør du i fritiden?
– Jeg har hytte på Garden ovenfor Eidfjord, liker å gå tur i fjellet og trives med hjortejakt og fiske. I unge år syklet jeg mye, men nå vandrer jeg mer i terrenget, sier Bjarne Skarestad.


Bevarer gravfelt ved Åsane kirke

Gravplassen i Åsane er med årene blitt en av byens største. Nå bevares det lille gravfeltet ved siden av Åsane gamle kirke. Samtidig stenges gravfeltet bak kirken for tilvisning av nye graver og gravlegging i kiste.
– Eksisterende graver kan kun benyttes til urnenedsettelse på grunn av gravstørrelse og jordforhold. Vi vil sikre miljøet rundt Åsane gamle kirke. Dette er jo en historisk interessant kirke og vi har et spesielt ansvar for miljøet rundt den, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
Gravfeltet ved siden av og bak kirken preges av enkeltgraver. En familiegrav med en høy støtte og en stor, liggende minneplate legger vi merke til. På minneplaten står navnene Haakon Johan Wallem, Grace Wallem, Berit Steckmest og Arne Steckmest. På støtten står navnene kjøpmann Johan Nordahl Erichsen, Karen Jürgens Ohmann, Anna Turene Jürgens og Kristiane Elisabeth Jürgens.
Gravminnene ved siden av kirken skal bestå slik de er i dag. Ved nedsettelse av urne i eksisterende grav må navn på ny gravlagt påføres navneplate i bed.
Bevaring av gravfeltet nærmest kirken og stenging av feltet bak kirken er en del av de nye «Vedtekter for gravplasser i Bergen» som trådte i kraft 1. juli.
Åsa6.jpg
STENGT: Gravfeltet bak Åsane gamle kirke stenges for tilvisning av nye graver og gravlegging av kister. FOTO: TOR KRISTIANSEN


Nytt tak på Solheim kirke

Solheim kirke får helt nytt tak i høst. Det er ventet at arbeidet vil ta nærmere tre måneder.
– De nåværende taksteinene har dekket taket siden Solheim kirke var ny i 1956. Teglsteinen, som ble brukt, har vanligvis en levetid på 50 år. Den tiden er snart overskredet med 20 år. Det er på tide at vi gjør noe, sier Kjell Edvardsen, enhetsleder for tømrerne og snekkerne i Akasia.
Både kirken og presteboligen ved siden av skal få nytt tak. Papp, lister og takrenne skiftes også ut. Taket får nå glasert takstein i en farge som er nokså lik den som i dag er på taket. Glasert takstein har en levetid på 80 år.
– Vi har fått på plass stillas og er nå i gang med arbeidet. Det er litt trangt å komme til med container. Vi strever litt, men dette skal vi finne ut av, sier Kjell Edvardsen.
Solheim tak.jpg
NYTT TAK: Det er dette taket som skal skiftes.


Klipper gresset

Gresset har vokst så mye i sommer at de ansatte har slitt med å klippe det raskt nok på enkelte gravplasser.
– Her på Solheim gravplass har det gått i ett i to måneder nå. Hele tiden har det vekslet mellom vått og tørt vær. Det har bidratt til en veldig gressvekst, sier Erik Dale i Akasia.
Han sitter på sin Walker gressklipper og kjører så tett han kan inntil gravstøttene. Gresset er vått og maskinen spinner lett, men den erfarne sjåføren takler det selv i bakkene på Solheim.
Solheim gravplass er en av byens største. Plassen er delt mellom en øvre del ovenenfor Løbergsveien og en nedre nedenfor veien. Den nederste, der Solheim kapell står, er størst. Arealet er så stort at det rett og slett er vanskelig å nå over for de ansatte.
Erik Dale.jpg
STØDIG: Erik Dale kjører maskinen med kyndig hånd.

Fikser taket på Solheim kapell

Alle tak må fra tid til annen gås over. De siste dagene er dårlige takstein skiftet ut og små reparasjoner foretatt på Solheim kapell.
– Jeg har skiftet ut noen bord og lagt ny papp nederst på et av de små takene, forteller tømrer Olav Korsvold i Akasia.
Han klatrer opp på stillaset, tar frem sin batteridrevne DeWalt-drill og jobber effektivt.
Solheim kapell ble oppført i 1919 og innviet 13. oktober 1920. Det er dermed snart 100 år gammelt og trenger jevnlig tilsyn.
Olav Korsvold.jpg
REPARASJON: Olav Korsvold jobber effektivt.


Behov for nye gravfelt i Åsane

Bare noen år går fra et nytt gravfelt er ferdig i Åsane til det er fullt av graver. Innen 2020 må den nye Mellingen gravplass på andre side av Dalavegen og IKEA stå klar for å ta unna behovet.
– Mange har undret seg over hvordan det skal gå når det er så mange som gravlegges i Åsane. Vi gjenbruker de gravene vi kan, men ser at vi trenger 77 nye kistegraver og 57 nye urnegraver årlig i Åsane. Det gir oss en utfordring, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Hun er dessuten klar over at gravplassene i Eidsvåg og Salhus blir fulle i løpet av dette tiåret. Etter det er det bare mulig med gjenbruk. Dermed er det helt avgjørende å komme i gang med utbyggingen av en ny gravplass i området. Hun er alt i gang med et forprosjekt for Mellingen gravplass.
Åsa1a.jpg
BRUKES RASKT: Et av de nye gravfeltene ved Åsane er snart full av nye graver. FOTO: TOR KRISTIANSEN
Åsa2.jpg
PLASS: På de aller nyeste feltene i Åsane ser vi at det fortsatt er plass.


6000 turister har besøkt Mariakirken

Mariakirken er en turistmagnet. Mellom 250 og 200 turister har besøkt kirken hver dag siden den ble åpnet igjen 1. juli.
– Det veksler litt mellom travle og rolige dager, men besøket er jevnt over svært godt, sier Kjetil Grimsby Haarr, som sammen med Suzette Miller er sommerguider i kirken.
Fra hele verden kommer folk for å se denne spesielle kirken. 50 korner koster det å se seg om i kirken, 40 kroner for personer i grupper.
Guider Mariak.jpg
TURISTKIRKE: Kjetil Grimsby Haarr og Suzette Miller tar imot turistene i Mariakirken.


– De fleste kommer fra Norden og Europa, men her er og mange amerikanere. Fra Øst-Europa er det særlig polakker og tsjekkere som dominerer. Mange britiske cruiseturister stikker innom. Vi tar imot flere kinesere enn japanere. Her er og brasilianere og iranere, forteller Kjetil Grimsby Haarr.

