Informasjon om rettssak og tariff

Rettssaken som er berammet i Arbeidsretten i begynnelsen av september og i Tingretten i slutten av august handler om å få en juridisk avklaring på om endringer i de ansattes pensjonsordninger som ble gjennomført etter overføringen fra Bergen kirkelige fellesråd til Akasia pr. 1. januar 2016 er lovlig.

Akasia mener at denne overføringen skjedde på lovlig vis, og ikke i strid med lov eller tariffavtale.
Dette​​ ble også foretatt i åpenhet og med medvirkning fra fagforeningene.

Våre juridiske rådgivere mener at Arbeidsretten er feil rettsinstans, siden påstanden handler om at vi skal ha brutt en bestemmelse i arbeidsmiljøloven og ikke i tariffavtalen. Arbeidsrettens rolle er å behandle saker om brudd på tariffavtale, mens saker om brudd på lov skal behandles av de sivile domstoler (Tingretten).

For å få behandlet spørsmålet i Tingretten, må den gruppen medarbeidere som er medlem av Fagforbundet, og som fikk endret sin pensjonsordning ved overføringen 1. januar 2016, være part i saken. Dette er selvsagt svært krevende for oss som ledelse, da vi på ingen måte har intensjoner om å foreta noe som kan oppfattes som en uvennlig eller provoserende handling overfor våre medarbeidere. Vi har forståelse for at våre medarbeidere kan oppleve stevningen som ubehagelig og vi har derfor lagt vekt på å få ut informasjon og det å være tilgjengelig for spørsmål.

For å sikre videre drift, er det viktig for Akasia å ha en pensjonsordning som er økonomisk bærekraftig, som gir forutsigbarhet i økonomien og som er konkurransedyktig og god for de ansatte. Akasia har i dag en god innskuddspensjonsordning med 7 % innskudd. Våre beregninger viser at de fleste ansatte kommer bedre ut enn de gjorde i den tidligere pensjonsordningen. De medarbeidere som kom dårligere ut av endringen har fått dette kompensert.    

Når det gjelder pågående tarifforhandlinger har disse til nå ikke ført fram til en løsning. I tråd med vanlige prosedyrer i arbeidslivet blir det nå derfor mekling i forhandlingene om nye tariffavtaler. Vi håper at vi med meklerens hjelp kan finne fram til en god løsning for både Akasia og våre medarbeidere.

​​ 
Bergen, 28.03.17

 

Ledergruppen i Akasia

Domkirken

Råtne bjelker i Domkirkens tårn

Det er avdekket råte i en del av de bærende konstruksjonene i Domkirkens tårn. Hvor mye som må skiftes ut, er ennå ikke avklart.

– Det var på høy tid at vi åpnet opp og så bedre etter hvor store skadene var i tårnet. Hadde råten fått utvikle seg, kunne alvorlige ting skjedd, sier Jan Helge Halleraker, byggeleder for restaureringen i Akasia.

Han og Kjell Edvardsen, enhetsleder for tømrerne i Akasia, tar oss med opp i tårnet for at vi med egne øynene skal se skadene. Råtene er tydelig både på små og store bjelker. Utfordringen er å hanskes med de store bærende bjelkene. De største er 42 x 42 centimeter tykke.

– Sammen med håndverkerne må vi lage en plan for hvordan vi skal gjøre dette, sier Kjell Edvardsen.

Han ser at det er nødvendig å stemple av bjelkene før de skiftes ut. Det vil si at bjelkene midlertidig støttes av. Vekten flyttes, så bjelkene kan tas ut uten at tårntaket kommer sigende.

Og de største bjelkene saumfares centimeter for centimeter. Ikke mer skal skiftes ut enn det som strengt tatt er nødvendig.

– Akkurat nå er jeg glad vi har den utvendige heisen. For stokkene er tunge og krevende å hanskes med, sier Kjell Edvardsen.

Stillaset er tett. Derfor kan kobberplatene fjernes fra side etter side rundt tårnet.

– Vi var vel klar over 80 prosent av skadeomfanget. Det er først når vi åpner opp og kan se skikkelig, vi ser hvor mye som er skadet, sier Kjell Edvardsen.

Murerne har meislet av sementen på yttersiden av tårnet. I fremtiden skal det heller legges på kalk enn sement. For kalken bidrar til at muren tørker opp i tørt vær og holder ikke på fuktigheten.

– Over noen vinduer er det lagt et bånd av teglstein som beskytter. Der det ikke er gjort, ser vi store vertikale sprekker. Rett og slett dårlig håndverk, sier Jan Helge Halleraker.

Både når det gjelder tømrerarbeid og murerarbeid ser han klart hvor mye kunnskap betyr. Akasia har håndverkere som besitter kunnskap om gamle byggeteknikker. De er gull verd.

Kjell domk.jpgRÅTTENT: Kjell Edvardsen viser oss hvor store skadene er enkelte steder.


 

Jan H dom.jpgMÅ SKIFTES: Jan Helge Halleraker ved en av bjelkene som må skiftes ut.


 

Skader.jpgKREVENDE: Utfordringen er å skifte ut deler av de råtne bærebjelkene.


Restaurering av Rosenkrantztårnet

Nå har karene i Akasia lagt siste skifer på plass på taket på toppen av Rosenkrantztårnet. Dermed er et historisk viktig restaureringsarbeid fullført.

– Arbeidet har vært et krevende puslespill og mange tunge løft. Egentlig har ikke hver av oss lov til å løfte mer enn 25 kilo, men når de tyngste steinene veier 300 kilo, har vi en utfordring. Vi burde hatt heisekran, men har brukt rå muskelkraft. Nå merker vi det alle i ryggen, armene og bena, forteller bas Magnar Bøyum.

Han retter ryggen i stolthet over arbeidet og over samholdet blant karene der oppe på byens historiske tak. De spøker og ler og skjuler ikke at de har hatt god nytte av tidligere vektløfter Roger Jakobsen.

– Vi puster jo inn frisk luft hele dagen. Og i den to minutters pausen vi tar hver dag, skuer vi ut over Vågen og nyter utsikten, sier Magnar Bøyum.

Verdifullt bygg

Rosenkrantztårnet er et av byens historisk verdifulle bygg. Magnus Lagabøtes kastell fra 1270 utgjør kjernen i dagens bygg. Erik Rosenkrantz ga tårnet sin endelige utforming i 1560-årene som forsvars- og residenstårn. Lekkasjer har gjennom årene skadet bygget. Nå er vektergangen restaurert og tettet og vannet ledet bort på bedre måter. Dessuten er skiferen på taket fjernet, nytt undertak lagt og skiferen lagt på plass på nytt.

Og denne delen av arbeidet var krevende. Stillaset ble utnyttet i sin fulle bredde som lagerblass for de store skiferhellene. Det var nok på grensen til det forsvarlige, men gikk akkurat.

– Været har vært ekstra krevende i sommer. Noen regndresser er slitt ut. Skiferhellene blir kalde og sleipe som is i regnværet. Vi har ikke maktet å jobbe et sekund etter klokken 15 på våte dager, men stått lenge på når været har vært fint, forteller Magnar Bøyum.