Han synes Mariakirken forteller mye om reformasjonen i Norge. Kirken er spennende og unik. Derfor er det svært viktig at den er åpnet igjen etter fem og et halvt års restaurering. Arbeidet Akasias håndverkere har utført er medvirkende til at kirken er betydningsfull som turistmål.
– Det er viktig at noen av byens kirker er åpne. Jeg legger merke til at mange av turistene setter seg ned i kirken for å be, sier Suzette Miller.
Kantor Karstein Askeland opplyser at også konsertene i Mariakirken hver tirsdag kveld er godt besøkt. Enkelte kvelder er kirken helt full.
 

Bevarer gravfeltene rundt Fana kirke

Gravfeltene nærmest Fana kirke er historisk interessante. Nå blir de bevart for å holde på disse gravfeltene for fremtiden.
– Vi vil sikre miljøet rundt Fana kirke. Dette er jo den eneste middelalderkirken utenfor bykjernen. Vi har et spesielt ansvar for miljøet rundt den. Vi ser også dette i sammenheng med tusenårsstedet for Bergen, parken rett over veien for kirken, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
Fanag1.jpg
HISTORISK: Familiegravsteder preger feltet sør for kirken.


Det er fire felt rundt kirken som er vedtatt bevart. Bevaringen vil si at nye graver ikke tilvises her. Ved gravlegging i eksisterende graver må navn på ny gravlagt påføres navneplate i bed.
Historiske familiegravsteder preger området til høyre for kirken, mens enkeltgraver dominerer på området til venstre. Tre jernkors er noe av det vi særlig legger merke til.
Bevaring av gravfeltene nærmest kirken er en del av de nye «Vedtektene for gravplasser i Bergen» som trådte i kraft 1. juli. Vedtektene ble vedtatt i Bergen kirkelige fellesråd i vår og godkjent av Bjørgvin bispedømmeråd før sommerferien.
Fanag3.jpg
BEVARING: Jernkors preger gravfeltet nord for kirken.

 

Byens nyeste barnehage

Mandag 3. august åpner dørene til Akasia Bjerknesparken barnehage, Bergens og Akasias nyeste barnehage. Barnehagen tilbyr barna svært gode muligheter for lek og aktivitet inne og ute.
– Jeg gleder meg stort til å ta barnehagen i bruk. Her er alt svært godt tilrettelagt for barn både utvendig og innvendig. Det er valgt gjennomtenkte løsninger. Her er det sett hva som fungerer i gode barnehager og brukt inspirasjonen til å gjøre det bedre, sier Shabnam Lahooti-Carlsen, enhetsleder for den nye barnehagen.
Selve uteområdet opplever hun som en drøm, et lite lekeland for store og små.
Bjerknesparken.jpg
UTEMILJØET: Den nye lekeplassen er særdeles fargerik.

De ansatte var opptatt med å pakke ut noen av barnehagens nye leker da vi var innom.
– Vi har fått mange fine leker. Nå gleder vi oss til barna kommer, sier Siv Fredheim og Runar Øien.
Hva vil prege barnehagens hverdag?
– Barnehagen er jo helt ny. Det i seg selv gjør det spennende å komme hit. Vi vil legge vekt på å bygge nære og gode relasjoner til hvert enkelt barn og mellom barna. Alle skal bli kjent med hverandre. Tillit og omsorg i et inkluderende sosialt fellesskap med trygge rammer er viktige stikkord for meg, sier Shabnam Lahooti-Carlsen.
Hun berømmer sine medarbeidere. Alle er positive og vil hverandre og barna vel. De skal få lov til å sette sitt preg på barnehagen og samarbeide på tvers.
Pakker ut leker.jpg
NYE LEKER: Sammen pakker de ansatte ut nye leker og bøker. Fra venstre ser vi Charlotte Larsen, Ida Cathrin Eitrheim, Katrine Lone Eriksen, Siv Fredheim og Rune Øien.

En grunnleggende holdning i barnehagen er at hvert enkelt barn skal bli sett, hørt og bekreftet. De skal møte varme, inkluderende voksne.
– Foreldrene er barnas viktigste omsorgspersoner. Vi tilrettelegger for et godt samarbeid med foreldrene basert på åpenhet og tillit, sier Shabnam Lahooti-Carlsen.
Barnehagen er en del av Bjerknesparken og ligger i Vilhelm Bjerknes vei 54, like ved Bybanens stopp på Slettebakken og med Fysakhallen som nærmeste nabo. Her er kort vei til Tveitevannet, Sletten Senter og Slettebakken kirke.
16 barn kommer åpningsdagen. Barnehagens tre avdelinger med 14 ansatte vil i høst ta imot 54 barn. Nye, fargerike lekeapparater står klare for barna. Her er variasjon og mange muligheter til lek og utfoldelse som fremmer barnas utvikling.


Luther-tre plantes i Bergen

Søndag planter biskop Halvor Nordhaug et tre utenfor Mariakirken til minne om Martin Luther og reformasjonen.
Det er Det Lutherske Verdensforbund som har bestemt at det i alle land med lutherske kirker skal plantes et tre til minne om reformatoren. Treet plantes i Bergen fordi byen hadde en helt spesiell kontakt med hanseatene i Tyskland gjennom mange år.
Treplantingen markerer inngangen til 500-årsjubileet for reformasjonen. Det var i 1517 Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Treet plantes alt nå for at det kan få en viss størrelse om to år.

NYTT TRE: Treet plantes omtrent der gravemaskinen står. Bildet er tatt før plenen kom på plass.

Treet, et tempeltre med det vitenskapelige navnet Ginko biloba, er alt kommet til Bergen. Det er den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøede planter som hadde en blomstringstid i jura- og kritiden, skriver Wikipedia. Treet er mye brukt i tempelanlegg i Øst-Asia.
Biskopen planter treet på den siden av Mariakirken som vender mot Vågen, like ved sakristiet. Trepleier Markus Schwarzmannseder fra Akasia vil bistå biskopen. En høvelig stein med en plakett om treet vil også komme på plass.
Et gammelt bøketre ble nylig tatt ned der det nye treet plantes, fordi det skadet kirkebygget. Det nye treet kan bli 40 meter høyt, men vil bli beskåret så det ikke vokser for høyt.
I forbindelse med 500-årsjubileet til minne om Martin Luther er det og laget hage med 500 trær fra alle verdens kontinenter i Wittenberg. Treet fra Norge er alt plantet i hagen.
NYTT TRE: Treet plantes omtrent der gravemaskinen står.