Ømme muskler

Sammen med seg har han Konrad Czwartosc, Tomasz Wolyniec, Roger Jakobsen og lærling Kim André Vervik. Utallige turer har de tatt opp og ned fra taket hver eneste dag og kjenner seg hjemme i høyden. Men nå skal det bli godt å hvile ømme muskler. Alle roser de prosjektleder Karsten Hjertholm for kyndig ledelse.

Det er Statsbygg som forvalter Rosenkrantztårnet og de andre bygningene på Bergenhus og administrerer restaureringen. Akasia fikk prosjektet på grunn av fagfolkenes kompetanse på historiske bygg.

Rosenk 1.jpg

FERDIG: Magnar Bøyum banker en helle på plass øverst på taket. Ved hans side står Konrad Czwartosc og Tomasz Wolyniec.

Rosenk 1.jpg
 

GODT TEAM: Magnar Bøyum, til venstre, Konrad Czwartosc, Tomasz Wolyniec, Roger Jakobsen og Kim André Vervik har jobbet godt sammen


 

​Uvanlig bilde på stillaset

Domkirken i Bergen er kledd i et vakkert bilde om dagen. Kirkens vegger er rett og slett avbildet på duken som kler stillaset.

– Domkirken er ikke en hvilken som helst bygning. Den er en av byens viktigste historiske bygninger. Turister fra hele verden oppsøker den når de er i byen. Vi skal ha Sykkel-VM i byen i 2017, der syklistene sykler forbi kirken. Også da er det viktig at folk forstår at dette er Domkirken, sier Arne Tveit, kirkebyggsjef i Bergen kirkelige fellesråd.

Bilder av kirkens vegger smykker stillaset på alle sider. Folk som vandrer forbi, stusser, stanser og ser nøye på bygningen. Det tar litt tid også for byens egne innbyggere å se at det er bilde på duken og ikke kirkens egentlige vegger de ser.

Prosjektleder for restaureringen Øystein Mortensen i Akasia og byggeleder Jan Helge Halleraker i Akasia er godt fornøyd med resultatet. Det er MaXprint på Os som har gjort jobben. De ansatte har printet duken i en bredde på 4,40 meter og limt dukene sammen for å få de brede nok. En idrettshall måtte tas i bruk for å klare det. Dukene, som er 375 kvadratmeter hver, er tunge og ble heist opp med lift. Luft kan strømme gjennom duken, men den holder vannet ute.

Domk. malt1.jpg
 

INNGANGEN: Slik ser det ut på den siden inngangen til kirken er. FOTO: FRANK ERIK HENRIKSEN

DUK: Bilde av kirkeveggen er gjengitt på duken. 


 

Ny styreleder

Den erfarne næringslivslederen Jan Dagfinn Midtun er den første valgte styreleder for Akasia. Han gleder seg over vervet og har tro på selskapet.​​​​​

– Jeg tror Akasia har en viktig rolle å spille i det kombinerte oppdraget selskapet skal ivareta. Det skal både ta oppdrag direkte for Bergen kirkelige fellesråd og i det åpne markedet. Da må selskapet ta godt vare på sine ansatte som igjen skal betjene kundene på en inkluderende og kvalitetsbevisst måte, sier Jan Dagfinn Midtun.

Han er klar over at selskapet har vært gjennom en bratt lærekurve de siste år. Nå mener han det er viktig å skape en god identitet for organisasjonen og passe på at hjørnesteinene legges rett. De ansatte er selskapets viktigste ressurs. Og han ønsker at de ansatte bærer selskapets logo med stolthet. Han håper det i løpet av året skal være mulig å få på plass en struktur som alle menighetene ønsker å eie sammen. Da må de første fasene i selskapets utvikling fungere godt og etter hensikten.

Jan Dagfinn Midtun.jpg 

NY STYRELEDER:
De ansatte er Akasias viktigste ressurs, mener Jan Dagfinn Midtun, Akasias nyvalgte styreleder.

Vil videreutvikle

– Hvordan ønsker du å utvikle selskapet?

– Vi har et veldig kompetansesterkt styre og jeg ser frem til samtaler om akkurat dette. Vi skal ta vare på den gode kompetanse Akasia har i å restaurere og utvikle byens kirker og gravplasser. Samtidig skal vi videreutvikle hele selskapet og glede oss over å være en betydelig barnehageaktør.

Vi skal vokse videre i alle fokuserte områder på en kontrollert måte og sørge for at selskapet opptrer kostnadseffektivt for våre kunder. Vi skal skynde oss langsomt, vite hva vi gjør og stå ved beslutningene når disse først er tatt, sier Jan Dagfinn Midtun.

– Hva gjør at du har sagt ja til dette styreledervervet?

– Det er spennende å være med å etablere en ny struktur. Jeg liker å arbeide med oppgaver som har utviklingsmuligheter. Med min erfaring fra store selskaper, har jeg lært mye om strukturer som fungerer og er påpasselig med å planlegge vår utvikling i forkant av gjennomføringen. Akasia skal ut på en spennende reise og alle ansatte skal ha lyst til å delta på denne.

Omsorg og omtanke

– Hvilke verdier er viktige for deg?

– Etiske holdninger er viktige for meg. Fra det diakonale arbeidet har jeg med meg dette med omsorg og omtanke. Det jeg lover, skal jeg holde. Og det vi blir enige om, går vi for. Å være redelig og ordentlig er også viktig for meg. Jeg vil gjerne vise i praksis hva som er rett og galt, sier Jan Dagfinn Midtun.

Med sin store arbeidskapasitet er han styreleder i flere selskaper og høster dermed erfaring fra flere fagområder og bedriftskulturer i og utenfor den norske kirke.

Midtun er ingeniør innen elektronikk og elektro og har strategi og ledelse fra Henley i London.

Lærte mye

– Du begynte som serviceingeniør i Ericsson i 1980, var distriktsalgssjef i Nokia Data og gikk gradene til adm. dir. i Hewlett-Packard Norge og senere adm. dir. i NextGenTel. Hva lærte du i disse store selskapene?

– Jeg lærte at det fantes tydelige strukturer på det vi skulle gjennomføre og at vi ikke måtte undervurdere etablert håndverk. Nokia lærte meg noe om endringsledelse og innovasjon. I Hewlett-Packard brukte vi mye tid til å reflektere over det vi gjorde og utvikle forbedringer og ny suksess. Jeg lærte også mye om ledelse, forteller Jan Dagfinn Midtun, som også ble utnevnt til president i H-P.

– Du ble direktør i NextGenTel i 2006 og ledet først salg og kundeservice i 2 år og senere nesten tre år som adm. dir. i selskapet. Hvordan opplevde du den tiden?

– Jeg ble motvillig headhuntet til selskapet. Jeg opplevde en sjarmerende gründerbedrift som gjorde en industriell nyvinning innen bredbånd i en tidlig fase. Jeg lærte vel noe om å få kvalitets- og prosess- systemer på plass og gjennom dette ta ansvar for kundene.

Nye selskap

– Så hoppet du av og opprettet Ulriken Kompetanse og Almi sammen med en tidligere kollega der du i dag er daglig leder. Fortell!

– Vi så at mange 50-åringer ikke fikk seg ny jobb i moden alder og ante at det her var mulig å utvikle noe spennende. Vi kjøpte oss inn i et svensk selskap og utviklet en modell for norske forhold. Etter hvert har vi tenkt på de fra 40 år og oppover og spesialisert oss på elektrikerfaget, fibermontører og bussjåfører. Vi er lykkelige både når vi leier ut en ansatt og når han eller hun blir fast ansatt hos oppdragsgiver.

I Almi tar vi hånd om fiberutbygging og har ansatt telemontører samt at vi har en egen avdeling for trafikkdirigering.

Ledelse

– Du har og har hatt en rekke styreverv. Blant annet har du i mer enn 10 år vært styreleder i Stiftelsen Administrativt Forskningsfond ved NHH. Hva har det gitt deg?

– Stiftelsen har i all hovedsak ansatte som er spesialister på ledelse og forstår mye om hva et styrearbeid innebærer. De har «oppdradd» meg og lært meg mye om hva ledelse og styrearbeid betyr for gode organisasjoner hvor ulike profesjoner skal samspille. Ledelse er en profesjon der det er viktig å ha respekt for hverandre som mennesker og bygge gode team selv om det er stor bredde i kompetanse og erfaring, sier Jan Dagfinn Midtun.

Vakre gravplasser
Gravplassene i Bergen er vakre om dagen. På Solheim gravplass legger vi særlig merke til alléen med de japanske kirsebærtrærne. På Møllendal blomstrer rododendron.
– Gravplassene skal være vakre grøntanlegg som skifter karakter med årstidene. Som parker er de grønne pustehull i byen som gir rom for refleksjon og ettertanke, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndighet i Bergen.
Hun verdsetter det arbeidet medarbeiderne gjør for å holde det vakkert på gravplassene. Og hun vet at gravplassene betyr mer for bergenserne enn de gir uttrykk for.
Akkurat nå er det både grønt og fargerikt på byens gravplasser.

Solheim allé.jpg
EN PRYD: Alléen på Solheim med japanske kirsebærtrær er flott å se nå.

Solheim blomst.jpg
VAKKERT: Her er en blomsterprakt.

Møllend rodo.jpg
FARGERIKT: Både røde og hvite rododendron står i full blomst på Møllendal gravplass.
 

Nytt orgel i Laksevåg
Arbeidet med å få på plass alle de nye orgelpipene i Laksevåg kirke er alt kommet langt. Men vi må smøre oss med tålmodighet og vente til september før orgelet kan tas i bruk.
– Arbeidet med å installere det nye orgelet er godt i gang. Men det tar tid å stemme det nye orgelet. Derfor må vi vent til høsten før vi kan høre hvor flott det klinger, opplyser arkitekt Siri Øijord Haugan, prosjektleder i Akasia for det nye orgelet.
Det er Mühleisen Werkstätte für Orgelbau i Stuttgart i Tyskland som har produsert det nye orgelet. Det får 27 stemmer. Totalt vil det koste 4 millioner kroner. Laksevåg menighet betaler to millioner kroner, Bergen kirkelige fellesråd resten.
– Det er hyggelig å være i Bergen. Vi er glad for dette oppdraget i Laksevåg kirke, sier orgelbygger Thomas Banthold.

Orgelbygger-nett.jpg 

NYE TONER: Arbeidet med det nye orgelet er kommet langt. Orgelbygger Thomas Banthold er glad for å være i Bergen.
Firmaet begynte med å tegne orgelet tidlig i fjor. I september begynte arbeidet med å lage pipene. Under monteringen har Thomas med seg Thomas Beier og Cristof Lehnert. Dessuten hjelper elektrikerne Cedric Stølen-Guibert og David van Eijnthoven fra Akasia til med det elektriske arbeidet. De som skal stemme orgelet, vil være i kirken i seks uker.
– Arkitekt Greves fasade på orgelgalleriet beholdes samtidig som den tilbakeføres ved at midtfasen senkes ca. 20 cm og fasadepipene igjen gjøres klingende. Spillepulten blir nå igjen frittstående, men organisten sitter vendt mot orgelet. Da blir det bedre for organisten å danne seg et godt klangbilde og lede korgrupper eller instrumentalister fra spillepulten, opplyser Siri Øijord Haugan.
Det er og bestemt at gallerirekkverket skal tilbakeføres til sin opprinnelige utforming.
Fasade-nett.jpg
HISTORISK: Det tar tid før alt er på plass på orgelgalleriet.
 

Tårnet pakkes inn
Sandvikskirkens tårn pakkes inn i disse dager. Arbeidet med den store stillas vil være gjort innen juni måned.
– Vi vil først demontere kobber og reparere råteskader i taket. Det arbeidet vil minst pågå frem til nyttår. Etter den tid vil vi ta av skiferen på midtskipet og se etter råteskader der, opplyser prosjektleder Geir Algrøy i Akasia.
Det er et omfattende arbeid som skal gjøres. Restaureringen er beregnet til nærmere 11 millioner kroner. Det er imidlertid noe usikkert hvor store råteskadene er. Skiferen på taket er god og kan legges på igjen. Men da vil den bli festet med syrefaste skruer.
Selv om tårnet pakkes inn, er det meningen at kirken skal kunne brukes hele tiden. Det vil bli laget en gangtunnel fra gaten og inn til hoveddøren.

Sandv. stillas.jpg
FORNYELSE: Arbeidet med stillaset er i god gang.
 

Tar i bruk nye kontor
Kontorbygget ved Olsvik kirke står snart klart med fire nye kontor og et nytt møte- og lunsjrom. Planen er å ta det i bruk før 17. mai
– Fasaden på den nye kontorfløyen er akkurat lik den gamle. Jeg synes vi har vært flinke, sier prosjektleder Geir Algrøy i Akasia, som har ansvar for byggeprosjektet.

Møterom-nett.jpg
 

VAKKERT: Det nye lunsj- og møterommet er ekstra flott.
Det nye tilbygget er på 90 kvadratmeter og har kostet 4,5 millioner kroner. Nye krav til lyd, lys og ventilasjon gjør at de nye kontorene blir bedre enn de gamle. Men de gamle kontorene får nytt ventilasjonsanlegg og er godt tjenlige. I det gamle bygget innredes det et HC-toalett og det tilrettelegges bedre for rullestolbrukere. Det legges og til rette for en terrasse utenfor det nye møterommet.
– Et lager og kontor i kirken bygges om til garderobe når konfirmasjonene er gjennomført. Vi flytter og litt på noen vegger før vi er helt ferdige, opplyser Geir Algrøy.

Alarm.jpgSISTE FINPUSS: Moren Sørby fra Stanley Security fikser alarmen.

Nybygg-nett.jpg
 

NYBYGG: Utvendig er det umulig å se hva som er nytt og hva som er gammelt bygg.