Fikser hellene utenfor Mariakirken

Gressplenen på kirkegården rundt Mariakirken er blitt grønn igjen. Nå gjør murerne en innsats for å få de gamle steinhellene på plass.
– Om vi klarer å bli ferdig til Mariakirken åpner 21. juni, vet jeg ennå ikke, sier prosjektleder Øystein Mortensen.
Et lag ledet av Øystein Godøy begynte på jobben for en uke siden. Nå er et ekstra lag satt inn. Men fortsatt er det spennende om de kommer i havn.
– På loftet i Mariakirken skaper vi et lite museum for å dokumentere noe av arbeidet som er gjort under restaureringen. Museet vil ikke bli åpent for publikum. Men vi tenker at det kan være viktig å vise noe frem til kommende slekter, sier Øystein Mortensen.
Steiner.jpg
FIKSER HELLENE: Steffen og Øystein Godøy legger hellene på plass utenfor Mariakirken.


Verdier for generasjoner

– Jeg er stolt over det arbeidet dere gjør og benytter enhver anledning til å skryte av dere, sa Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia da han orienterte de ansatte om arbeidet på sommerfesten fredag kveld.
TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
345 av de ansatte deltok på sommerfesten i Salem ledet av HR-sjef Gro Gundegjerde. For første gang var de ansatte i Bjerknesparken barnehage med på festen.

Salem3 15.jpg
FEST: Akasias ansatte fylte Salem.– «Akasia – verdier for generasjoner» er vårt slagord og leveregel. Vi skaper og tar vare på verdier. I barnehagen gir vi trygghet og gir verdiene videre til kommende generasjoner. Også renholderne legger grunnlag for det, sa Ove-Christian Fredriksen.
Han pekte på at håndverkerne bruker gamle byggemetoder i restaurering av middelalderkirkene for at de skal stå i nye århundrer. Gravplassene stelles så de kan være minneparker til glede for kommende generasjoner. Utleieboliger settes i stand og regnskapsmedarbeidere sørger for at alle får lønn i riktig tid.
– Vi planlegger nå å omgjøre Akasia til et aksjeselskap fra 1. januar 2016. Det kan gi oss lavere kostnader og hjelpe oss å sikre arbeidsplassene. Vi skal ikke tjene penger til oss selv, men sørge for at de går inn i vår felles virksomhet. De ansatte skal og sikres god pensjon, forsikret Ove-Christian Fredriksen.
NRKs programleder Linda Eide fikk smilet frem i sitt foredrag «Ekte begeistring er ingen spøk». Hun innrømmet at hun selv er pessimistisk av natur og var spent på hvordan dette ville gå. Den pessimismen merket ingen noe til der de satt og humret og humret. Ikke minst fordi alt Linda sa var ekte, personlig og kom fra hjertet. Hun fikk ikke minst frem at ekte begeistring kommer innenfra.


Linda E.jpg
BEGEISTRING: Linda Eide lokket smilet frem hos alle.
Salem1 (2).jpg
MAT: Her var fingermat til alle.
Salem2 15.jpg
TRIVSEL: Noen koste seg rundt små bord.
Salem4 15.jpg
SMIL: Ove-Christian Fredriksen og Gro Gundegjerde ledet festen.


Hjort på kirkegården

Det er ofte hjort beveger seg inn på kirkegården. Men det er sjelden noen rekker å ta bilde av de vakre dyrene.  Her har Vidar Myklebost vært rask med kameraet. Dyrene er velkommen når de ikke gjør skade.
Hjort.jpg
KVELDSSTEMING: Staselige dyr på besøk.

Det blir lys

Akkurat nå er det Akasias elektrikere som gjør en iherdig innsats i Mariakirken. De gamle lysekronene og lampettene skal opp før kirken er klar.
– Det er mye å gjøre nå på slutten, før kirken kan overleveres ferdig pusset i begynnelsen av juni, sier Øystein Mortensen, prosjektleder for restaureringen av Mariakirken.
Akkurat nå venter han på godkjenning av innvendig belysning av altertavlen, prekestolen og orgelet. Det er Riksantikvaren som må gi den endelige godkjenningen. Men Mortensen regner med at alt er klart til den store innvielsen 21. juni.
Det er Akasias elektrikere Jens Erik Sletten, David van Eijndthoven og Cedrik Stølen-Guibert som gjør jobben. Dessuten er pensjonist Arthur Nordeide hentet inn.
Arthur2.jpg
LYS: Arthur Nordeide gjør en lysekrone klare til opphenging.
Lys Maria.jpg
PUSLESPILL: Det er en kunst å få alle delene på rett plass. Jens Erik Sletten benytter hansker når han tar i lysekronene.

I full blomst

Blomstrende trær og busker gjør det ekstra vakkert på byens gravplasser om dagen. Akkurat nå står kirsebærtrærne i på Solheim gravplass.
– De japanske kirsebærtrærne er veldig flotte og de preger Solheim fordi det er så mange av dem. De skaper en helt egen stemning. Det er bare synd at blomstringen varer så kort, sier Mariann Kvinge, som i mange år var assisterende kirkegårdsleder på Solheim.
Noen av kirsebærtrærne er svært gamle, andre er av nyere dato. Hun håper det plantes nye trær når de en gang må fornyes.
Kirseb1.jpg
VAKKERT: De gamle, japanske kirsebærtrærne gjør et mektig inntrykk.
Kirseb3.jpg
PARK: Kirsebærtrærne gir en egen ro. Og det er mulig å sette seg ned noen minutter og nyte roen.

Uvanlig mye restavfall

Store mengder restavfall møtte de ansatte i Akasia da de kom på jobb mandag. To dager går med til å fjerne alt.
– 17. mai, jul og påske er de store toppene for oss. Mange benyttet fredag ettermiddag og lørdag til å sørge for nye blomster på gravene, forteller Kenneth Nygård i Akasia.
Han er en av de fire drifterne som rydder opp på Møllendal gravplass. Fredag tømte han og de andre en rekke boss-spann. Alt da merket de presset og ante at det ville bli mye å gjøre mandag.
Lørdag kveld hadde BA et bilde på nettsiden som viste at overfylte boss-spann. Dessuten sto det titalls bæreposer med visne blomster og annet restavfall fra gravene ved boss-spannene.

RYDDET: Nå er boss-spannene tømt og alt ekstra avfall fjernet. Kenneth Nygård håper det går bra i ukene som kommer.