Meisler vektergangen på Rosenkrantztårnet
Et omfattende arbeid er i gang på toppen av Rosenkrantztårnet om dagen. Vektergangen og taket skal restaureres. Erfarne håndverkere fra Akasia gjør jobben.
– Vi må i første omgang meisle av vektergangen innenfor brystvernet i toppen av tårnet. Det har vært en del lekkasje fra vektergangen ned i selve bygget. Nå skal vi gjøre det tett og hindre lekkasje i fremtiden, forteller Karsten Hjertholm, prosjektleder i Akasia for arbeidet.
Murerne har tungt arbeid i høyden. De har først fjernet all skiferen i vektergangen og heist skifersteiene ned. Nå holder de på å meisle bort betongen under skiferhellene.
Tar tid
– Det er mye netting i betongen. Derfor tar meislingen tid, forklarer murerne Rune Angelskår og Kristianos Langhelle.
De har lærlingene Reine Frøyland og Preben Nygård med seg på denne jobben. Selv om jobben er krevende, har de det gøy sammen og spøker ofte.
– Det er mye trim i denne jobben. Kiloene renner av. Vi går noen hundre trinn opp og ned i løpet av dagen. Å bære bort alt som er meislet er også ganske tungt, sier Preben Nygård.

Rosenk1.jpg 

I HØYDEN: Lærlingene Reine Frøyland og Preben Nygård trives i jobben. 
Nye vurderinger
Det skal lages nytt fall ned til slukene for å få vannet i vektergangen bedre bort. Nå viser det seg at sementlaget under skiferhellene er tynnere enn først antatt. Da må nye vurderinger gjøres og ny kontakt med Riksantikvaren tas for å sikre at det blir mulig å få tilstrekkelig fall. Statsbygg administrerer byggearbeidet og stiller strenge krav.
Rosenkrantztårnet er et av byens historisk verdifulle bygg. Magnus Lagabøters kastell fra 1270 utgjør kjernen i dagens bygg. På området lå flere kirker og geistlige bygg på 1300-tallet. Rosenkrantztårnet fikk sin endelige utforming i 1560-årene.
– Alt dette gjør bygget særlig interessant å arbeide med. Det stilles strenge krav til alt som gjøres, sier Karstein Hjertholm.
Når vektergangen er ferdig, skal selve taket tas. Da bygges et rammestillas over taket som et stillas for restaureringsarbeidet. Skiferen skal fjernes og nytt undertak skal lages før skiferen legges på nytt.

Åpen dag på Møllendal
Gravplassmyndigheten i Bergen ønsker byens befolkning velkommen til Åpent hus på Møllendal kapeller og krematorium lørdag 23. april i tidsrommet klokken 12.00-14.00.
– Vi byr på omvisninger i krematoriet, korte foredrag om Møllendal og stedets historie samt mulighet til å få hjelp til bl.a. å finne graver i gravarkivet, forteller Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen.
– Hva er tanken bak en slik åpen dag?
– Vi ønsker å være en åpen gravferdsforvaltning. I dagens samfunn er mange fremmedgjort for døden. Men døden er jo det enste vi er sikre på i livet. Åpenhet og kunnskap er den beste måten å møte døden på, sier Anne Bjordal Jønsson.
Medarbeidere fra Gravplassmyndigheten i Bergen svarer på spørsmål og veileder om noen har spørsmål om graver, gravplasser, festeforhold, kontaktlapper m.m. De vil også gjerne lytte hvis noen har historier fra Møllendal eller andre av byens gravplasser.

Arve krem8.jpg
ÅPEN DAG: Urnerommet er noe de besøkende får se. Her setter Arve Myksvoll på plass en urne.
 

60.000 stemorsblomster plantes ut
Det er hektisk aktivitet for gartnerne på byens gravplasser om dagen. Utplantningen av 60.000 stemorsblomster har begynt.
Stemor2.jpg

STORE MENGDER: Johannes Aamodt har en trillebår full av stemorsblomster.

– Vi er glad for at det regner litt i dag, for da slipper vi å vanne, sier gartner Solveig Jensen.
Hun gjør det vakkert rundt Halfdan Griegs grav på Møllendal gravplass.
Gartnerne i Akasia begynte å plante ut stemorsblomstene i forrige uke på byen største gravplasser, Møllendal og Solheim. De har nok å gjøre i lang tid fremover.
– Vi regner med å være ferdig med utplantningen av stemorsblomstene den første uken i mai. Gartnerne på Solheim går videre til Storetveit, Slettebakken, Øvsttun, Midttun og Fana gravplasser, mens gartnerne på Møllendal reiser videre til Biskopshavn og Åsane gravplasser, forteller Else Løken Gjemdal, fagleder for gartnerne i Akasia Eiendomsforvaltning.
Stemor1.jpg
UTPLANTNING: Remy André Hornes panter ut blomstene på en av gravene.
 

Sangglede i barnehagen
Lærer du barna noen sanger og støtter dem med musikk, blir det straks liv og røre, fellesskap og glede. Det opplevde foreldrene i Akasia Domkirken barnehage sist fredag.

Sang-og-musikk.jpg
SANGSTUND: Samler fullt hus. Hanne Vatnøy sitter ved pianoet og Eirik Minde ved rytmeinstrumentene. Ved siden av pianoet står enhetsleder Ingrid Rosseland.

– Jeg kunne stå opp i dag. Ja, jeg er frisk som en fisk, synger barna med en slik innlevelse at foreldrene smiler og henger seg på.
Domkirkens unge organister Eirik Minde og Hanne Vatnøy er hentet inn for å hjelpe barna. Støtte fra fondet til Stiftelsen Domkirken barnehage gjør det hele mulig. Hanne sitter ved pianoet og Eirik trakterer ulike rytmeinstrumenter.
– Det er flott at barnehagen bruker oss på denne måten. Barn er ærlige og har mye energi. Det er flott å være sammen med dem, sier barne- og ungdomskantor Eirik Minde.
Han har selv mye rytme i seg og forløser barnas energi på en flott måte. Før barn, foreldre og ansatte begynner å synge, samler noen av guttene seg nysgjerrige rundt rytmeinstrumentene hans. Kontakten er god.

Kontakt-nett.jpg
KONTAKT: Barna samler seg rundt Eirik Minde.

– Vi er glad for mulighetene til å avslutte uken med en sangstund som dette. Vi har fokus på de kristne barnesangene og styrker kontakten med Domkirken menighet. Kunst, kultur og kreativitet er noe vi er opptatt av. Sang skaper entusiasme, glede og fellesskap, sier Ingrid Rosseland, enhetsleder i Akasia Domkirken barnehage.
Her er foreldre, besteforeldre, onkler og tanter sammen med barna. Alle får synge med og oppleve hva sang og musikk kan bety.
– Deilige jord, deilige sol, hvite små skyer som svever. Alt er så godt, alt jeg har fått gjør meg så glad jeg lever, synger barn og foreldre.
– Dette er helt supert! Vi samler fullt hus og har det så kjekt sammen, sier pedagogisk leder Paula Helene Alme.

I-bevegelse-nett.jpg
SANGGLEDE: Hanne Vatnøy og Eirik Minde skaper mye glede ved sin musikk
 

Vakrere på gravplassene
Mye arbeid er nå i gang på byens gravplasser for å få det til å se vakrere ut. Alle sesongarbeiderne er på plass og det er nok å gjøre.

Odd Løland.jpg
MYE ARBEID: Odd Løland spar om jorden foran en gravstein.
– Vi fjerner ugress og spar om jorden ved de gravene vi har avtale om stell og utplanting. Dessuten fyller vi på med ny jord, forteller Odd Løland.
Han begynte før påske i sin 10. sesong som sesongarbeider for Akasia på byens gravplasser. Det å være ute i friluft og gjøre gravplassene vakre, verdsetter han. Tirsdag var han sammen med syv andre gartnere på gravplassen ved Storetveit kirke. Gravplassene hører til byens parker og det er alltid mye å gjøre der om våren.
Alle påskeliljene gjør det ekstra vakkert på gravplassen ved Storetveit kirke nå. Gartnerne hadde problemer med å plante de ut før påske på grunn av tele i jorden, men nå er telen borte.

Påske2.jpg
VAKKERT: Alle påskeliljene preger gravplassen ved Storetveit kirke for tiden.
 

Hurra for Landås åpne barnehage!
Kaker, hatter, snorklipping og jubel preger Landås åpne barnehage om dagen. Barnehagen fyller fem år og har nettopp fått bedre lokaler å boltre seg i.
– Mellom 20 og 30 barn kommer sammen med en av sine foreldre til åpen barnehage om formiddagen på mandager. De yngste barna er oppe. De eldste får boltre seg nede. Vi gleder oss alle over nyoppussete lokaler, sier Anne Stiegler, pedagogisk leder for barnehagen.
Bergen kirkelige fellesråd har bevilget penger og håndverkere fra Akasia har gjort jobben. Interiørarkitekt Siri Øijorden Haugan har vært prosjektleder for oppussingen og får ros for fantasifull bruk av farger og anskaffelse av en båt å boltre seg i. Her er nytt gulvbelegg og lyse farger på veggene.

Landås barn.jpg 

SNORKLIPPING: Styrer for Landås åpen barnehage, Jan Frode Sandvik, markerte at de nye lokalene kan tas i bruk.
– Vi har ungene i fokus og tenker på hvordan vi kan gi de både de og foreldrene gode øyeblikk på travle dager. En åpen barnehage er et pustehull der de kan gjøre noe kjekt sammen. Vi synger, tar en kopp kaffe og formidler gode verdier, sier Anne Stiegler.
– Vi gleder oss til hver mandag. Det er helt strålende å komme hit, veldig avslappende både for foreldre og barn, sier Ida Tandberg, mor til Ingrid.
Hilde Trætteberg Serkland leder sangstunden med klokskap.
– Jeg bruker en blanding av tradisjonelle sanger og nye sanger. «Ingen er så fin som deg» er for eksempel en av de fine sangene vi benytter. Rytmer og klanger er magiske. Vi hjelper også barna til å sanse seg selv og hverandre. De får også lytte til velsignelsen mens de blåser såpebobler, forteller Hilde Trætteberg Serkland.
Mandag ettermiddag samles mellom 80 og 100 barn og voksne i kirkens lokaler til middag og korøvelse. Kirken er i større grad et samlingspunkt i miljøet på Landås.
Landås barn2.jpg
GLEDE: Den nye båten ble ikke stående ubrukt.

Påskeliljene kommer
Påsken kommer så tidlig i år at det har vært krevende å plante ut påskeliljer på byens gravplasser. Gartnerne i Akasia gjør alt de kan for å få det til.
– Frost i bakken har gjort det vanskeligere enn vanlig å plante ut påskeliljene. Enkelte steder måtte vi i første omgang bare nøye oss med å sette ned merkepinner der påskeliljene skulle stå, forteller gartner Solveig Jensen.
Sammen med de andre gartnerne har hun de siste ukene hengt i på Møllendal gravplass. Hun tror de skal klare å plante ut alle påskeliljene før påske.

PåskelM.jpg
I FARTEN: Gartner Solveig Jensen står på for å få alle påskeliljene i jorden.

Stabil bruk av kremasjon
71 prosent av de avdøde ble kremert i Bergen i fjor. Året før var tallet 72 prosent.
– Tallene viser at det nå er svært stabil bruk av kremasjon i Bergen. Det spennende nå, er å se utviklingen videre. Vi har ikke hatt to så høye tall etter hverandre før, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.
Hun følger utviklingen nøye fra år til år fordi hun må sikre seg at det i årene fremover er nok graver i Bergen.
Ser vi på tallene for de siste 17 år, varierer kremasjonsprosenten fra 61 til 72 prosent. Men bare fire år har tallet vært på 70 prosent eller høyere.
– Vi ser at prosenttallet er litt lavere i år med mange dødsfall, men heller ikke vi har noen naturlig forklaring på variasjonen, sier Inghild Hareide Hansen.
Bergen var en av de første byene i Norge som fikk krematorium. Kremasjon er og har alltid vært gratis for byens innbyggere. Det er noe av årsaken til at mange i Bergen velger kremasjon. Ellers i landet er det bare Oslo, Bærum, Drammen og Kristiansund som har høyere kremasjonsprosent enn Bergen.
– Kristiansund har så lite areal å gravlegge avdøde i og fikk krematorium veldig tidlig. Det er noe av årsaken til at 79 prosent kremeres der, opplyser Inghild Hareide Hansen.
Mange velger også kistegrav i Bergen. Dersom den ene ektefellen dør 25 år før den andre, er det mulig å bli gravlagt i samme grav. Hvis ikke, må familien velge kremasjon for den andre.
– Det er mulig å sette ned åtte urner i en kistegrav. Dermed kan en familie få en felles grav å gå til og ikke ha høyere utgifter til blomster og vedlikehold enn en enkeltgrav, sier Inghild Hareide Hansen.

Arve krem8.jpg
KREMASJON: Arve Myksvoll, leder for fagenheten Møllendal kapell og krematorium, setter en ny urne på plass i hyllene på Møllendal der de blir oppbevart til de blir overlevert til familien.
 
 

Lysere vegger i Fana
Den store salen i Fana menighetssenter har ikke lenger mørke, brune vegger. Nå er de nymalt og langt lysere.
– Vi lyser opp tilværelsen for folk. Det setter mange pris på, sier maler Gunnar Andersen i Akasia.

Maler Gunnar.jpg
NYMALT: Dette er arbeid vi trives med, sier Gunnar Andersen.