– I år har vi forsøkt å møte behovet ved å sette ut enkelte store bigbager på Møllendal. Også flere av dem er fulle. Men vi har nærmere 50 boss-spann på Møllendal. Hvis de som er på gravplassen, går et lite stykke, vil de finne plass til restavfallet i et boss-spann, sier Kenneth Nygård.
Han innrømmer at alt restavfallet er en ekstra utfordring i disse dager. Mandag fylte han og kollegene opp en hel container med restavfall.
Vi har prøvd å være i forkant og satt inn tiltak, men det var flere innom Møllendal i helgen enn vi hadde ventet, sier Anders Vik, leder for avdeling for landskap og gravferd i Akasia.
Franzefoss Bruk tar hånd om avfallet fra Solheim og de andre gravplassene i byen. På Møllendal er veiene for smale til de store boss-bilene. Derfor må Akasia ta hånd om det selv.
– Det er mulig vi bør anskaffe oss en egen boss-bil slik at vi selv kan komprimere avfallet før vi kjører det bort, sier Kenneth Nygård.
Han innrømmer at det også er et problem at de som besøker gravplassene, ikke skiller planterester og emballasje. Dermed må alt leveres som usortert avfall. Det blir dyrere. Sortering er forsøkt, men publikum tar ikke utfordringen.

Apostelstatuene er på plass

Nå er alle de historiske statuene av apostlene trygt tilbake på veggene i Mariakirken.
– Judas holdt på å ramle ned, men alt har gått bra, forsikrer malerikonservator Tone Marie Olstad.
Hun er ansatt i NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, og har ledet arbeidet med å restaurere apostelstatuene. Statuene er renset og treverket konsolidert. Det er og foretatt en del retusjeringer på skulpturene og løs maling er festet.
Men å få de store statuene opp på veggen igjen, har vært krevende. Statuene er laget i full størrelse og er dermed ganske tunge. Gunnar Danielsen, Bjarte Fusa og Dan B. Myksvoll i Akasia har bistått i arbeidet med å få de på plass. Statuene er heist opp og igjen plassert høyt oppe på Mariakirkens vegger.
Det var i 1634 Mariakirken fikk de 12 statuene av apostlene. Dessuten fikk kirken tre statuer til av Paulus, Moses og døperen Johannes.
Alle står på utskårne konsoller. Der står det skrevet at er ble donert av kjøpmenn på Bryggen. De ga hver sin statue til Mariakirken. Statuene er utført av Søffren Oellesen fra Odense.
Statuene ble laget på en tid da individualiseringen gjorde seg gjeldende i arbeidet med skulpturer.  Figurene ble ikke bare fremstilt ved sine individuelle kjennetegn, men også som ulik personligheter. Statuene er en viktig del av Mariakirkens utsmykking.
Siste apostel.jpg
SISTE STATUE: Gunnar Danielsen, Dan B. Myksvoll og Bjarte Fusa gjør seg klar til å få den siste apostelen, Jacob den yngre, opp på plass.

Lysekrone kjøpt på auksjon

Det er de gamle historiske lysekronene som henges opp i Mariakirken igjen. Men en av dem har en litt spesiell historie. Den er kjøpt på auksjon og gitt til kirken.
Inni den nederste kulen på denne lysekronen ble det under restaureringen funnet en lapp. Der står det: Denne lappen bekrefter at lysekronen ble kjøpt på auksjon for 3700 kroner.
Lappen er datert 12. april 2002 og undertegnet Gunnar Mikkelsen. Han var kirketjener i Mariakirken på den tiden og gikk av et år senere.
– Jo, den historien kan jeg bekrefte, sier Thor Brekkeflat som den gang var menighetsprest i Mariakirken.
Det hadde seg nemlig slik at menigheten ryddet på loftet i St. Olav menighetshus. Der lå en lang rekke verdifulle gjenstander som ble auksjonert bort. Noen av gjenstandene stammet også fra Maria menighetshus som ble revet for å gi plass til Birkebeinersenteret.
– Noe av det vi fikk inn på auksjonen ble brukt til å finansiere min stilling. Jeg husker at Mikkelsen kjøpte en lysekrone og at en brukthandler kjøpte den andre, forteller Thor Brekkeflat.
Og tusenkunstneren Gunnar Mikkelsen, mannen som har sørget for at byen har tatt vare på så mange gamle motorer, ga i sin godhet lysekronen til Mariakirken menighet.
Brekkeflat vet ikke om lysestaken opprinnelig har hengt i Mariakirken menighetshus eller vært brukt av St. Olav menighet. Den ble i alle fall hengt opp i Mariakirken. Og der er den også på plass når Mariakirken igjen åpner sine dører 21. juni.
– Denne lysekronen er laget for stearinlys, ikke elektriske lyspærer. Den er litt annerledes enn de andre lysekronene vi har og virker å være av litt nyere dato. Blant annet er det benyttet vanlige tall. Men den har samme stil som de andre lysekronene og hører tydelig hjemme i denne kirken, sier elektriker Jens Erik Sletten, som fant lappen.
Lys Mari.jpg
HISTORISK: Slik ser lysekronen ut.FOTO: MARIT-ANNY DALE

Ny plen utenfor Mariakirken

Snart fremstår Mariakirken som det smykke kirken er i byen. Da må det også se skikkelig ut utenfor kirken.
– Det skal vi få til, forsikrer gartner Leif Arne Jacobsen i Akasia.
Han raker i den nye jorden som er lagt rundt kirken. Tømrernes store telt er tatt ned. Bare en stilas står igjen. Utenfor inngangsdøren og mot veien er allerede en frodig og grønn plen på plass.
Når Mariakirken gjenåpner søndag 21. juni, skal både den historiske kirken og kirkegården rundt kirken skinne.
Gress Maria.jpg
PENERE: Leif Arne Jacobsen sørger for at jorden blir slett og fin før gresset legges på.

Historisk tre tatt ned

Det store bøketreet ved Mariakirken er tatt ned. Årsaken er at treet skadet kirkebygget.
– Treet sto ganske nær selve kirkebygget. Dermed ble det mye løv i takrennene hver høst. Løvet tettet takrennene og førte til at vannet flommet ned over veggene. Slik kan vi ikke ha det i lengden, sier Øystein Mortensen, prosjektleder for restaurering av Mariakirken.
Han har selv konsultert Riksantikvaren før treet ble tatt ned og fikk klarsignal for å gjøre det.
– Treet var flott og det var litt trist å fjerne det. Men kirken må i dette tilfelle gå foran vegetasjonen, sier Mortensen.
Å ta ned treet var en krevende jobb for Akasias trepleiere, men de er vant til krevende jobber.
– Vi benyttet kranbil og rigg for å ta de store grenene og deler av stammen skånsomt ned, forteller trepleier Markus Schwarzmannseder.
Det var interessant å følge arbeidet. Grenene og stammen var tunge. Trepleierne valgte derfor å dele dem opp i mindre biter. Kranene ble benyttet for å ta hver enkelt bit rolig ned. Dermed ble ikke de historiske gravminnene skadet.
Tanken er å benytte deler av stammen til bordplater.
tre maria1.jpg
TREFELLING: Kran ble benyttet for å ta treet skånsomt ned.

60.000 stemorsplanter på gravene

De siste tre ukene er 60.000 stemorsplanter plantet ut på byens gravplasser. Gartnerne har hatt nok å gjøre.
– Vi skifter ut plantene på de gravene vi har avtale om å stelle. Først plantet vi ut påskeliljer. Nå er tiden kommet for stemorsblomster, forteller Else Løken Gjemdal, enhetsleder i Akasia for gartnerne som tar hånd om beplantningen.
Akasia har 7700 stellavtaler fordelt på 27 gravplasser. Gartnerne begynte med å plante ut stemorsblomster på de store gravplassene Møllendal og Solheim. Mandag sto Loddefjord for tur før de dro videre til Nygård. Også på gravplassene i Arna og Åsane blir det denne uken satt ut stemorsblomster. Akasia har også satt ut 1800 selvvanningskasser fordelt på fire gravplasser.
– Det er kjekt arbeid og vi ser at gravene blir velstelte, sier gartner Runhild Bjørkmann, som leder utplantingen på Loddefjord og Nygård gravplasser.
Stemors Lodde.jpg
PANTER UT: Roger Jakobsen og Dan Helander, til høyre, laster opp plantene som skal til Nygård gravplass.
Beplantet grav.jpg
VELSTELT: Slik ser en grav ut når stemorsblomstene er kommet på plass.

Sesongarbeiderne er i gang

Mandag 4. mai er årets sommersesong i gang på byens gravplasser. 19 sesongarbeidere er sammen med de fast ansatte i gang med å klippe plener.
– Jeg trives godt, ellers hadde jeg ikke kommet igjen år etter år, sier Gunnar Nilsen.
Han har vært sesongarbeider siden 1983 og trives utmerket med dette utearbeidet om sommeren. Nå kjører han rundt på en Walker gressklipper på Loddefjord gravplass. Han klipper nøyaktig. Betjeningen av maskinen sitter i fingrene fra forrige sesong.
– Sesongarbeiderne betyr mye for oss. Det er om sommeren alt vokser og gror. Vel har vi arbeidsoppgaver ellers i året også, men det er nå vi trenger ekstra mannskap, sier Gro Hauge, enhetsleder i Akasia for gartnerne som har ansvar for drift og vedlikehold.
Hun er glad for å ha et trenet mannskap med seg som vet hva de skal gjøre, men hun gleder seg også over seks nye medarbeidere som er knyttet til Akasia for første gang.
Gunnar Nilsen.jpg
NY SESONG: Gunnar Nilsen kan kunsten å betjene en Walker gressklipper.

Kasser beskytter alteret

Trekasser er nå reist rundt alteret i Domkirken. Akasia har handlet raskt for å beskytte presten og de som går til nattverd mot nedfall av stein.
Trekassene er malt grå. Dermed skjemmer de ikke og vekker ikke stor oppsikt i kirkerommet. Men det er like fullt klart at de legges merke til.
Det var midt under domprostens preken en stein ramlet ned søndag for noen uker siden. Steinen kunne truffet personer om den hadde falt ned under nattverden et kvarter senere. Nattverdutdelingen ble derfor flyttet frem i koret. Nå kan menigheten igjen inviteres frem til nattverdbordet.
– Også i kirken må vi først og fremst ta vare på liv og helse, sier kirkebyggsjef Arne Tveit.
Kassene blir stående til den dagen murveggen ved alteret skal repareres.
Kasser domk.jpg
KASSER PÅ PLASS: Kassene som tar imot steiner om de skulle falle ned, er malt grå for ikke å skjemme kirkerommet.


Verdsatte åpenhet

Det hører til sjeldenhetene at publikum møter åpne dører ved krematoriet i Møllendalsveien. Lørdag 18. april tillot Gravferdsmyndigheten at publikum fikk se. Det ble godt mottatt.
– Publikum verdsatte åpenhetene. Våre ansatte fikk ros for god orientering, forteller Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
Hun registrerer at døden er en mer naturlig del av tilværelsen og noe folk i større grad enn før våger å snakke om. Derfor stilte krematoriets leder Arve Myksvoll stiller sammen med sine medarbeidere og fortalte hvordan de arbeider. Samtidig var kapellet åpent. Åshild Rosnes holdt korte foredrag om Møllendals historie. Medarbeiderne i Gravplassmyndigheten hadde tatt med seg gravarkivet, gamle gravprotokoller og kremasjonsprotokoller. Alle svarte de på spørsmål om det folk lurte på.
– På mange måter handler det om folkeopplysning å ha en «Åpen dag» på Møllendal. Vi synliggjør jobben vår og viser at vi finnes. Gode tilbakemeldinger fra publikum sier oss at vi bør gjøre dette hvert år, sier Anne Bjordal Jønsson.
Omvisning Møllend.jpg
INTERESSE: Flere ville oppleve krematoriet.
Nygaard Bat.jpg
TROMMER: Nygaards Bataljon hedret en av sine tidligere hedersmenn. Det ble lagt merke til av publikum.


Nytt teppe

Et nytt teppe kan gi et kirkerom nytt preg. Det har interiørarkitekt Siri Øijord Haugan i Akasia oppnådd i Arna kirke.
Hun har selv tegnet mønsteret i det nye gulvteppet i kirken. Det erstatter et rødt teppe. Det nye teppe er mer i harmoni med blåfargen som dominerer kirkebenkene. Siri har og sett stjernene på orgelgalleriet når hun har tegnet teppemønsteret. Det nye teppet er laget i forbindelse med at Arna kirke er 150 år i år.
Teppet er et Ege-teppe produsert i Danmark og formidlet av Teppehuset A/S i Bergen.
Arna teppe.jpg
NYTT: Det nye teppet.
Kirkerom Arna før.jpg


GAMMELT: Slik så løperen i midtgangen ut før.

Bygger kasser rundt vinduer i Domkirken

Midt under gudstjenesten falt en stein ned like vel alterringen i Bergen domkirke for en side. Nå er det bestemt at det skal bygges kasser rundt glassmaleriene ved alteret for å hindre at nye steiner faller ned.
– Også i kirken må vi først og fremst ta vare på liv og helse, sier kirkebyggsjef Arne Tveit.
Han innser at trekassene ikke vil se så pene ut. Men blir de malt grå, vil de ikke skjemme så mye.
Det var midt under domprostens preken en stein ramlet ned. Jan Otto Myrseth innrømmet overfor Bergens Tidende at steinen kunne truffet personer om den hadde falt ned under nattverden et kvarter senere. Nattverdutdelingen ble derfor flyttet frem i koret. Det var også praksisen sist søndag da hele gudstjenesten ble ledet fra koret.
Bygningsingeniør Per Sveinar Morsund og murmester Jan Vidar Fagertveit i Akasia har inspisert glassvinduene der stenene falt ned. De så at det var stener som tidligere var limt, som nå løsninger igjen på grunn av fuktighet. Disse stenene er tatt ned og se ser ikke umiddelbart noen fare for at flere stener rundt glassvinduene vil ramle ned. Likevel anbefaler de å bygge kasser rundt deler av vinduene.
Kassene blir stående til den dagen murveggen ved alteret skal repareres. Når domkirken skal restaureres, er det først nødvendig å gjøre noe med skader i tårnet.
Stein domkirken.jpg
FALT: Steinen som falt ned, var limt før. FOTO: PER SVEINAR MORSUND