Han og Johnny Bjarnoll står i stillasene i den store salen i Fana menighetssenter og er alt i gang med andre strøk. Furupanelet er blitt mørkt med årene. De to malerne smører på akrylmaling med en lys grånyanse og forvandler rommet. Bare taket beholder den mørke farger. De jobber effektivt og får arbeidet unna.
– Vi trives godt. Dette er kjekt vinterarbeid. Vi er godt fornøyd med samarbeidet med menigheten. Rommet er stengt av slik at vi kan gjøre jobben vår, sier de to malerne.
Interiørarkitekt Siri Øijord Haugan leder oppussingen. Hun vurderer også å legge teppefliser på gulvet for å få bedre akustikk i rommet.
Maler Bjarne.jpg
LYSERE: Johnny Bjarnoll smører på en lys grånyanse.
 

Et vårtegn
De første sesongarbeiderne er på plass på Solheim og Møllendal gravplasser. Det er et sikkert vårtegn.
– Vi er glad i utearbeid. Å arbeide på en gravplass er faktisk svært kjekt. Vi prøver å gjøre det vakkert her, sier Astrid Bruntveit og Yvonne Løeng.
De to avsluttet fjorårets sesong i desember. Denne uken var de på plass igjen på Solheim gravplass for å begynne med alt som skal gjøres. De jobber sammen med Trygge Brakstad, en av Akasias faste gartnere.

Gartner Solheim.jpg
VÅRTEGN: Trygge Brakstad, til høyre, Astrid Bruntveit og Yvonne Løeng er i gang med å ta bort granbar.
Fjerner granbar
De begynner med å ta av vinterdekket. Det vil si alt granbaret som er lagt over for å beskytte jord og planter. Dessuten fjerner de vinterens kranser og lykter. Alt gjøres for å klargjøre gravene Akasia har stellavtale med. Når det er blitt litt mildere i været, skal påskeliljene i jorden.
– Fire sesongarbeidere er på plass, den femte kommer mandag. 4. april får vi tre til. Vi har lav fast bemanning og sesongarbeiderne er viktige, opplyser Else Løken Gjemdal, fagleder for gartnerne i Akasia Eiendomsforvaltning.
Påsken kommer særlig tidlig i år. Det gir gartnerne en ekstra utfordring. 2000 graver skal ha påskeliljer de to ukene før påske. I påskeuken begynner arbeidet med å spa om og fylle på jord i bedene foran ytterligere 6000 graver. Da trenges det mange hender. 18. april begynner utplantingen av stemorsblomstene. De skal være i jorden før 17. mai.
​​
Utfordringer
– Været er ustabilt. Hvilke utfordringer gir det dere?
– Arbeidet med å fjerne granbar og kranser blir straks tyngre. Stemorsblomstene kan tåle noen få minusgrader, men kaldere bør de ikke ha det. Vann, sol og kulde er utfordringer. Får vi lang periode med sterk sol og vind, tørker plantene ut. For mye vann er heller ikke godt, sier Else Løken Gjemdal.
 

Nye farger i Landås
En trapp i regnbuens farger er ganske uvanlig, men det har Landås kirke fått.
– Farger skaper glede. Det å bruke alle regnbuens farger i trappen ned til barnas lokaler, passer jo utmerket, sier interiørarkitekt Siri Øijord Haugan i Akasia.

Landås4.jpg 

NYMALT: En trapp i regnbuens farger vekker oppsikt. FOTO: Siri Øijord Haugan


Hun har vært prosjektleder for oppussingen av kjellerlokalene og får mye skryt for sitt arbeid. Gulvet har fått et parti blått belegg og et parti grønt for å illustrere både gress og sjø. De gamle panelovnene er skiftet ut med varmepumpe.
– Åpen barnehage har fått langt bedre lokaler å være i. Med figurer på veggene og leker i rommet skal dette bli et veldig tjenlig lokale. Vi er svært fornøyd med arbeidet, sier Jan Frode Sandvik, styrer for Åpen barnehage.
Gunnar Andersen og Johnny Bjarnoll har utført malearbeidet.
Landås2.jpg
NYTT GULV: Også gulvet er tilpasset barna.

Landås3.jpg
FØR: Slik så det ut før.
 

Har tatt 3000 foto i kirkene
Olav Korsvold og Ivar Bakke har de siste ukene vandret fra kirke til kirke i Bergen for å ta bilde av og registrere alt inventaret i kirken.
– Vi begynte i Domkirken. Arbeidet er interessant fordi vi kartlegger alle små og store skatter i kirkene. Domkirken er en av byens eldste kirker. Her var det mye å registrere, forteller Olav Korsvold og Ivar Bakke.
De er hentet over fra Akasia til Bergen kirkelige fellesråd for å gjøre denne jobben før de går av med pensjon senere i år. Fotograferingen og registreringen er en del av det nasjonale løftet for å registrere alt kirkeinventar. Kirkerådet og KA, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, har gått sammen om dette nasjonale løftet for å sikre kirken mot tyveri og lette arbeidet med forsikringsoppgjøret hvis det skulle oppstå brann i en kirke.

Foto St. J.jpg 

REISTRERING: Olav Korsvold (til høyre) og Ivar Bakke i St. Jakob.

De to karene begynner med å ta oversiktsbilder og går videre til kunstverk i kirkene før de fotograferer kirkesølv og annet inventar.
– Det er langt mer å ta bilde av i de gamle enn i de nye kirkene. Det er jo også helt naturlig. Her er en større historisk arv i de gamle kirkene, sier Olav Korsvold og Ivar Bakke.
De bemerker at de har møtt stor velvilje og hjelpsomhet på sine runde. Mange har kunnskap om detaljer og deler den gjerne. 16 kirker har de vært innom til nå og innrømmer at arbeidet har vært mer omfattende enn de hadde tenkt på forhånd.

Bedre i Nykirken
Prestesakristiet i Nykirken er pusset opp og betydelig forbedret de siste ukene.
– Vi skulle male sakristiet og la merke til at det virket rotete med åpne bokhyller og ulike skap. Nå har vi fått en helhetlig farge på skap og møbler. Dermed blir alt langt vakrere og det blir lettere å holde orden i fremtiden, sier interiørarkitekt Siri Øijord Haugan i Akasia.
Hun har vært prosjektleder for arbeidet og har vært opptatt av å se etter kreative løsninger. Ved hjelp av enkle, men stilrene møbler har hun funnet noe alle er godt fornøyd med og som også er pent. Veggene ble dessuten malt i samme farge som skapene.
Gunnar Andersen og Johnny Bjarnoll har malt sakristiet. Raymond Skauge har montert kjøkken og skap, mens Ove Larsen har tatt hånd om rørleggerarbeidet.

Nye skap.jpg
NÅ: Sakristiet ser langt mer harmonisk ut nå.

Nytt kjøkken.jpg
LØSNINGSORIENTERT: Rørleggeren fant plass til en bitteliten oppvaskmaskin.

Prestesakristi (1).jpg
FØR: Slett ikke vakkert.
 

Sparer penger og miljøet
Ved mer aktiv styring av kremasjonsprosessen ble 150.000 kroner spart ved Møllendal krematorium i fjor. I tillegg kommer en betydelig miljøgevinst.
– Moderne ovner og bedre teknologi har hjulpet oss. Dessuten er vi hele tiden opptatt av hva vi kan forbedre, sier krematør Jalal Saleem.
Sammen med Benny Heggheim og Heine Solstrand har han hånd om all kremeringen på Møllendal. Lokalene er lyse og ryddige. De tre karene har en pietet i det de gjør.