Vakkert i våpenhuset

Tre italienske benker og et bord i eik har gjort det langt vakrere i våpenhuset i Åsane kirke.
– Stoler kunne lett bli rotete. De nye møblene bidrar til at rommet får et helt annet preg, sier interiørarkitekt Siri Øijord Haugan i Akasia.
Bordet er tegnet av møbeldesigner Erling Revheim og laget av Akasias snekker Ivar Bakke. Benkene er av typen Arper Zinta og har finerrygg i eik med trukket sete. De er levert av Hov Dokka. 
Bord Åsane.jpg
HARMONI: De nye møblene på plass i våpenhuset.
Åsane våpenhus før.jpg


FØR: Slik så det ut før.

Åpent hus på Møllendal

Lørdag 18. april mellom klokken 12 og 14 er hele byens befolkning velkommen til omvisning på Møllendal. Både krematoriet og kapellet er åpne for at folk kan se, høre og spørre.
– Døden er en naturlig del av tilværelsen og noe vi i større grad enn før våger å snakke om. Vi merker en stor interesse blant folk flest for det vi driver med. Derfor åpner vi dørene, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
Hun har med seg sine medarbeidere denne lørdagen og håper at mange nysgjerrige bergensere kommer.
– Hva skjer disse to timene?
– Vi åpner dørene til krematoriet og har omvisning i grupper. Krematoriets leder Arve Myksvoll stiller sammen med sine medarbeidere. På en måte er det litt folkeopplysning i å forklare hvordan et krematorium fungerer, sier Anne Bjordal Jønsson.
Åshild Rosnes holder hver halve time et kort foredrag om Møllendal i et av kapellene. Hun har i mange år interessert seg for gravplassens historie og deler nå sin kunnskap med publikum.
Medarbeiderne i Gravplassmyndigheten vil også ta med seg gravarkivet, gamle gravprotokoller og kremasjonsprotokoller. Alle svarer de på spørsmål om det folk lurer på.
– Vi serverer kaffe og håper på fint vær. Gresset begynner å bli grønt og det er mange fine blomster å se på gravene allerede, opplyser Anne Bjordal Jønsson.
Hun oppfordrer folk til å benytte seg av offentlige kommunikasjonsmidler. For det er begrenset med parkeringsplasser på Møllendal.
Mølle påsk.jpg
VAKKERT: Akkurat nå blomstrer små påskeliljer på mange av gravene.


Siste finpuss

Akasias håndverkere tar i disse dager siste finpuss av Slettebakken kirke utvendig. Beslag legges langs veggene. Hele kirken er høytrykksspylt.
– Vi har rengjort kirkebygget. Nå skal en del sprekker i betongen injiseres. Deretter vil vi impregnere hele bygget, opplyser prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Det er blikkenslager Odd Einar Olsen og Tor Morten Ommedal, leder for teknisk avdeling, som monterer fasadebeslagene. Et vindu skal skiftes ut og utearealet mot nord skal fornyes. Blomsterkassene skal også beplantes på nytt.
Tor Morten Ommedal.jpg
BESLAG: Tor Morten Ommedal monterer et av fasadebeslagene. FOTO: TOR KRISTIANSEN

Lys på Fyllingsdalen gravplass

Endelig er det kommet lys på parkeringsplassen på Fyllingsdalen gravplass. Det har vært etterspurt i flere år.
– Det er ikke norsk skikk å ha så mye lys på gravplassene. Her skal også lysene som brenner på de ulike gravene, synes. Men vi er glad for at vi nå har fått lys på parkeringsplassen og lys i lamper som har stått på gravplassen lenge, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Bjarne Lien har vært prosjektleder for arbeidet. Med seg har han hatt Frode Røynesdal og David van Eijndthoven.
Fyllingsdalen gravplass skal utvides i tilknytning til det samme området som nå er tilrettelagt for nye graver.
Fyllingen lys.jpg
LYS: Endelig er det lys på Fyllingsdalen gravplass. FOTO: FRODE RØYNESDAL


Høy kremasjonsprosent i Bergen

De siste 15 årene har rundt 70 prosent valgt kremasjon i Bergen. I fjor var tallet 72 prosent. Det er i Hordaland utenom Bergen økningen er størst. Fortsatt velger få kremasjon, men der er det likevel en dobling i forhold til for 10 år siden.
– Rundt 2000 personer dør hvert år i Bergen. Når 72 prosent velger kremasjon, blir det mange kremasjoner i løpet av et år. På Stord har for eksempel antallet kremasjoner økt fra 10 til 20. Selv om dobbelt så mange velger kremasjon, er likevel kremasjonsprosenten fortsatt liten, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Når kremasjonsprosenten er høy i Bergen, kan det også ha en sammenheng med at Bergen var tidlig ute med å tilby kremasjon. Et av de første krematoriene i landet ble reist i Bergen.
– Kremasjon med påfølgende urnenedsettelse og kistegrav er i prinsippet likestilt. I tillegg er urnegrav en verdig gravleggingsform mange kan tenke seg. Den tar mindre plass og er enklere å håndtere for de som arbeider på gravplassene, sier Inghild Hareide Hansen.
Få ber om å få urnen for å spre asken på fjellet, ut over sjøen eller andre tillatte steder. Men her er likevel en klar økning. I 2002 og 2003 valgte åtte og ti familier askespredning. I 2013 var tallet 27 og i 2014 hele 36. 
Møllend.jpg
KREMERING: Fra krematoriet på Møllendal

Arna kirke nymalt innvendig

De innvendige murene i Arna kirke er kalket og hvitmalt. Dermed står kirken snart nypusset til det store 150-årsjubileet i april.
Dette skal bli bra. Vi gleder oss oppriktig, sier kateket Cathrine Snipsøyr og viser oss rundt.
Nå står det ikke lenger stearinlys langs veggene. De sotet for mye. Lampetter er kommet på plass.
Lampettene bidrar til at det blir lysere i kirken, sier arkitekt Siri Øijord Haugan, prosjektleder i Akasia for fornyelsen i Arna kirke.
Nytt flygel kommer på plass denne uken. Det gjør også ny løper i midtgangen og ved alteret. Begge sakristiene er fornyet. På grunn av lekkasjer er også takene over sakristiene rehabilitert.
Mange av Akasias håndverkere har vært i sving for å få det hele til. Øystein Godøy, Roald Lie og Rune Angelskår har kalket og malt veggene. Magnar Bøyum har tatt hånd om tømrerarbeidet. Elektrikerne David Eijndthoven, Cedric Stølen-Guibert, Jens Sletten og Arthur Nordeide har vært i sving. Dessuten har fagfolk fra Bygg & Ventilasjon tatt hånd om takreparasjonene.
Arna alter.jpg
FORNYELSE: Lampettene gir bedre lys. Når døren til prestesakristiet står åpen, ser vi hva glassmaleriene betyr for kirken.