Brenner bedre.jpg
BEDRE: Krematørene Jalal Saleem, Benny Heggheim og Heine Solstrand ved en av ovnene.

I fjor kremerte de 1797 avdøde. Før klarte de åtte kremeringer pr dag. Nå klarer de ti. De styrer lufttilførselen i prosessen bedre enn før og har klart å redusere bruken av olje fra 50 til 35 liter ved hver kremering. Slikt blir det penger av i lengden.
– Myndighetene har de siste tiårene stilt strengere krav til utslipp. En ombygd og mer moderne krematorium har hjulpet oss. Vi har fått nye filter og arbeider i dag langt mer miljøvennlig, forteller de tre krematørene.
Heine Solstrand forklarer hvordan de to ovnene styres fra dag til dag. Under forbrenningen kan temperaturen være fra 700 til 1200 grader. Primærluften kan styres manuelt hvis de ønsker det. Bevissthet om muligheter til forbedring gjør også arbeidet med interessant.
– Lærende, nyskapende, åpen og ansvarlig er sentrale verdier i Akasia. Vi tar verdiene på alvor og er stolte over at vi både sparer penger og har en miljøgevinst ved en mer effektiv måte å arbeide på, sier Arve Myksvoll, leder for fagenheten Møllendal kapell og krematorium.
Det er verd å minne om at det første krematorium i Norge ble åpnet på Møllendal i 1907. Det var tegnet av arkitekt Schak Bull. Den syvende personen som ble kremert, var Edvard Grieg. Hans urne står i dag på Troldhaugen.
 
 

Nye kontor ved Olsvik kirke
Kontorbygget ved Olsvik kirke utvides i disse dager med fire nye kontor og et nytt møte- og lunsjrom. Bygget er helt dekket inn med tak over seg mens byggearbeidene pågår.
– Det er praktisk at arbeiderne har et tørt og godt arbeidsmiljø i vintermånedene, sier prosjektleder Geir Algrøy i Akasia, som har ansvar for byggeprosjektet.
Han er særlig fornøyd med at de har funnet ut hvem det var som leverte fasadene til det første kontorbygget. Dermed vil det se ut som om tilbygget ble reist samtidig med det nåværende kontorbygget når det står ferdig.

Olsvik ute.jpg
NYBYGG: Byggearbeidet er helt dekket inn.


Takstolene er på plass, men ventilasjonskanalene må legge inn før sutaket kan komme på plass.
Det nye tilbygget er på 90 kvadratmeter. Nye krav til lyd, lys og ventilasjon gjør at de nye kontorene blir bedre enn de gamle. Men de gamle kontorene får nytt ventilasjonsanlegg og er godt tjenlige. De ansatte bruker kontorene i byggeperioden, men må finne seg i litt støy. I det gamle bygget innredes det et HC-toalett og det tilrettelegges bedre for rullestolbrukere.
– Jeg regner med at nybygget står ferdig i slutten av april og at det kan tas i bruk innen 17. mai, sier Geir Algrøy.
 

Begynner på Korskirken
Arbeidet med å sette Korskirken i stand begynte denne måneden. Snart tas også det mest akutte i Domkirken.
– Vi har satt opp stillas ved den søndre gavlveggen på Korskirken og begynner med å fjerne all løs sementpuss. Deler av pussen kunne falle ned og skade forbipasserende. Derfor må vi gjøre noe. Veggen skal tørke ut til etter sommeren. Da begynner vi å legge på ny puss, forteller prosjektleder Øystein Mortensen i Akasia, som leder restaureringen.

Korskirken1.jpg
REPARERER: Arbeidet med å fjerne løs puss er alt begynt.
Akasia vil og foreta grunnundersøkelser rundt kirken denne måneden. Det vil bli foretatt grunnboring og satt ned noen grunnvannsbrønner for å se hvor grunnvannet står. Dessuten vil det bli gravd opp et par steder for å undersøke hvordan kirken er fundamentert og om det er skader på fundamentet.
– Hva skjer med Domkirken?
– Vi vil i første omgang ta bort takstein over en liten mellomgang mellom Domkirkens kor og Skrudhuset. Her er det en akutt lekkasje vi må gjøre noe med. Ved å ta dette raskt, begrenser vi skadene, sier Øystein Mortensen.
Han planlegger også arbeidet med å reparere tårnet i Domkirken. Det blir et hovedprosjekt når restaureringen av Domkirken begynner.
 

Historisk allé
Møllendal gravplass har en historisk lindeallé det er grunn til å merke seg. Opprinnelig strakk den seg fra Stemmeveien til Store Lungegårdvann.
Alléen var i sin tid en av Nord-Europas lengste lindealléer. Den ble plantet av Albert Hendrik Mohn. Han kjøpte en del av Årstad gård og reiste et sommerhus der. Lindealléen plantet han i 1814. Med årene ble Haraldsplass Sykehus reist på eiendommen.
Alléen er særlig synlig utenfor Haraldsplass Diakonale Sykehus der den er bevart ned til huset Regines Minne. Med årene er det reist en del bygg, slik at vi ikke finner alléen igjen før på Møllendal gravplass. Der ser vi den først i veien 40-50 meter ovenfor kapellene. Bortenfor kapellene fortsetter den litt lenger nede på høyde med kapellene. Trærne er godt bevart og kolles jevnlig. Kolling er en spesiell form for trepleie der stammen kuttes for ikke å bli høyere. Trærne får knoller og grenene kuttes inntil knollene.

Alle_Mollendal.jpg
HISTORISK: Lindealléen på Møllendal.
 

Følger kirkene fra døgn til døgn
Få har så god oversikt over hvordan det står til i kirkene i Bergen som byggdrifter Atle Nilsen i Akasia. Nå er han valgt inn i Hordaland Fylkeskommunes Opplæringsnemnd for Byggdrifterfaget.
– Det er stor anerkjennelse av min kompetanse å bli valgt inn i Opplæringsnemnden for Byggdrifterfaget, sier Atle Nilsen.
Han er opprinnelig utdannet tømrer og har arbeidet med drift av bygg siden 1995. Først var han knyttet til Idrettsavdelingen i Bergen kommune. Siden 2011 har han arbeidet i Akasia.