Sakristiene fornyet
Med ulike typer møbler så det rett og slett litt rotene ut både i dåpssakristiet og prestesakristiet i Arna kirke før. Nå er veggene malt og møblene skiftet ut. Ny innredning er på plass.
– Nå tror jeg det blir langt triveligere for dåpsfamilier å oppholde seg her, sier arkitekt Siri Øijord Haugan.
Hun har satt inn et lyst skap på dåpssakristiet. Det bryter med den blå brystningen og de blåmalte dørene. Kjøkkenet er flyttet fra dåpssakristiet over til prestesakristiet.
Prestesakristiet er også blitt langt bedre. Skapet med trehvite dører er kassert. Et nytt skap er på plass bak en av dørene. Her er kommet en seksjon med vask, skap og oppvaskmaskin. Dermed kan kirketjeneren lettere gjøre jobben sin. Grå skapdører og benkeplate bryter fint med de lyse veggene.
Dåpssakristi Arna.jpg
NÅ: Slik ser dåpssakristiet ut nå.

Dåpssakristi Arna før.jpg
FØR: Slik så det ut før.

Prestesak Arna.jpg
NÅ: Slik ser prestesakristiet ut nå.


FØR: Slik så det ut før

Trenger 1300 nye graver årlig

Innbyggertallet i Bergen stiger. Nye beregninger viser at det er behov for 1300 nye graver årlig i fremtiden.
– I dag bruker vi 1050 nye graver årlig. Det betyr at vi må skynde oss langsomt. Bygger vi ut i det tempoet vi har planlagt, klarer vi å møte behovet for graver, sier gravplassjefen i Bergen Inghild Hareide Hansen.
Et hovedgrep i fremtiden mener hun vil være å satse på færre og større gravplasser. Åsane gravplass er utvidet og kan bli utvidet ytterligere. Det samme gjelder Øvsttun gravplass. En ny, stor gravplass er planlagt på Tennebekk. Det kommer også nye gravplasser i Ytrebygda og Lone.
– Vi utnytter samtidig de gravplassene vi har og gjenbruker de graver det er mulig, sier Inghild Hareide Hansen.
Bergen har totalt 100.000 graver fordelt på 27 gravplasser over et areal på ca. 600 dekar. Seks av gravplassene er historiske. Årlig gravlegges mellom 2000 og 2200. Kremasjonsprosenten er 67 prosent.
Fyllingsdalen gravplass ble utvidet i fjor og et nytt urnefelt er planlagt her neste år. I kulturlandskapet ved porten til Mellingen i Åsane er 25 dekar regulert til gravplass. Arbeidet med å regulere en ny gravplass i Tennebekk er påbegynt.
– På grunnlag av de tallene vi har og den planen vi nå har utarbeidet, vil vi melde behovene inn til Kommuneplanens arealdel, opplyser Inghild Hareide Hansen.
Solhsnø.jpg
NYE PLANER: Utviklingen krever plass til nye graver.


Godt samarbeid med håndverkerne

Mer og mer av interiøret i Mariakirken er kommet på plass. Håndverkerne i Akasia står på. I mars begynner stemmingen av orgelet.

– Byggeteknisk er vi kommet langt. Samarbeidet mellom håndverkerne og meg fungerer godt. Jeg ville ikke klart meg uten Akasias dyktige håndverkere, sier Jan Lohne, arkitekt for restaureringen av Mariakirken.
Det er hektisk for tiden slik det alltid er når arbeidet nærmer seg fullføring. Her er mange små detaljer som skal på plass. Prosjektleder Øystein Mortensen har kalt inn en rekke personer for å få et siste overblikk over lyssettingen i kirken før lysekronene henges opp.
Det nye orgelet er på plass. På galleriet er det gamle midtpartiet, som har stått lagret på Historisk museum, kommet opp. Arkitekt Ole Landmark foreslo i sin tid det i sine tegninger fra 1926. Galleriet er blitt litt større enn det han da tenkte.
– Sakristiet beholder himlingen fra 1860. Nye skap og toalett kommer på plass, men den historiske ånden tas vare på, forsikrer Jan Lohne.

Mariao.jpg
VAKKERT: Orgelet tar seg fint ut.

Marias.jpg
MYE GJENSTÅR: Bjarte Husa har begynt det avsluttende arbeidet ved inngangspartiet.



Enda bedre arbeidsmiljø

Nye hovedverneombud er på plass i Akasia. Hovedverneombud Solveig Valde-Reed og varahovedverneombud Øyvind B. Olsen har alt hatt sine første dager på hovedkontoret.


TEKST OG FOTO: TOR KRISTIANSEN
– Vårt håp er å bedre arbeidsmiljøet ved å være synlige i organisasjonen, sier Solveig Valde-Reed.
Hun er selv pedagogisk leder for en avdeling ved Akasia Skjold menighetsbarnehage. Øyvind jobber med byggdrift og følger opp kirkene i Domprostiet.

Forebygge

Helse, miljø og sikkerhet er viktig for alle bedrifter og blir tatt på alvor også i Akasia. Bedriften har ikke bare ansvar for at medarbeiderne ikke skader seg, men skal også forebygge og se til at medarbeiderne trives og blir lenge i jobben.
– Når det er 30 meter opp til taket og en lyspære skal skiftes, må vi legge vekt på sikkerheten. I arbeid på våre bygg benytter vi hørselvern for hindre støyskader. Men hørselvern er umulig å bruke i en barnehage, sier Øyvind B. Olsen.
Solveig har funnet måter å dempe støyen på og trives blant barna. Hun ser at det for ansatte i barnehagene er viktig å benytte seg av tilrettelagte hjelpemidler som senkbare stellebord, benk til påkledning og lignende. 
Arbeidsmiljø1.jpg
ÅPNE DØRER: Solveig Valde-Reed og Øyvind B. Olsen er på plass som nye hovedverneombud.