Atle Nilsen.jpg
KONTROLL: Sikringsskapene i kirkene, som her i Skjold kirke, har Atle Nilsen jevnlig tilsyn med.
Tilsyn
Han har i dag tilsyn med Fana, Skjold, Solheim, St. Markus, St. Jakob, Fyllingsdalen og Sælen kirker. I julen hadde han vakt for samtlige kirker i byen 24 timer i døgnet og hadde så mye å gjøre at han ikke har rukket å skrive rapport om alle oppdragene en gang.
Til daglig har han tilsyn med byggene, ser etter at låsene og varmeanleggene fungerer som de skal og bestiller håndverkere om større arbeid med gjøres. Alle de mindre ting som skal fikses, ordner han selv. Han har og brannvernansvar for kirkebyggene.
– Det er veldig variert arbeid å drifte et bygg. Jeg vet aldri hva som møter meg fra dag til dag. Jeg har mine faste runder, men plutselig er det et eller annet som haster her eller der. Denne jobben trives jeg godt i og jeg har gode kolleger, sier Atle Nilsen.
Fagprøver
– Hva skal du gjøre i Opplæringsnemnden?
– 27 kandidater er ferdig med teorien og skal nå opp til fagprøve. Vi i nemnden lager fagprøven og følger de enkelte gjennom prøven. Dette blir en spennende oppgave som jeg ser frem til, sier Atle Nilsen.
 

Nytt strøk på veggene
Når kirkerom og kontorer skal pusses opp, er det ofte malerne Johnny Bjarnoll og Gunnar Andersen i Akasia som gjør siste del av jobben. De sparkler og sørger for ny maling.
– Det er en flott jobb vi har. Vi ser jo stor forskjell før og etter at vi har gjort jobben, sier Johnny Bjarnoll og Gunnar Andersen.
Vi møter dem i tilfluktsrommet i Skjold der de har sørget for et nytt, hvitt strøk på veggene. Når de er ferdig her, skal de videre til Landås og Solheim kirker.
De begynte i Akasia eller det som den gang var Bergen kirkelige fellesråd, i 2008. Med årene er det ganske mange av byens kirker de har vært innom med malerkostene.
– Vi har en flott jobb. Det er noe ekstra å arbeide med kirker. Vi ser at det trenges et strøk her og der. Å holde disse verdifulle bygg i god stand, er viktig, sier Johnny Bjarnoll og Gunnar Andersen.

To malere.jpg
NYMALT: Johnny Bjarnoll og Gunnar Andersen trives med å jobbe i kirkene.
 

Holder kirkene pene
Det skal se rent og pent ut i en kirke. To av de som sørger for det i byens kirker, er Yassine Nettah og Nataila Bernacka.
– Kirkene er spesielle. Det er noe annet å holde det rent og pent i de enn i vanlige kontor. Vi møter dessuten mange vennlige mennesker i kirkene. Det betyr mye for oss, sier Yassine Nettah og Nataila Bernacka.
De er fast ansatte som renholdere i Akasia og gjør en god jobb i kirkene. De er rolige og effektive og vet hva de skal gjøre.
– Vi kjenner kirkene og vet hva som skal gjøres. Da går også arbeidet lettere, sier de to.
De er et godt team. Hun har vært knyttet til Akasia i nærmere fire år, han i tre. Og de har mye å gjøre. Ikke mindre en 13 kirker og to kapeller, samt flere kontor er de innom i løpet av en uke. De har ansvar for renholdet i Fana, Skjold, Solheim, Birkeland, Bønes, Storetveit, Slettebakken, Søreide, St. Jakob, Ytrebygda, Fridalen, Årstad kirker, samt Domkirken. Dessuten har de Solheim og Øvsttun kapell og drifter kontorene i Aasegården og Fana.
– Vi går over gulvene, garderoben og toalettene. Selvsagt er det mye å gjøre, men arbeidet går greit, sier de to.
Han kommer fra Spania og hun fra Polen.
– Jeg liker å arbeide her. Norge er et godt land å bo i om du har familie, sier Yassine Nettah.
– Jeg lærer mye både om språk og kultur og får en fin erfaring i arbeidslivet, sier Natalia Bernacka.
Begge er glad for den stabile  jobben de har i Akasia.

Ordner kirken.jpg
RENGJØRING: Yassine Nettah og Nataila Bernacka gjør det pent i Søreide kirke.
 

Tar tak og tårn på Sandvikskirken
Reparasjon av taket og tårnet på Sandvikskirken blir et av de største rehabiliteringsprosjektene for Bergen kirkelige fellesråd i 2016.
– Vi er på overtid. Alt i 2012 gjorde vi undersøkelser som viste at noe måtte gjøres og at vi måtte gjøre det raskt. Først neste år har vi penger til å gjøre jobben, sier kirkebyggsjef Arne Tveit.
Anbudspapirene går ut rett over nyåret. Mur- og tømrerarbeid kan egne fagfolk i Akasia ta seg av. Stillas rundt hele kirken og rehabilitering av kobbertaket må andre ta seg av. Det passer best at arbeidet blir gjort på våren og sommeren.
– Det er synlige skader inne i kirken, men det er lite sannsynlig at vi får gjort noe med det nest år. Vi må først få kirken tett. Da kan vi ta det innvendige i årene som kommer. Kirken trenger og oppgradering av varmeanlegget og rullestolrampe, sier Arne Tveit.

Sandvikskirken kvadratisk.jpg
UTBEDRES: I løpet av året reises det stillas rundt hele kirken.

Flere prosjekter i 2016
Bergen kirkelige fellesråd har en rekke prosjekter i 2016. Her er noen av de største.
Birkeland skal få nytt tilbygg til kirken. Planene er godkjent i menighetsrådet og Bergen kirkelige fellesråd. Nå skal de videre til biskopen og enkelte andre instanser. Bygget er beregnet til 32 millioner kroner.
– Vi håper at vi kan begynne arbeidet i 2016. Menigheten finansierer selv 25 prosent av bygget, blant annet ungdomsavdelingen, opplyser Arne Tveit.
Arbeidet med å føre opp et nytt kontorbygg ved Olsvik kirke er godt i gang. Resten tas neste år. Planen er at det skal stå ferdig i 2. kvartal 2016. Det nye bygget er beregnet å koste 3,5 millioner kroner. Endringer inne i kirken vil også skje i løpet av prosjektperioden.
Når det gjelder arbeidet med Sædalen kirke, skal reguleringsplanen for området først behandles politisk. Når alt er klart, legges det opp til en arkitektkonkurranse. Før arkitektkonkurransen må vi definere alle de ulike bruksområdene for kirken, inkludert hvor mange kirken skal romme. Den skal også på mange måter fungere som et samfunnshus. Energiløsninger og om det skal være vanlig orgel i kirken må også avklares før arkitektkonkurransen utlyses.
– Kirken har flere fond til disposisjon neste år. Hva slags fond er dette?
– Vi bruker ikke opp i år alle pengene som er bevilget til Olsvik kirke. De settes da inn på et fond som vi bruker av neste år. Rentekompensasjon og midler satt av til rehabilitering av domkirken er andre fond. Det tar tid å komme i gang fordi alt skal godkjennes av Riksantikvaren, opplyser Arne Tveit.
Et nytt orgel skal på plass i Laskevåg kirke i løpet av 2016. Det vil koste 4 millioner kroner og menigheten betaler halvparten. Det er planlagt siden 2012 og blir litt dyrere på grunn av kronekursen. Fornyelsen medfører også at orgelgalleriet må bygges litt om.

Olsvik kirke, vinter web.jpg
NYBYGG: Olsvik kirke får nytt kontorbygg.