Åpen dør
Vi vil være et bindeledd mellom de ansatte og ledelsen. Det er en fordel om saker kan løses på lavest mulig nivå. Saker som er vanskelig å ta opp med nærmeste leder, kan vi gå inn i, sier de to.
Døren deres på hovedkontoret i Aasegården er åpen hver onsdag mellom klokken 8 og 16. Da treffes de på telefon 55593951. Andre dager kan de nås på e-post.
– De mellommenneskelige relasjonene er viktig for å gjøre en god jobb. Vi vil ha et særlig fokus på å sikre at alle trives på jobb og at de vet når de kan ta kontakt for å få hjelp og veiledning, sier Solveig og Øyvind.
De vil ikke minst legge vekt på kontakten med verneombudene på den enkelte arbeidsplass.
– Akasia har de siste årene vært gjennom en stor omstilling. Vi må ha alle med på en god måte om organisasjonen skal fungere, sier Solveig Valde-Reed og Øyvind B. Olsen.


Ryddet raskere


Gravplassene i Bergen og kirkens bygg ble uvanlig hardt rammet av uværet «Nina». Denne gangen hadde kirkene i Bergen stor nytte av å ha egne mannskaper i Akasia som kunne omdirigeres.


– Vi kunne raskere enn andre rydde opp. Denne gangen så vi den store verdien av å ha egne ansatte som følger med det som skjer med våre bygg og gravplasser, sier kirkebyggsjef Arne Tveit i Bergen kirkelige fellesråd.
Mange trær blåste ned rundt kirkene og på gravplassene. Denne gangen var skadene så omfattende at mange måtte gå utenom sitt fagfelt for å delta i oppryddingen.
Gartnerne på gravplassene og graveteamet ble umiddelbart satt inn for å rydde trær. Tømrerne ble engasjert med Kjell Edvardsen som koordinator. Byggdrifterne Arne Kristensen, Øyvind Olsen, Åge Indrefjord, Dan Myksvoll, Eli Duesund og Øyvind Bergmann kjenner byggene og gjorde en innsats der de var med Kristin Moen som koordinator. Dessuten rykket Tor Morten Ommedal, Odd Einar Olsen og Magne Johnsen på teknisk avdeling ut. Sammen med trepleierne ledet av Markus Schwarzmannseder har de ansatte i Akasia ryddet opp i det mest avgjørende etter uværet.
– Vi var redd for at en begravelse i Arna måtte utsettes, men takket være grytidlig innsats av noen av våre medarbeidere, klarte vi også å unngå det, forteller Arne Tveit.
Nina skade2b.jpg
SKADER: Slik så det ut ved mange gravplasser i Bergen etter stormen.



Store skader etter stormen


Stormen «Nina» forårsaket omfattende skader på trærne ved gravplassene i Bergen. Hardest rammet er Øvsttun, Midttun, Fana og Storetveit.


– Vi kan ikke huske å ha hatt så store ødeleggelser på gravplassene etter en storm. Også mange helt friske trær er ødelagt. Mange private kunder har ringt oss, så vi har arbeid i mange uker med å rydde opp, sier trepleier Markus Schwarzmannseder i Akasia.
På nesten samtlige gravplasser i Bergen har trær blåst ned etter blitt skadet. Særlig er skader meldt inn fra Loddefjord, Eidsvåg gravplass, Bønes gravplass. Gravdalspollen gravplass, Fana, Øvsttun, Midttun og Storetveit gravplasser.
Gravminnene har tålt stormen, men noen steiner står litt skjevt og må rettes opp. Det gjelder særlig på Storetveit, Øvsttun og Midttun.
Midt i problemene finnes det og lyspunkt. En treskjærer spurte om hun kunne få overta en bøk som hadde blåst ned. Det fikk hun lov til.
Gravplassene er parker i bybildet. Trærne betyr mye. Når viktige trær er falt ned, blir de replantet.
trefalt3.jpg
SKADER: Trepleierne har store trær å hanskes med. 
 
Ny kunst ved Mariakirken

Byggegjerdet rundt Mariakirken er smykket av vakre kunstverk de siste månedene. Det første kom en måned før jul. Det andre kom for ikke lenge siden.


Mariakirken åpner i juni. Først da kan vi glede oss over kunsten i kirken. I mellomtiden har vi god grunn til å glede oss over kunstverkene på gjerdet. De er til oppmuntring for alle.
Hvem som har laget kunstverkene, aner vi ikke, men de minner om den dyktige hånden til Dolk.
DOLK.jpg
GATEKUNST: Maria ved Mariakirken.
Maria gjerde.jpg 
NY KUNST: Kristus. FOTO: FINN ERIK HENRIKSEN
Ny barnehage åpner i august

Arbeidet med Akasia Bjerknesparken barnehage er kommet langt. Bygget er reist. Nå skal rommene på plass. I august 2015 åpner barnehagen.


– Vi hadde tett bygg før snøen kom. Dermed kunne vi ha varme på og har tørket det de siste ukene, sier Alistair Pelly, som følger byggeprosessen på vegne av Akasia.
Barnehagen blir på 791 kvadratmeter og får tre avdelinger med 25 barn i hver. Den er reist i tilknytning til Bjerknes Park på Slettebakken. Der reises 104 boliger som passivhus. De er alle energieffektive. Den første blokken med boliger reiser seg nå.
Bjerknesp.jpg
NY BARNEHAGE: Bygget ligger fint til.
Også barnehagen bygges som passivhus. Det innebærer at veggene er bedre isolert og tykkere enn vanlig. Det tekniske anlegget er fremtidsrettet.
Deler av parken er alt anlagt før barnehagen og byggene står ferdig. Den utmerker seg i terrenget og vil være fin å ha både for barnehagen og beboerne. Her er også treningsapparater i parken.
Bybanen stopper like ved barnehagen. Sletten senter, Tveitevann og Slettebakken kirke ligger like i nærheten. Dermed ligger barnehagen både skjermet og sentralt på samme tid.
Bjerkpark.jpg
PARK: Parken vil være til glede for både beboerne og barna. 
 
En egen fred

Det hersker en egen fred og ro på gravplassene i Bergen for tiden. Årsaken er ikke minst snøen som dekker gravene. Bare et og annet lys brenner fortsatt.

Lysgrav.jpg
LYS: Her har noen vært bortom graven på Solheim, børstet bort litt snø og sørget for at lyset brenner. FOTO: TOR KRISTIANSEN

– For oss er det viktig å brøyte veiene på gravplassene og strø der besøkende skal gå, sier Anne Bjordal Jønsson, enhetsleder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
Mange av kransene som ble lagt ut før jul, er nå dekket av snø. Det er også få fotspor mellom gravene. Gravplassene i Bergen er parker. Slik fremstår de og for tiden.
Solsnø2.jpg
FREDLIG: Det hersker en egen ro på Solheim gravplass nå.